Såpeurt (Saponaria officinalis) er viltvoksende i Europa og Asia. Den ble oppdaget i Oslo i 1863. Den er innført til landet og vokser vilt på Østlandet. Den kom trolig til Norge med munkene, og ble dyrket i klosterhagene. Siden arten sprer seg som ugras, er det kun kultivarer med fylte blomster som er i handelen.
Såpeurt er en 60 – 80 cm høy, putedannende, staude med ugreinete stengler og som sprer seg raskt ved hjelp av tykke, underjordiske utløpere. Motsatte, spisst ovale blad med tre parallelle nerver. Blomstens beger er rørformet med fem kronblad. Blomsten har en behagelig duft. I dag dyrkes ofte kultivarer med fylte hvite og røde blomster. Den rosa er mest vanlig.
Vanlig såpeurt er en nøysom og villig plante som trives best på de fleste veldrenerte jordarter en solrik vokseplass. Ingen gjødsling er nødvendig. Egner seg til villflor og i rabatter. Siden planten sprer seg mer enn villig, må den passes på slik at den ikke erobrer vokseplassen for naboplanter. Anbefalt planteavstand: 25 cm. Oppstøtting kan i noen bli nødvendig.
Saponaria er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Med andre ord finnes det ikke rapporteringer om helseproblemer ved dyrking av såpeurt.
I middelalderen ble såpeurten brukt mot syfilis og til å stilne øresus og lindre smerter i brystet. Rotstokkene av 2-3 år gamle planter av såpeurt brukes medisinsk. Saponinene i rotstokkene virker mildt irriterende på åndedretts- og fordøyelsessystemet, og gjør at te laget av urten har slimløsende, urindrivende, svettedrivende og avførende egenskaper. I urtemedisinen har man brukt et avkok av såpeurt som et slimløsende middel ved hoste, bronkitt og betennelser i de øvre luftveiene. Irritasjonen som urten forårsaker i slimhinnene i fordøyelseskanalen, stimulerer på en reflektorisk måte væskesekresjonen i bronkiene. Siden urten også stimulerer produksjonen og utskillingen av galle fra lever og galleblære, har såpeurt også vært brukt ved forstoppelse og problemer knyttet til gallen.
Urten har i tillegg vært brukt mot revmatiske smerter. Men siden saponinene i såpeurt er giftige og kan føre til irritasjon av fordøyelsessystemet og hemolyse (oppløsning av røde blodlegemer) hvis de tas opp i blodet, brukes urten i våre dager sjelden innvortes.
Utvortes kan et avkok av fint oppskårne rotstokker, eller et ekstrakt laget av de friske overjordiske delene av plantene, brukes som vaskevann eller tilsetning til badevannet ved ulike hudplager, som kløe, skabb, psoriasis, eksem, byller og akner, og som munnskyllevann ved soppinfeksjoner i munnen.
Det norske navnet såpeurt, det engelske soap-wort, det tyske Seifenkraut og det vitenskapelige slektsnavnet Saponaria viser alle at denne planten har vært brukt som vaskemiddel. Hvis man lar tørket og knust rotstokk (eller blad) koke en halv times tid i vann, får man en skummende, såpelignende oppløsning som kan brukes til vask. Det er saponinene i urten som gjør at vannets overflatespenning senkes og det dannes skum. På grunn av den mildt rengjørende virkningen, har såpeurt helt fram til nyere tid vært anvendt som vaskemiddel på museer til rengjøring av skjøre og ømfintlige tekstiler som ikke tåler sterke kjemiske vaskemidler.
Såpeurt kan formeres med deling eller med frø. Kultivarer må deles, da de ikke setter frø. Det er som nevnt mange sorter Saponaria/Såpeurt. Til eksempel Saponaria officinalis ‘Alba Plena’ som er en sort med hvite, fylte blomster. Saponaria officinalis ‘Rubra Plena’ er en sort med røde, fylte blomster.
Saponaria officinalis tilrås plantet til klimasone H5-7, etter sort. Vanlig såpeurt er lys rosa, enkle, 3 cm brede blomster i toppstilte knipper fra juli til september.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
denne må lagres og pugges.. interessant 👍
😜🐰👍🏾