Dette er noe jeg aldri kommer til å være med på, disse herskemetodene for å få folk til å være med på å gi næring til menneskers illusjoner, ideologier, vrangforestillinger, indoktrinering og eventuelle psykiske lidelser.

I den offentlige debatten handler det ofte om tema om ideologier forkledt som kjønnsidentitet og religion. Det pågår en propaganda som utføres iht disse temaer, at det daglig skal tres merkverdige ideer, til tider helt absurde ting over hodet på folk, og at det kreves at enhver skal underkaste seg disse ideene.

Et eksempel er den politiske doktrinen islam, en ideologi forkledt som en religion. Islam brer seg ut i samfunnet og stadig flere hopper på bølgen og omtaler ideologien som «freden og kjærlighetens» religion. Det er forestillinger om at de som følger denne ideologien bare tror på en slags gud, Allah, at det er noen enkle leveregler en følger hvor man faster under ramadan, at det er et sunnhetstegn å ikke spise svinekjøtt og denslags. At man gjør i moskéer som man gjør i kirker, bare synger salmer og ber.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

At islam faktisk er en doktrine som rangerer mennesker, at kvinner ikke er mer en fødekasser og homofile ikke er som mennesker å regne, at islam består av islamske lover (sharia) som bryter med menneskers rettigheter, at ideologien oppfordrer til vold og drap, det skal man ikke prate så mye om.

Mange ignorante kaster seg med i debatten og sier at slik er det feks i kristendommen også, men nei, så ille er det ikke i kristendommen. Kristendommen har blitt reformert flere ganger, og vi ser aldri kristne stille seg opp på noe torg med bibelen i hånden og roper til andre mennesker at «de skal brenne i helvetesilden». Vi ser ikke prester som går ut i sosiale media og oppfordrer til drap på eksempelvis jøder. Men i dagens Norge har vi sett nettopp dette fra mennesker som har underkastet seg islam, imamer som oppfordrer til jødedrap.

På torget her i byen har det ved flere anledninger samlet seg folk som har stått med koranen i hånden og skreket «dere skal brenne i helvetesilden», og i sosiale media har det blitt oppfordret til drap på mennesker som ikke tror på islam. Stadig oftere hører vi om folk som blir knivstukket, skutt og drept hvor gjerningspersonene skriker «Allahu Akbar». Når hører man slike ugjerninger blir begått under kristne krigsrop? «Jesus Akbar» eller «Den hellige ånds Akbar» eller noe sånt?

Det heter seg at de som følger islam i Norge er en liten minoritet, likevel er det ingen som tar så mye oppmerksomhet, og ingen som er så ekstreme i omfanget. Hvis majoriteten i Norge er kristne, så må det være den mest lavmælte og stille majoriteten en kan finne. Slik jeg ser det.

Organisasjonen Islam Net reiser rundt i byene i Norge og forkynner til dagens ungdom at «Jesus er en muslim». Det står det med store bokstaver på teltene de setter ut på torgene i byene hvor de deler ut gratis koraner. Det er mange som biter på, og på TikTok ser man unge norske foreldre som indoktrinerer barna sine med koranvers. Hvordan de har greid å la seg overbevise til at jøden Jesus var muslim skjønner ikke jeg.

Profeten Mohammed og ordene muslim og islam eksisterte ikke før rundt 600 år etter Jesus tid. Mohammed ble syk, fikk feber, satt i en hule og hadde hallusinasjoner hvor han pratet med steiner og trodde dette var «engelen Gabriel» som ønsket at han skulle grunnlegge islam. I dag hadde sådan overbevisning medført tvangsinnleggelse, eller i det minste en omfattende psykiatrisk evaluering, noe som med tanke på hvordan Mohammed ble etter sine samtaler med steinene, ville medført tvangsinnleggelse.

Å stille spørsmål ved, å kritisere, å påpeke, galskapen med islamsk politikk, å belyse problematikken rundt islamiseringen av vårt samfunn, konsekvensene med å rangere mennesker, undertrykke kvinner, fordømme de som ikke underkaster seg, fengsle eller avlive dem som er annerledes enn narrativet i islam. Da blir man kalt for rasist. I Norge har det nå blitt slik at de som kritiserer islam er rasister. Det å bli kalt rasist vil man ikke, for alt hva virkelige rasister har gjort gjennom menneskets historie på planeten forteller oss at rasister er fordomsfulle og ondskapsfulle mennesker. Så det vil vi ikke forbindes med, da blir vi redde, og tause.

