Den siste tiden her på blogg har vært lærerik iht min tilstedeværelse på plattformen. Jeg har siden sommeren 2020 vært klar over at det finnes andre bloggere som helst ser at jeg legger ned bloggen og takker for meg. Dette ble intensivert veldig i fjor sommer og jeg måtte ta noen ukers pause. Brukte tiden godt både til terapi og selvterapi. Nå denne våren har det eskalert ytterligere, noen skriver at de ønsker jeg skal ta ferie, andre har postet innlegg der det er «meg» og «dem». «De» leiker sammen og jeg er utenfor. Én leder an, andre følger. Samtidig ble det litt vel mye dårlige dikt og innlegg om min bortgang, min grav, ytringer om at jeg skal springskalles og sparkes i hjel til jeg slutter sprelle.

Jeg tenker det er på tide å ta ferie igjen. Ikke fra å skrive blogg. Det gjør jeg når jeg føler for. Men heller bare bli flinkere til å ikke engasjere meg i et «samfunn» hvor det er slik som jeg føler det er. Forsøke å bli litt mer som den bloggeren jeg var før den forsommeren 2020 hvor jeg skrev mine innlegg, postet dem og logget ut av plattformen. Så kan andre bloggere bare mene hva den vil om mine innlegg, og ønske meg vekk så mye dem bare orker.

Fremover nå kan det hende det blir litt færre innlegg fra meg. Det har vært episoder hvor jeg har kaldsvettet over hvor fort tiden går, og jeg har reflektert litt over dette. Altså fram til jeg var cirka 20 år, deromkring, syntes jeg at jeg fikk veldig mye ut av tid. På en måte ville jeg at tiden skulle gå fortere, raskere, slik at jeg ble «voksen» og kunne bestemme alt selv. Pakke sakene mine, reise vekk, flytte på meg.

Så kom den tiden, og derfra har tiden bare gått fortere og fortere. Og jeg har mange ganger ønsket at nå må tiden roe seg ned, ikke gå så fort. Slow down! Etter passerte 30 år så tok tiden springfart, og det føles som om det var i går jeg var 30. Hvor ble tiden av? Hvorfor går tiden så fort? En kan fundere litt på dette, så kommer logikken.

Det er det mentale inntrykket som endres når vi blir eldre. Følelsen av at tiden går raskere som voksen har definitivt sammenheng med at vi ikke har like mange minnerike opplevelser etterhvert med årene. Gjentagelsene blir flere, og de helt nye opplevelsene kommer stadig sjeldnere. Alt man tok inn når man var yngre var nytt, derfor ble det masse opplevelser som gjorde at tiden hadde mer innhold og opplevdes lengre.

Fra man ble født til man var 15 år var 100 prosent av ens levetid. Fra man er 15 til 30 år er 50 prosent av tiden man har levd. Når tiden fra 30 år til 45 år har gått, så er det 33 prosent av tiden en har levd. Så da gjør det mentale inntrykket at tiden oppleves som den går 3 ganger raskere?!

Vel, nå er det sommertid, så deilig i været, blomstring på gang. Det er mer fremkommelig. Da er det tid for å utnytte tiden. Komme seg ut og få masse minnerike helt nye opplevelser og dermed «utvide» tiden, forlenge den. Jeg tenker det er på tide.

Man er ikke 12 år lengre. Tid er ikke hva det finnes mer enn nok av. Skal ikke ta tiden for gitt. Så med det sagt, fremover nå er det ferie som gjelder for meg, fremfor å kaste bort tid på å til stadighet lese innlegg om hvor lite ønsket man er. Folk som ikke kjenner en som kommer med ønsker om at en skal forsvinne er ikke verdt denne tiden. Ikke verdt min tid. Har kastet bort for mye tid på denslags allerede. Snart skal jeg til skogs å grave fram kiste, så skal jeg reise og kose meg sammen med folk som kjenner meg, og derfor vil ha meg sammen med dem, fordi jeg er meg.

Takk for at dere leste – ha en fin søndagskveld! 🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#yisrael #israel #bunnytrash #bunny