Gympie-Gympie.

Gympie-Gympie bær.

Gympie-Gympie (Dendrocnide moroides) er en type giftig kjerring, eller brennesle. Brenneslen oppleves som en kombinasjon av brennende syre og elektrosjokk, det er beskrivelsen av de uutholdelige smertene etter et møte med denne planten. Den er en av verdens verste planter, og gir en umiddelbar brennende følelse ved hudkontakt. Smerten vil fortsette å øke den første halvtimen, og vedvare i flere timer, dager, uker eller (angivelig) år.

Denne grusomme brenneslen fra østlige Australia, vokser gjerne langs stier og veier i regnskogen. Gympie-gympie er en busk som blir cirka 5 meter høy, får store hjerteformede blader med sagtannet bladkant. Bladene og de unge greinene er lodne og pjuskete av små hår. De kan virke innbydende å kose med, men her er viktig å ikke la seg lure. Hårene er nemlig det vi kaller brennhår, og vil etterlate et traume for livet.

AI

Brennhår finnes hos mange arter i neslefamilien, og er ofte plassert på overflaten av bladene. Hos Gympie-Gympie består brennhåret av en lang celle fylt med gift. Veggen på hårcellen er avstivet og sprø, og tuppen på brennhåret knekker derfor lett av ved en enkel berøring. Et knekt brennhår er spiss som en sprøytespiss, og trenger enkelt inn i huden.

Det er giften fra brennhårene som gir den brennende følelsen. Giften til Gympie-Gympie viser fellestrekk (3D-struktur) med nervegiften til edderkopper og kongesnegler. Hudceller som påvirkes av nervegiften til planten får rett og slett problemer med å slå av smerte-signaler.

Studier har vist at giften til Gympie-Gympie er ekstremt stabil (vanskelig å bryte ned) grunnet sin spesielle 3D-struktur. Dette gjør at giften holder seg svært potent over lang tid. Det kan kanskje også forklare hvorfor de som har blitt brent opplever smerter i lange tider etter kontakt med planten.

AI

En annen fascinerende ting med denne planten, er at den kontinuerlig feller brennhårene sine – unge blader er fulldekket med hår, mens tettheten av brennhår reduseres med alderen. Felte, tørre brennhår bæres av vinden. Derfor kan man også kunne oppleve ustoppelig nysing, sviende hals og etter hvert en blødende nese av å kun oppholde seg i nærheten av planten!

Siden planter ikke kan flykte fra farer som truer dem, har de utviklet ulike forsvarsmekanismer for å tåle påkjenninger fra det ytre miljøet der de vokser. Slike forsvarsmekanismer kan enten være mekaniske som torner, tagger, brodder eller nåler, eller de kan være kjemiske.

Gympie-gympie har altså en kombinasjon av begge for å beskytte seg mot beitedyr, både stive hår som trenger inn i huden (mekanisk forsvar), og en gift som gir en intens brennende følelse (kjemisk forsvar). Likevel stopper ikke dette den tropiske regnskogkenguruen (Thylogale stigmatica) fra å spise planten. Dette er for øvrig det eneste pattedyret som ikke ser ut til å la seg påvirke av giften, underlig nok, eller så har de bare lært seg å leve med smertene.

Planten produserer frukter som er spiselige og de ser ut som rosa til lyselilla bringebær, som henger ned fra bladhjørnene. Vær klar over at også fruktene er dekket med brennhår, som absolutt burde fjernes før en eventuell spiser dem. Smertene er langvarige.

Gympie-Gympie har blomster som er små, men nærmest ubetydelige. De er under 1 mm i diameter, arrangert i bunter på stilkene. Disse blomstene utvikler seg til kjøttfulle, fruktlignende strukturer som inneholder et enkelt frø inni den vortete frukten på enden av hver stilk. Men en må bruke lupe for å i det hele tatt se at dette er blomster.

