Kongeprotea.

Kongeprotea (protea cynaroides) er nasjonalblomsten i Sør-Afrika, vakker som den er med den største blomsten av alle Protea og derfor kronet til konge, til en monark over alle i sin art, familie og slekt. Kongeprotea tilhører den enorme familien Proteaceae som omfatter rundt 80 slekter med rundt 1600 arter. Den vokser spredt over den sørlige halvkule, fra Sør-Afrika, over til Australia, til Sør-Amerika, og noen arter finnes også i ekvatorial-Afrika, India, Sør-Asia og Oseania.

Kongeprotea er videre plassert innenfor underfamilien Proteoideae, som hovedsakelig finnes i Sør-Afrika. Denne underfamilien er definert som de artene som har klyngerøtter og uavstøtende frukter. Proteoideae er videre delt inn i fire stammer: Conospermeae, Petrophileae, Proteae og Leucadendreae. Slekten Protea, og dermed P. cynaroides, er plassert under stammen Proteae.

Navnet stammer fra navnet på den greske guden Proteus, en guddom som var i stand til å veksle mellom mange former. Dette er et passende bilde, siden både familien og slekten er kjent for sin forbløffende variasjon og mangfold av blomster og blader.

Kongeprotea har flere fargeformer, i dag finnes det 81 anerkjente hagesorter. I noen varianter er den rosa blomsten og røde kantene på bladene erstattet av en kremgul farge. Denne uvanlige blomsten har lever uvanlig lenge i vaser som snittblomst i blomsteroppsatser, og er derfor utmerket som snittblomst og/eller tørket blomst.

Kongeprotea er en treaktig busk med tykke stengler og store mørkegrønne, blanke blader. De fleste kongeproteaer er én meter høye når de er modne, men kan variere avhengig av lokalitet og habitat fra 0,35 til 2 meter i høyden. «Blomsten» (12-30 cm) er faktisk sammensatte blomsterhoder (kalt en blomsterstand) med en samling av blomster i midten, omgitt av store fargerike dekkblader, fra cirka 120 til 300 millimeter i diameter.

Store, kraftige planter produserer seks til ti blomsterhoder på en sesong, selv om noen eksepsjonelle planter kan produsere opptil førti blomsterhoder på en plante. Fargen på dekkbladene varierer fra en kremhvit til en dyp crimson, men de myke blekrosa dekkbladene med en sølvaktig glans er de mest verdsatte.

Kongeprotea vokser i et tøft miljø med tørre, varme somre og våte, kalde vintre. Flere tilpasninger inkluderer tøffe, læraktige blader, som bidrar til å forhindre overdreven tap av fuktighet, og en stor pælerot som trenger dypt ned i jorden for å nå underjordisk fuktighet. Som de fleste andre i sin slekt har Kongeprotea proteoide røtter, det vil si røtter med tette klynger av korte laterale rotblader som danner en matte i jorda like under bladstrøet. Disse forbedrer oppløseliggjøringen av næringsstoffer, og tillater dermed næringsopptak i jordsmonnet med lavt næringsinnhold og fosformangel i dens opprinnelige fynbos-habitat.

Blomstene til Kongeprotea mates av en rekke fuglearter, inkludert Fynbossolfugl (Anthobaphes violacea), Kappsolfugl (Cinnyris chalybeus), Malakittsolfugl (Nectarinia famosa) og Kappsukkerfugl (Promerops cafer). For å nå nektaren må fuglen dytte nebbet inn i blomsterstanden. Når den gjør det, blir nebbet og ansiktet børstet med pollen, og muliggjør dermed mulig pollinering.

Sammen med fugler tiltrekkes en rekke insekter til blomsterhodet, som bier og ulike billearter.

Kongeprotea er tilpasset et miljø der buskbranner er avgjørende for reproduksjon og regenerering. Brann utløser frigjøring av frø hos de fleste Protea-arter, mens Kongeprotea er en «resprouter» som skyter opp nye stengler fra knopper i sin tykke underjordiske stilk etter en brann.

Link: «How to grow —> hvordan dyrke Kongeprotea».

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#kongeprotea #protea #planter #blomster #bunnysblomster #bunnytrash #bunny

2 kommentarer

    1. Ein slik satte me i eitt bed i fjor 😊.
      Ei kul plante, der blomane stod gjennom heile somaren, til longt ut på hausten.
      Nå gjenstår det å sjå om den har overlevd vinteren 🤔. Førebels ser det dårleg ut.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg