Søndag kveld ble jeg for niende gang blokkert av Facebook.

Kall det «Facebook-fengsel» om du vil, kall det «Facebook-karantene», jeg kaller det ‘Facebook-diktatur’!

Det er blitt slik at de, Facebooks bakmenn og samarbeidspartnere nå fratar oss vår ytringsfrihet etter å ha bygd det mest betydelige brukte ytringsrommet i vår tid.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Altså, vi har latt Facebook erstatte det gamle hjørnet, benkene i parken, kjøkkenbordet til Gunnhild, altså steder hvor folk pratet sammen. Nå har vi private selskap som faktisk eier det ytringsrommet vi har. Og nå misbruker de den makten fullt ut. Sensuren er helt ute av kontroll!!

Jeg har i en årrekke skrevet i denne bloggen og på Facebook. Jeg har sterke meninger som ikke alltid sees på som politisk korrekte, men likevel har ikke Facebook og Faktisk.no kunne ta meg på å servere «fake news» eller noe som ikke stemmer i forhold til hva main stream politisk korrekt media serverer.

Det jeg skriver er i hovedsak personlige oppfatninger, meninger, følelser og opplevelser rundt aktuelle temaer. Når jeg da skriver at jeg er skeptisk til koronavaksinene, at jeg har opplevd vold, hets og trusler fra islamistiske gjenger, at jeg synes evangelistene og Jehovas vitner opptrer som sekter. Så er det ingen usannheter i dét.

At jeg ytrer meninger om at jeg synes Norge burde stramme inn på, og gjøre helomvending i en tafatt ikkefungerende innvandrings- og integreringspolitikk, så er det fakta. Det kan ingen endre.

Når det er snakk om tall, statistikker, partiers politiske standpunkter og hva det måtte være så er det hentet direkte fra det aktuelle partiet, organisasjonen, SSB, FHI eller hvem det måtte være alt etter som hvilken sak som er tema i det aktuelle innlegget.

Dermed velger Facebook og deres «faktasjekkere» å ta meg på andre ting. Der de kan vri sin tolkning i sin favør eller noe. Jeg vet ikke. Det skjer når jeg minst forventer det, når jeg minst aner det, plutselig slår de til. Vanligvis reagerer jeg først med at jeg tenker det må være en feil, fordi det er ikke noe som tilsier at jeg har opptrådt feil, men nå vet jeg at de prøver å hindre meg i å tale fritt.

Nå sist søndag delte jeg et gammelt sitat fra en propagandaminister som ikke lever lengre. Jeg siterte: «hvis en løgn blir repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet».

Les: Hvis mine ord kunne drepe..

Uansett hvor mye Faktisk/Facebook sletter det sitatet, uansett hvor mye de blokkerer meg for å ha sitert dette sitatet i min bloggruppe på Facebook, så kan ingen benekte at sitatet er en viktig sannhet. Nettopp på grunn av hvor sant det faktisk er, så er dette blitt et sitat som lever i beste velgående for å minne om hvor farlige løgner faktisk kan være, og hva løgner kan gjøre med folk, samfunn, og ja – hele verden!

Når Facebook nekter meg å skrive dette sitatet påstår de at dette er fordi «det er i strid med deres standarder om farlige personer og organisasjoner». Hvilken farlig person? Mannen jeg siterte døde i 1945. Når det gjelder organisasjoner, så har jeg ikke referert til noen slike. Ei vet jeg om noen slik organisasjon.

Jeg kopierte sitatet fra en annen bruker på Facebook som hadde skrevet det. Han fikk tydeligvis lov. Jeg likte sitatet på grunn av sannheten i det, ikke fordi jeg er noen fan av mannen bak, for jeg tenkte ikke engang over hvem han var der og da.

Jeg er ikke så inne på personene fra andre verdenskrig. Jeg vet historisk hva som skjedde den gang. Jeg vet jo også helt klart hvem Hitler var selvfølgelig.

Ikke noen fan av han heller!!!

Uansett hvor mye grusomt som har skjedd her i verden så mener jeg personlig at historien IKKE må ties om og glemmes, men den må brukes til å lære av. Hvordan ikke gjenta det som har gått galt! Am I wrong?

Muligens har Facebook og deres «faktasjekkere» speilet seg inn i de baner at når «slike som meg» gjengir et slikt sitat så kan det settes i sammenheng med historikken min i tidligere innlegg?

Så de mener kanskje at hvis jeg siterer «hvis en løgn blir repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet» så kan det handle om korona? Covid19? Massevaksinering? Jehovas Vitner? Islam? Islamisering? Innvandring?

Hva tenker du?

Altså hvorfor skulle de ta seg bryet med å slette dette sitatet fra min bloggruppe? Hvorfor er det så viktig for personene bak avgjørelsen å se til at jeg ikke skal få ytre meg på en uke? Hvorfor er det så viktig for dem å «straffe» meg og forhindre at jeg skriver «hvis en løgn blir repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet»?

Noen ganger når en opplever å bli blokkert fra å bruke Facebook, slik som har skjedd meg her, så kan en klage det inn til «Tilsynsrådet». Ikke alle beslutninger Facebook/Faktisk gjør kan ankes til «Tilsynsrådet». Hvis en beslutning om innhold på Facebook blir kvalifisert for gjennomgang av dem, vil en se en referanse-ID fra «Tilsynsrådet» i innboksen sin for brukerstøtte.

Det gjorde jeg, jeg fikk opp referanse-ID, så da sendte jeg inn klage.

Men hva er poenget? Facebook ville blokkere meg, de ville hindre meg. Det har de gjort. Jeg vet med meg selv at grunnlaget deres ikke er holdbart. Jeg delte ikke noe hatefullt, krenkende, fake news eller whatever. Jeg vet med meg selv at det ligger mer bak. I dag er det onsdag. Hvis de ikke til nå har omgjort blokkeringen så sier det seg selv at «Tilsynsrådet» har ikke noen hensikt.

Spill for galleriet kaller jeg det!

Når de nå kommende søndag kveld skal «frigjøre» meg fra «karantene» eller «fengsel», hva skjer hvis jeg siterer Dum Dum Boys låta  «Lunch i det grønne» skrevet av Kjartan Kristiansen?