Jeg sliter selv med å bli omtalt med slike karakteristikker. For det skjer, jeg har kritisert til eksempel president Recep Tayyip Erdoğans politikk. Han er en islamsk despot som styrer 9 moskeer og 15 imamer i Norge, kanskje flere tilogmed! Han har en stor følgerskare her i Norge, her jeg bor blir han hyllet med parader og fest. Etter det siste tyrkiske valget var det ikke måte på feiring her i byen, storfest, det pågikk i timesvis. Og jeg liker det ikke, jeg er det motsatte av begeistret for den nåværende tyrkiske presidenten og hans venner. Det har jeg ytret før, i bloggs form, og da kom det beskyldinger om at det har med hudfarge å gjøre, og at jeg er rasist. Slik benyttes hersketeknikker for å bringe islams kritikere til taushet. Stygge graverende beskyldninger, usanne karakteristikker og denslags.

Det samme ser vi nå med aktivismen rundt trans-ideologien. For hver dag blir det diktet opp ord og utrykk iht forskjellige legninger og kjønnsidentiteter. Mennesker som sliter med egen identitet, kjønnsdysmorfi, som trenger noen å prate med, en terapeut, psykolog whatever.. hvor vi andre mennesker får trådt dette over hodet med beskjeden å underkaste oss deres merkverdige ideologi, en ideologi som har vokst siste årene, og virkelig fått utspille seg til det vannvittige.

Det er så ille nå at jeg ble sittende å se på en diskusjon eller debatt, fra Amerika vel og merke, men det er faktisk derfra det meste innad transaktivisme og denne ideologien kommer fra. Denne debatten handlet om å få egne toaletter, jeg fikk ikke med meg helt om dette var i det offentlige i sin helhet, eller om det var «bare» i skolene, altså High School og College, at transaktivistene ønsket at der skulle være gratis bind, altså sanitetsbind, ofte kalt menstruasjonsbind, mensbind, damebind, vatterte stoffbind som skal suge opp blod og utflod, særlig under mensen, den månedlige menstruasjonen hos kjønnsmodne jenter og kvinner som ikke er gravide.

Greit nok, gratis sanitetsbind behøver ikke være så dumt, tvert imot, men i dette tilfellet var debatten at dette skulle være på egne toaletter for transpersoner, gutter/menn som har blitt jenter/kvinner. De påstår altså nå at gutter som har operert seg for å bli jenter, faktisk menstruerer. Menstruasjon er en månedlig blødning fra livmoren hos kvinner i fruktbar alder, så hvordan de kan mene at mennesker uten livmor menstruerer blir helt absurd for meg. Men dét kan jeg ikke si høyt, for da vil jeg bli omtalt som transfob!

Sist sommer, juni 2023, la Dagbladet ut en artikkel som heter «Gravid mann lager rabalder», og etter denne artikkelen har det blitt stadig oftere at det skrives om gravide menn. Transmenn, altså kvinner som har operert seg, gjort diverse inngrep, tar diverse medisiner og så videre for å se ut som menn.

Stadig leser jeg at kvinner sier dem «føler seg som» menn, og menn som «føler seg som» kvinner. Derav starter prosessen med å skifte kjønn. Jeg stiller spørsmål ved hvordan noen kan føle seg som noe som dem aldri har vært? Det går bare ikke, jeg vet ikke hvordan kvinner føler seg, jeg har aldri vært noen kvinne! Jeg vet ikke hvordan en katt føler seg heller, jeg har aldri vært noen katt!

Å påstå ting man umulig kan vite blir for dumt, men om det er slik at en mann liker å kle seg i dameklær, javel greit. Om en mann liker å sminke seg, javel greit. Om noen liker sex med noen av samme kjønn, javel greit. Jeg kan fortsette i det uendelige, men det endrer ikke det faktum at man ikke kan føle seg som noe en aldri har hatt kjennskap til. Det går bare ikke. Jeg er ikke noen kvinne fordi jeg som barn lekte med dukker sammen med nabojentene. Jeg er ingen kvinne selv om jeg tiltrekkes av samme kjønn. Jeg er heldig som vokste opp da jeg gjorde, for hadde jeg vokst opp i dag så hadde jeg garantert blitt utsatt for ideologien om å operere vekk kjønnet mitt og masse andre greier som skulle gjort meg til noe jeg ikke er, ei heller kan bli, og jeg hadde risikert bli veldig traumatisert av det.

