Det har blitt noen historier fra Drammen her i bloggen siste tiden. Det siste innlegget med historier fra Drammen var om «Incestoffer halshugget og brent på bål», en hendelse fra år 1699. Dagens historie er fra samme tid og begynner sent våren 1693 da en eldre vekter sin gikk gjennom Bragernes kirkegård på nordsiden av elva i byen her.

Dette var grytidlig om morgenen og den eldre vekteren var akkurat ferdig med runden sin. Han tok en snarvei gjennom gravlunden på vei hjem. Det var der, i en åpen og ny grav, han så noe som gjorde at det gikk kaldt nedover ryggen hans. Han fikk grøsninger av synet. Det var en bundel av hvitt lintøy, tett innpakket var noe som minnet mistenkelig om et barnelik.

Vekteren greide ikke passere uten å titte nærmere på dette først, og det var som han fryktet. Det var et dødt spedbarn som var plassert i den åpne graven. Rystet ble han sittende å vente til noen andre skulle dukke opp. Etter hvert dukket en annen mann opp, som vekteren fikk til å holde vakt mens han selv gikk ned til byfogden på nedre Bragernes torg, rett ved der Skutebrygga er i dag. Slik startet jakten på den eller de som høyst sannsynlig var skyldig i fosterdrap som på den tiden ble straffet med døden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Den gang var det ikke mer enn et par tusen mennesker som bodde på Bragernes. Folk kjente hverandre, og en kunne ikke unngå å bli lagt merke til, om en var kvinne og høygravid. Dermed ble det raskt bare en håndfull mistenkte som kunne ha født dette barnet. Det er trygt å si at hele byen snakket om det forferdelige synet som den stakkars vekteren hadde møtt. Det tok ikke lange tiden før mistanken gikk i en bestemt retning. Den mistenkte var Siri Pedersdatter, en flott ung kvinne som var blitt gravid med en soldat som bare kort tid etter han fikk vite om graviditeten forlot Drammen, henne og de eventuelle kommende forpliktelser.

Det ble slik at byfogden sendte folk for å avhøre unge frøken Pedersdatter. Da var hun fortsatt dårlig etter en vanskelig fødsel, og hennes mor var den som passet på henne. Moren hennes het Maren, og disse hadde det vanskelig fra før. Husbonden, Peder Eliassen, var nylig gått bort. Han hadde vært en dyktig skredder på Bragernes, men han var tilflytter fra hovedstaden, og skredderlauget hadde funnet ut at alt nok ikke var som det skulle være med mesterbrevet hans. Denne påførte skammen var vond å bære, og ryktet var at denne samme skammen hadde framskyndet skredder Eliassens død.

I avhør ble byfogdens menn fortalt hvordan Siri var blitt gravid med en soldat. De hadde møttes og hun trodde, slik unge naive kvinner ofte tror, at dette var den store kjærligheten, at dette var mannen i hennes liv, at det var han hun skulle dele framtiden med. Hun ble gravid, og fant så ut i etterkant at han var gift med en annen kvinne et annet sted. Han hadde reist fra byen uten å ha til hensikt å ha noe mer med mor og kommende barn å gjøre.

Siri og hennes mor tilstod at det var moren som hadde fjernet barnet rett etter at Siri hadde gjennomført fødselen. De innrømmet derimot ikke at de hadde tatt livet av spedbarnet. De sa at barnet var dødfødt, men som en av kirkegårdens naboer visste de om en grav som var åpen, og moren hadde nærmest i panikk pakket barnet inn i et klede og lagt det i vigslet jord, slik at Gud kanskje lot det døde barnet få komme inn i himmelen. Byfogden trodde ikke på den forklaringen.

Byfogden og hans menn mente det mest sannsynlige var at Siri hadde båret fram barnet i skam etter at barnets far hadde stukket av. De mente Siri og hennes mor hadde tatt livet av det nyfødte barnet straks etter fødsel. Denne mistanken ble styrket av at et vitne mente å ha hørt barnegråt i gaten der de bodde, dét vitnemålet bekreftet at barnet ikke var dødfødt.

4. mai 1693 gikk saken for retten. I den tid lå byens fengsel og rettslokaler nederst på Bragernes torg. Lokalet var nedslitt og uegnet, fangene rømte i ett sett, på tross av godt vakthold. Derfor var allerede et nytt fengsel og tinghus under planlegging. Det skulle bygges på Gamle kirkeplass.

