Reinrose (Dryas octopetala) er en fjellplante som vokser på løs, kalkrik grunn. Planten har vært brukt som medisin i flere samfunn, og har gitt navn til dryas-perioden. Den tilhører til rosefamilien og bladene er bukttaggede og ligner på små eikeblad.

Årsaken til at Reinrose ble planten å skrive om i dag er at en fast leser av bloggen gjennom en rekke år, nå er på Svalbard, og han har sendt meg en del bilder derfra av diverse små planter der, og akkurat denne synes jeg er så yndig og fin.

Reinrose er en liten busk. Den har nærmest krypende stengel og vokser svært sakte. Jeg har lært nå at det kan gå opptil 10 år fra Reinrose starter å vokse til den blomstrer. Det er en stund, haha..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Bladene er tykke og læraktige med en mørkgrønn overside. Undersiden er hvit og hårete. De hvite blomstene sitter på 3–5 cm lange stilker. De roterer 360 grader, slik at de hele døgnet vender mot solen. Den har til vanlig åtte kronblad, men det kan og være flere. I Finnmark vokser det en variant med små, nesten gule kronblad.

Reinrose blir som oftest pollinert av insekter, men selvpollinering kan også forekomme. Etter avblomstring vokser stilken. Det utvikler seg da mange nøttefrukter. Griffelen faller ikke av, slik den gjør på de fleste andre planter. I stedet vokser griffelen til et stort fjørlignende spredningsorgan som lett lar seg føre med vinden.

Reinrose vokser i alle norske fjellstrøk. Høyeste funn er 2275 meter over havet i Jotunheimen. I Nord-Norge og på Svalbard vokser reinrose helt ned i strandkanten. Det finnes også spredte lavlandsforekomster i Sør-Norge, blant annet ved Langesund i Telemark.

Reinrose tilhører et artskompleks som er nesten sirkumpolart utbredt i nordlige strøk utenom Nord-Amerika øst for Mackenzie. Det er å forstå slik at den kun vokser i Europa og Nord-Sibir. Nærstående arter finnes i resten av Sibir, Øst-Asia og i vestlige Nord-Amerika, der de vokser langt sørover i Rocky Mountains.

Reinrose vokser som fjellplante i Alpene, Appenninene, Karpatene, på Balkan og i Kaukasus. I Storbritannia vokser den i Wales og i Nord-England. I det skotske høylandet er den vanlig. Den finnes også på Island, Færøyene, Novaja Semlja, Severnaja Zemlja og Øst-Grønland. På resten av Grønland er hybrider mellom reinrose og slektningen ‘Dryas integrifolia’ vanlige.

Siden reinrose er en lav busk som ofte lager teppe langs bakken, er den med på å gi liv og varme til andre planter som ellers ikke kunne vokse på så krevende steder. Den er sterk og livskraftig og kan derfor konkurrere ut andre arter.

Omkring røttene til reinrose kan det vokse mykorrhiza, et nettverk av sopptråder. Soppen trenger inn mellom rotcellene og hjelper til med forsyning av nitrogen og vann. Her blir det høy konsentrasjon av salt, og det kan gjøre at planten kan ta opp vann selv fra frossen jord.

Da isen trakk seg tilbake etter siste istid, var reinrose en av de første plantene som koloniserte de avsmelta steppelandskapene. Etter som klimaet og næringsgrunnlag ble bedre, ble reinrose, til likhet med andre planter i dette plantesamfunnet, noe fortrengt av mer kravstore arter.

Samene og islenderne har tradisjonelt brukt Reinrose som medisin mot flere sykdommer. Den heter seg å være generelt styrkende, blodrensende og god mot diaré. Vanligste bruksmåten var te av knuste blad. Mot snue ble et pulver av tørket og knuste blad av Reinrose og smørblomst snust inn i nesa, haha..

Mot alvorlig hoste ble Reinrose lagt på bålet, og røyken innhalert av den syke. Saften av friske blad ble brukt mot vorter. Lengre sør i Europa har Reinrose blitt brukt mot betennelse i munn og hals. Planten inneholder garvestoff og flere viktige mineraler, som kalsium og kiselsyre. Kiselsyre er med på å styrke slimhinnene og gi motstandskraft mot betennelse. Garvesyra er virksom mot diaré og slimhinnesår. Det har også vist seg at Reinrose virker appetittvekkende og stimulerer fordøyelsen.

Videre er planten blitt brukt til farging av garn, det blir gule og brune nyanser av Reinrosen. Reinroser blir av flere gjerne plantet i hager, særlig i steinbed, men vær obs, hovdyr synes planten er god som snacks.

Det originale navnet, Dryas, har den fått etter dryadene, små skognymfer som etter gresk mytologi bodde i eiketre. Octopetala kommer av octo, «åtte», og petala, «kronblad».

Reinrose ble utnevnt til fylkesblomst for Sør-Trøndelag i 1989 og for Trøndelag i 2020. Den er Islands nasjonalblomst. Den blomstrer tidlig, gjerne i mai til juni, og utfra at jeg har fått tilsendt bilder av denne fra Svalbard nylig, så blomstrer den litt senere eller lengre der og på Island.

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#reinrose #svalbard #island #norge #bunnysblomster #bunnytrash #bunny