Hvorfor bry seg med dette? Hvorfor ikke bare ignorere det helt og holdent? Nei, det klarer jeg ikke. For disse aktivistene er ute i media hele tiden med ideologien sin og forlanger at vi andre skal underkaste oss disse ideene dem har som en sannhet, og det er hva jeg ikke går med på. For her påvirkes unge sårbare mennesker til å gjøre helt absurde ting som er så sinnsykt at jeg har ikke ord. Usikre barn og ungdom, som er i faser der de er nettopp usikre og ukomfortable med seg selv, sin kropp eller legning. Noe som er helt normalt!! Likevel blir de faktisk påvirket til å utføre «kjønnskorrigerende» operasjoner, bruke farlige «medisiner» og denslags i stedet for at man har disse samtalene om at det er greit å være usikker, det er slik vi mennesker er. Istedet for å få hjelp til å bli trygg på seg selv, akseptere seg selv, så kommer transaktivismen inn hvor gutter fjerner penis, og jenter fjerner pupper og gror skjegg. Og konsekvensene av dette er grusomme.

Det er altså slik at i hovedstrømsmedia og i det politiske landskap, til og med i møte med helsevesenet så kan man bli fortalt «ååå.. du er født i feil kropp». Unge sårbare sjeler blir påvirket og overbevist, starter prosessen og «endrer» kjønn. Så stemte det ikke likevel, men så må de leve med de feil som er blitt utført på kroppene deres, og den psykiske belastningen dét kan medføre.

Jeg har aldri behandlet noen som har begynt å kle seg som det motsatte kjønn, eventuelt gjort fysiske endringer, noe dårligere eller bedre enn andre. I mitt liv har det vært en del, både drag-queens og trans, innom. Hatt det mye gøy, vært nære venner med, personer som alltid vil forbli i mitt hjerte. Jeg har aldri blandet meg i hvordan de har valgt å leve livene sine, jeg ønsker dem bare alt godt, og jeg skjønner at mange av dem ikke har det så lett. Jeg har selv vært vitne til en del ting og tang. Første transpersonen jeg kjente, tok livet sitt. Men som sagt, det er deres privatsak hvordan de vil leve livene sine. Men når det blir en offentlig debatt, at aktivister går ut for å promotere og påvirke, krever at de skal omtales med helt egene pronomener som er stikk i strid med språk og rettslære (de/dem), menn skal få gratis sanitetsbind, at det skal nikkes samtykkende til at menn kan bli gravide. Det narrativet går ikke jeg med på. Kvinner menstruerer, kvinner føder barn, menn er ikke kvinner, det er bare kvinner som er. Folk må gjerne omtale seg som hva de måtte ønske, men ikke KREV, at andre skal gjøre det. Ikke bedriv påvirkning av sårbare mennesker til medisinering og operasjoner for de har en tøff pubertetsperiode.

TV2 var ute med en sak her om dagen, «Alex er den første transmannen som skal bli mor», javel. Det var jo overskriften sin det. Greit, dette er en transperson, men det er altså en kvinne, det står jo mellom linjene i overskriften at vedkommende har livmor, er gravid og skal bli mor. En kvinne som kler seg ut som en mann. En transperson. Det er jo ikke verre enn det. Litt interessant er det jo at et hovedargument er at transpersoner føler seg som det motsatte kjønn, men likevel ja utfører handlinger som tyder på det motsatte.

Ingen mennesker er like, noen jenter er litt maskuline, noen gutter er veldig feminine. Det betyr ikke at man «føler seg som» som motsatt kjønn, «ikke-binær» og alle disse ordene og utrykkene som er diktet opp underveis. Det hyles om kjønnsidentiteter og at man kan bestemme dette selv, hvorfor er det nå blitt slik at andre har bestemt at jeg er «cismann»?

