Søstermarihand (Dactylorhiza sambucina) er en orkidé i marihandfamilien. Denne har greid å «lure seg unna» meg all den tid jeg har forsøkt å lese meg opp og lære om orkidéer som vokser her i Norge. Sannheten er at det er bare et par dager siden jeg fant ut at denne orkidéen eksisterer. Det er veldig rart, for denne skiller seg ut som en særegen orkide idet den forekommer i to fargevarianter: gul og rød.
I Norge finnes imidlertid bare den gule formen. og ikke nok med det, det er den eneste orkidéen vår som er gul. Finner du en marihandblomst med gule blomster i norsk natur, er det en Søstermarihand. Ingen andre norske eller nordiske marihandarter har gule blomster, og det er heller ingen andre norske orkideer med klare gule blomster. At man kun finner planter med gule blomster i Norge er et mysterium, for Søstermarihand andre steder i verden har omtrent like mange planter med gule og (lilla)-røde blomster i bestandene sine. Ingen vet ennå hvorfor bare den gule arten vokser i Norge.
Der begge fargevariantene vokser sammen finnes også mellomformer som ligner mest på den røde. Men altså ikke, merkelig nok, i Norge.
Søstermarihand kan bli rundt 20–30 centimeter høy. Knollene er tykke og brede med mye kortere fliker enn hos de andre norske artene av slekten. Bladene er friskgrønne, omvendt lansettformede, butte og uflekkete. De største bladene er nederst på stilken, men de øverste er ikke skjedeformede, som hos Orchis. Blomsterstanden er en kort, kompakt pigg. Dekkbladene er tynne og membranformede som hos Orchis og i motsetning til de hos de andre artene i Dactylorhiza. De har små, men ganske høye og klare, runde til spisse tenner. I Norge er kronbladene gule med røde prikker, mens planter med purpurrøde kronblad ofte er like vanlige som gule i alle andre land. Men som skrevet, det finnes ikke røde utgaver av arten her i Norge, og det er et uforklart fenomen.
Søstermarihand kan opptre i store bestander på flere hundre planter. De lysegule blomstene har røde prikker på underleppa, og planten får 4–5 grønne og brede blader ved basis.
Planten finnes i et geografisk lite område vest på Østlandet, som strekker seg fra Arendal i sør til Sigdal i nord og fra Tokke i vest til Øvre Eiker og Lardal i øst, med en nyoppdaget isolert forekomst på Hvaler. Søstermarihand finnes altså i fylkene Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold og Østfold, og den er fylkesblomst i Telemark. I Norden vokser arten hovedsakelig lengst sør og sørøst i Sverige, på Ålandsøyene og like langt inn i det sørvestlige Finland. Den globale utbredelsen omfatter store deler av Europa, men ikke så langt vest, og den strekker seg østover til Kaukasus og fjellene sør for Det Kaspiske hav.
Søstermarihand er trolig den arten i marihandslekta (Dactylorhiza) som er mest knyttet til gammeldags drevet kulturmark. Den er avhengig av ugjødsla slåtteenger og beitemarker (men finnes også ofte i steinhyller og i steinflater). Med dagens jordbruk har det dessverre færre og færre av denne orkidéen, og Søstermarihand er derfor totalfreda i Norge og står på Norsk rødliste for arter (2021) som sårbar (VU).
Det er ingen andre norske orkidéer som kan bli forvekslet med den gulblomstrende arten Søstermarihand. Det er den eneste gule orkidéen i Norge. I andre land er den også rød. Om dere skulle finne en rød utgave i Norge, ring meg!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
