Gympie-Gympie (Dendrocnide moroides) er en type giftig kjerring, eller brennesle. Brenneslen oppleves som en kombinasjon av brennende syre og elektrosjokk, det er beskrivelsen av de uutholdelige smertene etter et møte med denne planten. Den er en av verdens verste planter, og gir en umiddelbar brennende følelse ved hudkontakt. Smerten vil fortsette å øke den første halvtimen, og vedvare i flere timer, dager, uker eller (angivelig) år.
Denne grusomme brenneslen fra østlige Australia, vokser gjerne langs stier og veier i regnskogen. Gympie-gympie er en busk som blir cirka 5 meter høy, får store hjerteformede blader med sagtannet bladkant. Bladene og de unge greinene er lodne og pjuskete av små hår. De kan virke innbydende å kose med, men her er viktig å ikke la seg lure. Hårene er nemlig det vi kaller brennhår, og vil etterlate et traume for livet.
Brennhår finnes hos mange arter i neslefamilien, og er ofte plassert på overflaten av bladene. Hos Gympie-Gympie består brennhåret av en lang celle fylt med gift. Veggen på hårcellen er avstivet og sprø, og tuppen på brennhåret knekker derfor lett av ved en enkel berøring. Et knekt brennhår er spiss som en sprøytespiss, og trenger enkelt inn i huden.
Det er giften fra brennhårene som gir den brennende følelsen. Giften til Gympie-Gympie viser fellestrekk (3D-struktur) med nervegiften til edderkopper og kongesnegler. Hudceller som påvirkes av nervegiften til planten får rett og slett problemer med å slå av smerte-signaler.
Studier har vist at giften til Gympie-Gympie er ekstremt stabil (vanskelig å bryte ned) grunnet sin spesielle 3D-struktur. Dette gjør at giften holder seg svært potent over lang tid. Det kan kanskje også forklare hvorfor de som har blitt brent opplever smerter i lange tider etter kontakt med planten.
En annen fascinerende ting med denne planten, er at den kontinuerlig feller brennhårene sine – unge blader er fulldekket med hår, mens tettheten av brennhår reduseres med alderen. Felte, tørre brennhår bæres av vinden. Derfor kan man også kunne oppleve ustoppelig nysing, sviende hals og etter hvert en blødende nese av å kun oppholde seg i nærheten av planten!
Siden planter ikke kan flykte fra farer som truer dem, har de utviklet ulike forsvarsmekanismer for å tåle påkjenninger fra det ytre miljøet der de vokser. Slike forsvarsmekanismer kan enten være mekaniske som torner, tagger, brodder eller nåler, eller de kan være kjemiske.
Gympie-gympie har altså en kombinasjon av begge for å beskytte seg mot beitedyr, både stive hår som trenger inn i huden (mekanisk forsvar), og en gift som gir en intens brennende følelse (kjemisk forsvar). Likevel stopper ikke dette den tropiske regnskogkenguruen (Thylogale stigmatica) fra å spise planten. Dette er for øvrig det eneste pattedyret som ikke ser ut til å la seg påvirke av giften, underlig nok, eller så har de bare lært seg å leve med smertene.
Gympie-Gympie har blomster som er små, men nærmest ubetydelige. De er under 1 mm i diameter, arrangert i bunter på stilkene. Disse blomstene utvikler seg til kjøttfulle, fruktlignende strukturer som inneholder et enkelt frø inni den vortete frukten på enden av hver stilk. Men en må bruke lupe for å i det hele tatt se at dette er blomster.
Blomstene er monoecious og bærer både hann- og hunnblomster. De blomstrer mest om sommeren, men blomstrer gjennom hele året. Det finnes per i dag ingen offentlig tilgjengelige, klare fotografier av Gympie-Gympie sine små blomster på nett. Dette skyldes både deres beskjedne størrelse, potensielt farlige fotografimuligheter, og at de botanisk sett er lite spektakulære i sammenligning med blader og frukt. Om det oppstår bilder i fremtiden, vil de mest sannsynlig komme fra forskning eller botaniske samlinger, ikke fra vanlige fotostokker eller naturfotografer.
Bildene av blomstene i dette innlegget er AI.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#gympiegympie #plante #bunnysblomster #bunny #bunnytrash