Plutselig en dag våknet jeg opp og ble fortalt at jeg er «cismann» og at det må JEG akseptere. Jeg er ikke «cis» noesomhelst. Skal jeg bli tvunget inn i denne propagandaen så er jeg i min fulle rett til å si hva jeg mener. Og det jeg mener er at uansett hvor mange «korrigeringer» en gjør med kroppen sin, så endrer en ikke kjønn, en endrer på utseende, sin fysiske tilstedeværelse, en skaper en illusjon, lager et drag-show. Man tar ikke på seg en kilt og blir en skotsk mann, man tar på seg en kilt og er en norsk mann i et skotsk plagg.

Her om dagen medførte mine meninger til at jeg ble kalt transfobisk. Jeg fikk beskjed at det er dobbeltmoralsk med skeive som er transfobiske. Med andre ord så er hersketeknikken her at jeg ikke kan mene som jeg gjør vedrørende transaktivisme, fordi jeg selv er homofil. Det er helt koko hersketeknikk, homofile velger ikke, det er ikke slik at homser velger å være noe annet enn hva man er, faktisk tvert imot så velger man å være nettopp den en er! Homofile har måttet leve med at ganske mange mennesker ikke aksepterer oss for hvem eller hva vi er, selv om vi er naturlig og skapt slik, på lik linje med heterofile. Nå er det altså blitt slik at det kreves aksept for noe man ikke er?? Man skal også akseptere at det påvirkes fra alle kanter til å bli noe man ikke er og aldri kan bli?!! Jeg har ingen fobi mot transpersoner, men jeg har fobi mot propagandaaktivismen og hva den vil gjøre i det lange løp.

Aktivismen for islamisering og trans er helt ekstrem. Det er store organisasjoner som jobber hardt for å presse dette på folk, og jeg legger merke til hvor drøyt det er hvordan de kan gå til verks for å rett og slett ødelegge folks liv hvis man ikke er med på propagandaen og narrativet de forsøker indoktrinere folk med. Man blir hengt ut som homofober, rasister og transfober. Man blir stemplet som hatefulle personer, og media og sosiale media brukes for å få flere til å hate på de som ikke underkaster seg narrativet. Aktivistene gjør mot folk de verste ting de kan komme på.

En blogg jeg har lagt merke til poster stadig «screenshots» fra kommentarfelt hvor det legges fokus på at folk sier ganske stygge ting. Disse kommentatorene henges ut for sin «homo- og transfobi». Det går igjen og igjen i den bloggen, sjelden det er innlegg om andre ting. Disse utklippene fra kommentarfelt er blitt et «varemerke». Men vi får aldri se de hele samtalene, dialogene, bare klippet og limt hva «homofobene» og «transfobene» sier, men aldri motpartens ytringer. Og det kan være veldig stygge ytringer!!

Å bli kalt for noe man ikke er, og da veldig graverende karakteristikker, kan faktisk fremprovosere mye. Jeg har selv prøvd, uten ufinheter, og forklare mitt syn på ting til vedkommende, på flere måter, satt ting på spissen for at vedkommende skal forstå perspektivet, jeg ble da stemplet som dobbeltmoralsk (siden jeg er homo) og transfob (fordi jeg mener at man ikke kan vite hvordan føle seg som noe man aldri har vært).

Det er slik denne type aktivisme fungerer. Man kan ikke diskutere med dem, det vil straffe seg. I et kommentarfelt en gang ble jeg skjelt ut og kalt homofob fordi jeg skrev at jeg synes ikke det er riktig å presse noen til å flagge med pride-flagg. De fleste husker vel hvordan aktivismen presset Thon-hotellene til å måtte flagge for Pride? Da ble hele Thon stemplet som homofobisk, noe de selvsagt ikke er.

Psykiatrien her til lands må rustes opp noe helt vanvittig, her må det skytes inn milliarder av kroner, for nå fremover vil vi se at det vil bli masse mennesker som vil trenge omfattende profesjonell hjelp. De som ikke sliter psykisk kommer til å slite, og de som allerede sliter, kommer til å slite enda mer. Sann mine ord! Opp blir ned, og ned blir opp. Jorden skal ikke være rund lengre, den skal bli flat igjen og rosa enhjørninger skal danse rundt oss. Den som ikke aksepterer dette skal henges ut som homofobisk, rasistisk og transfobisk. Yupp…opp med flaggene og velkommen til 2024.

Følg gjerne bloggen i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#islamisme #transaktivisme #bunnytrash #bunny