Å få den beskjeden, at en har fått kreft, det må være noe av det mest skremmende, noe av det mest vanskelige å ta innover seg her i livet.

Det å ta det innover seg selv, at en har fått kreft, akseptere og finne ut av veien videre med alt det måtte innebære. Det unner jeg ikke noen.

I går slo en slik overskrift meg midt i trynet: «Jeg har fått kreft». Jeg ble som slått i magen, mistet pusten. Jeg orket ikke klikke inn på innlegget, ville ikke lese da, og kommer nok ikke til å lese det etterhvert heller. Jeg kjenner ikke vedkommende, men jeg sympatiserer, jeg har sett kreft spise opp mennesker, jeg har sittet ved sengekanten og sett kreften fortære, grådig frata unge flotte mennesker livet.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Min tante fikk hudkreft i øreflippen, den ble skåret bort. Et enkelt inngrep, og kreftfri alle år etter. Jeg har sett småbarn, vært «onkel» for barnehagebarn som har måttet gå gjennom cellegift. Jeg har venner som har bekjempet kreft. Min stefar hadde endetarmskreft, lever med utlagt tarm etter rektumamputasjon og abdomino-perineal eksisjon. Bestevenninnen til snuppen min kjempet lenge mot brystkreft, hun bekjempet den, men vi har mistet mange til kreft siste årene. Rett før pandemien brøt ut mistet jeg bestevenninnen min til blodkreft, leukemi, som hun fikk av cellegiften hun gikk gjennom da hun hadde brystkreft.

Jeg hater kreft, den grabber tak overalt synes det som, gir seg ikke, målbevisst går den inn for å ødelegge liv etter liv. Titt og stadig leser jeg om framgang i kreftforskning, alternative metoder til behandling, jeg har hatt innsamlinger til kreftsaken, barnekreftsaken, spyttet inn tusenvis av kroner selv. Mennesker verden over har bidratt med enorme summer. Likevel, på tross av angivelig stadig fremgang, så oppleves det som om det ikke er fremgang. Mens på andre områder, mot andre sykdommer så virker det som om noen bare knipser med fingrene så foreligger både vaksiner og mer til. Det er så besynderlig rart..

Når kreften tar tak, det er noe av det mest umenneskelige, grusomste jeg har sett, og enda ser. Den rammer urettferdig og nådeløst. Og det virker til å være noe vi aldri blir kvitt, kreft er djevelsk. Jeg har ikke ord. Men jeg klarer aldri gi opp håpet.

👉🏽 Støtt kreftsaken her 👈🏽

👉🏽 Støtt Barnekreftforeningen her 👈🏽

Til slutt, min dypeste medfølelse til dere som har gått gjennom kreftbehandling, og dere som har kreft. Og min største omtanke til nære og kjære som har noen som er rammet, eller har mistet noen til kreft. Jeg vet, jeg vet.. ord blir fattige.

👉🏽 Nå er jeg på Radiumshospitalet 👈🏽

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#kreft #barnekreft #rikshospitalet #oslo #bunnytrash #bunny