Mor og datter stilte uten forsvarer, og anklagene var mange. Siri tilstod at det var hun som var moren, men stod ved at barnet var dødfødt. Hennes mor bekreftet dette og holdt ved forklaringen at hun impulsivt i et anfall av panikk hadde pakket den døde babyen i et klede og lagt babyen på kirkegården den natten på kristen jord, slik at ikke djevelen kunne hente det. Siri hadde ikke meldt fra til myndighetene om barnet, noe hun pliktet, enten det var levende eller dødt. Dermed dømte magistraten både mor og datter til døden, ved halshugging.

De fant riktignok noen formildende omstendigheter i saken. Siri var syk og sengeliggende etter fødselen, og hadde derfor ikke ennå hatt tid og helse til å varsle om fødselen. Dermed slapp hun å bli halshugget med øks, som ble sett på som vanære, og hun slapp å få hodet på stake, til skrekk og advarsel. Det samme gjaldt hennes mor, Maren. Dermed skulle de halshugges med sverd.

Så dukket advokat Jesper Balchenborg opp. Han var ikke godt ansett, men kjent som en drukkenbolt med spillegalskap, noe som gjorde at folk undervurderte han. Balchenborg var et medmenneske som tok på seg saker der han mente urett var begått. Han anket Siris sak til overhoffretten som var datidens navn på lagmannsretten. Balchenborg iverksatte egen etterforsking.

Ett av ankepunktene mot Siri i den første rettssaken, var at hun hadde skjult graviditeten, altså vært gravid «i dølgsmål», noe som indikerte at hun hadde født barnet i skam. Ergo var skammen et motiv for drap. Da Siri og hennes mor først ble dømt var det ingen vitner som talte deres sak. Balchenborg stevnet i overhoffretten Siris naboer, Ole Urtegårdsmann og hans kone Aase. De fortalte begge at Siri hadde fortalt dem at hun ventet barn, og at hun slett ikke hadde født «i dølgsmål».

Balchenborg mente at verken Siri eller hennes mor kunne dømmes da det var helt uvisst om barnet var dødfødt. Hvis det var dødt ved fødsel, så kunne verken mor eller datter dømmes. Hvis det døde senere, så var det uvisst hvem som forårsaket dødsfallet, Siri, moren eller jordmora som dessverre var blitt senil etter fødselen og ikke husket fødselen overhodet. Hun var blitt 85 år da ankesaken gikk, og rådstueretten (første rettsinstans) hadde ikke en gang spurt jordmora. Uansett, mente Balchenborg, kunne ikke Siris mor dømmes, fordi det ikke fantes bevis for at hun hadde medvirket til fosterdrap.

Overhoffretten ga Balchenborg rett, Siris mor ble frifunnet, men dødsstraffen ble opprettholdt for Siri. Saken ble så anket inn for Høyesterett i København, der Kongen satt. Saken var blitt brysom, og det var uvisst hva Kong Christian V ville mene. Stattholder Just Høeg, Kongens representant i Norge, ville derfor ha begge kvinnene underlagt såkalte pinlige forhør, som var tortur. Da dette ble foreslått orket ikke Siris mor mer, og hun tok sitt liv. Hun druknet seg selv i en stor fiskedam på eiendommen der det gamle nyforlatte sykehuset er i dag.

Det Siris mor ikke visste var at Høyesterett tolket selvmordet som en innrømmelse av at hun og datteren hadde konspirert om fosterdrapet, og Siri ble derfor dømt til døden. Mest sannsynlig ble hun henrettet, men dette vet man ikke sikkert. Da hennes mor tok sitt liv, ville ikke byens nattmannen fjerne liket. Han trodde at djevelen kunne ha tatt bolig i kvinnen.

Siris mor lå derfor i «sykehusdammen» en hel uke før det kom en nattmann fra Kristiania som fikk henne opp av dammen og deretter begravde henne utenfor bygrensen. Han fikk særdeles godt betalt for å utføre jobben med risiko for å komme i berøring med djevelen. Men det er her saken avsluttes, og hvordan Siris liv endte vet ingen. Hennes henrettelse eller betalingen til hennes bøddel er ikke ført noe sted. Det finnes ingen mer dokumentasjon om Siri Pedersdatter. En teori er at, som tidligere nevnt, er at Bragernes fengsel lakk som en sil på denne tiden. Fanger rømte hele tiden. Kanskje Siri var en av dem? Det får vi vel aldri vite.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#historie #drammen #norge #bunnytrash #bunny