Mímir Kristjánsson fyrer løs etter å ha lest Dagbladets historie om uføre Maria Tørø fra Trondheim som forteller at hun daglig blir kalt snylter og parasitt. Folk ber henne om å skaffe seg et liv og slutte å snylte på staten. Jeg vet ikke hva det er slags omgivelser hun lever under siden hun får så mange hatmeldinger, men dette er tragisk å høre om.
I artikkelen blir det dratt frem en melding for å vise ordlyden i disse mange hatmeldingene Maria Tørø mottar: «En ting som er urettferdig og feil er at du lever jævlig godt på meg og mine skattepenger».
Ja hva faen feiler det folk? Hvem sine skattepenger? Dine? Kjøss meg bak!
Jeg blir like provosert som Mímir Kristjánsson. Han mener folk tillater seg å hetse uførtrygdede på en helt annen måte enn andre. Og det er kanskje noe i det?
Jeg har aldri blitt hetset for å være uføre, at jeg jevnt får nedsettende kommentarer, men jeg har opplevd et par tre fire fem åtte ti episoder. Jeg husker til et blogginnlegg jeg skrev i 2019 da snuppen min og jeg hadde vært på weekendtur med Magic-båten til Kiel og det kom noen stygge kommentarer. Blant annet denne «Du kan ikke jobbe, men feste hele helgen? Du er bare en snylter, slike som deg skulle vært avlivet ved fødsel».
Altså slikt skaper et ubehag når en møter nye mennesker i selskap og denslags. Alltid kommer spørsmålet om hva en driver med om dagene, hva en jobber med. Det er jo ikke gøy, for en vet jo aldri hva en møter når man svarer.
Det var i fjor sommer snuppen min, jeg og en venninne dro på fest til en annen venninne som bor i tredje etasje i en villa. For å komme til henne må man da opp denne lange bratte trappen opp til balkongen hennes. Litt senere på kvelden kom der ei dame som flippet fullstendig over at min venninne og jeg var der på fest når vi er uføretrygdede. Hun var så utidig, stygg og frekk at hun faktisk greide å tråkke over grensen min. Hun mente at siden vi faktisk hadde greid å gå opp den trappen så skulle vi ikke være uføretrygdede, vi var snyltere på staten. Venninna mi følte seg så angrepet at hun var nesten på gråten. Jeg tok det nærmeste glasset jeg fant og drefset i trynet på kjerringa og jaget kjerringa ned den samme trappen. Hun var ikke der da vi kom, hun så aldri hvordan min venninne hadde slitt med å faktisk komme seg opp den trappen. Jeg angrer på at jeg drefset den drinken i trynet på henne, men kun fordi jeg ikke har noe til overs for alkoholmisbruk.
Les også: «Stor influencer rakker ned på trygdede og uføre».
Kristjánsson sier til Dagbladet at det er helt utrolig kjipt å lese om hets av uføre, og at det er fullt sammenlignbart med rasisme eller homohat. Det å være syk er ikke noe å skamme seg over! Han mener omgivelsene burde reagere motsatt, han mener at folk burde juble hver gang vi ser en ufør som trener eller er aktiv på andre måter. Han konkluderer at dette gjør uføre friskere og sparer skattebetalerne for legeutgifter og at dette gagner alle. Så påpekte han at folk burde være stolt over å være uføretrygdet.
Til slutt kom Kristjansson med et stikk til norske politikere i ulike partier som han mener har skapt en moralsk panikk over at de uføre er skadelige for velferdsstaten. At vi har en trygdebombe eller en trygdeeksplosjon. Hadde man snakket sånn om flyktninger hadde det blitt kalt rasisme, mener han.
Jeg er enig med Mimir her, men partiet Rødt får ikke min stemme, haha.. Eneste jeg reagerer på er utsagnet hans om å være stolt av å være uføretrygdet. Stolt er jeg ikke, men glad for stabiliteten ved uføretrygden. AAP-tiden var deprimerende og vond. Mye usikkerhet, noe som faktisk gjorde meg sykere. Jeg skammer meg ikke over å være uføretrygdet, jeg tenker at vi betaler skatt for å kunne ta vare på hverandre om noe skulle skje. Å si at man er stolt over å være uføretrygdet er som å si at man er stolt over å ha en skade, lidelse eller sykdom. Det blir for rart for meg. Å hetse folk pga hudfarge, legning, utseende, sykdom etc – ting man ikke råder over, det er veldig stygt og slike folk tar jeg avstand fra.
Angående uttalelsen hans om at noen partier mener at vi har en trygdeeksplosjon eller trygdebombe, tenker jeg handler mer om personer med innvandrerbakgrunn som ikke ønsker integreres i det norske samfunn og derfor havner på trygd, da i hovedsak sosialtrygd. Det har ingenting med uføre å gjøre. Men de må gjerne skjære alle under samme kam. Mine diagnoser er kroniske, jeg blir ikke friskere av stigmatisering.
Men uansett, til syvende og sist tenker jeg at å hetse noen, og det å sende hatmeldinger til uføretrygdede sier mer om senderen enn mottakeren. Senderen vet lite og ingenting om hvorfor Maria Tørø, min venninne eller jeg er uføre og uføretrygdet, men vi vet at folk som sender slike hatmeldinger er ganske enkelt drittsekker. Trenger ikke være overlege for å stille den diagnosen liksom.
Hva tenker dere om dette? 🐰
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#uføretrygd #uføre #uføretrygdet #bunnytrash #bunny
Absolutt enig med deg her; spesielt det å hetse folk basert på hudfarge, legning, sykdom, utseendet og andre ting man ikke kan endre – de menneskene, vel… Også det med å være stolt over å være på uføretrygd – den forstår jeg ikke helt; stolt over hva? Frustrert, lei og trist, men også takknemlig for at det finnes et system hvor en faktisk kan få (i alle fall noe) økonomisk trygghet i hverdagen? Stolt over det en får til uavhengig hvordan livet ellers er – ja, det ville jeg syns var mer forståelig. Alle har ulike forutsetninger og det en gjør pleier (burde?) å stå i forhold til hva som faktisk er mulig 🙂
Din måte å ordlegge deg på var bedre enn Mimir. Stolt over å være uføretrygdet tror jeg ingen uføre er. Men takknemlig for en viss økonomisk trygghet, dén er jeg med på. Takk for kommentar/innspill 🥰🐰