Blomstene er monoecious og bærer både hann- og hunnblomster. De blomstrer mest om sommeren, men blomstrer gjennom hele året. Det finnes per i dag ingen offentlig tilgjengelige, klare fotografier av Gympie-Gympie sine små blomster på nett. Dette skyldes både deres beskjedne størrelse, potensielt farlige fotografimuligheter, og at de botanisk sett er lite spektakulære i sammenligning med blader og frukt. Om det oppstår bilder i fremtiden, vil de mest sannsynlig komme fra forskning eller botaniske samlinger, ikke fra vanlige fotostokker eller naturfotografer.

Bildene av blomstene i dette innlegget er AI.

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#gympiegympie #plante #bunnysblomster #bunny #bunnytrash

Bruløpet 2025.

I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse som er 10. oktober, så er det hvert år en markering her i Drammen, og i år falt det på dagen i dag. Årets tema er «Vi trenger å styrke vår psykiske beredskap».

Jeg kan skrive mye om akkurat det, men jeg vil heller si at jeg synes det er synd at man merker at det spares inn på midler til psykisk helse. Jeg sitter ikke med noe tall eller sånt noe, jeg bare legger merke til at arrangementet, ihvertfall her i Drammen, ikke blir støttet, eller bemidlet, i den grad som tidligere.

Saft er blitt til vann, i år var det ikke håndarbeidsmesse eller kunstutstilling hvor brukerne av de tilbud som er får vist fram hva de gjør, hva lavterskeltilbudene betyr, hva de bidrar med. Det virker ikke lengre som om det er noen som har ansvar for å fremme tiltakene som er. Ingen loddtrekning, ingen premieutdelinger. Riktignok er det foredragsholdere som forteller om tilbudene, men personlig vil jeg se selv, at tiltakene og tilbudene har noe for seg, at de eksisterer og resultatene av dem. Og at arrangementet skal være litt festlig, ikke bare alvorlig. At dette skal bygges opp, ikke ned.

«Bruløpet 2024»

Hvert år på denne dagen deltar jeg på «Bruløpet» som arrangeres denne dagen. Skriver om det, og forsøker være en del av det å sette fokus på psykisk helse. Sammen med ei venninne som jobber i psykiatrien og med disse lavterskeltilbudene fullførte jeg løpet. Vi jogget inn i mål. Haha.. Det var veldig hyggelig, nok en gang var vi meget heldig med været. Og for niende eller tiende året fikk jeg denne medaljen som er til for å vise støtte til og fokus på psykisk helse, og for å spre informasjon og kunnskap om hva psykisk helse handler om, og viktigheten av dette.

Etter Bruløpet gikk vi til Fontenehuset som er en arbeidsplass og et arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske helseutfordringer. Deres virksomhet handler om troen på at dersom alle mennesker får bruke sine ressurser og gode egenskaper, vil dette føre til at helsen blir bedre.

På Fontenehuset hadde de laget Høstsuppe, en god tomatsuppe med chilli som de lager og serverer hvert år til de som har deltatt på Bruløpet. En liten dessert fikk vi også, deilig kake fra Condelica. Her møter jeg hvert år mennesker som har forskjellige utfordringer. Folk som virkelig har følt på utenforskap og ekskludering, mobbing, personer som har blitt traumatisert av vold i nære relasjoner, levd under sosial kontroll, opplevd krig.. og det er så godt å høre at de har funnet fram til disse tilbudene, og at det har bidratt til et bedre liv.

Energihuset er også et slikt tilbud her i byen.

Jeg jobber litt nå med ideen og tanken om å være med på å arrangere turgrupper, for personer med utfordringer, personer som har slitt med rus, angst og de nevnte utfordringene. Bevegelse, det sosiale, noen å snakke med som bryr seg, det å føle at en er en del av noe, er viktig. Bruløpet er jo et bevis på akkurat det, et utrolig fint arrangement. Husk at vi alle har en psykisk helse.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#bruløpet #psykiskhelse #drammen #bunny #bunnytrash

Klikk, konflikt og krenking er viktig på blogg!

Hvor skal jeg begynne? Jeg forsøker iherdig å følge med på hva som skjer på blogg.no, hva bloggere skriver om i innleggene sine, hva som engasjerer bloggerne, og hva som engasjerer leserne. Vi var fire stykker som inntil nylig fulgte med sammen og ga hverandre tilbakemeldinger. Så plutselig meldte to stykker at de ikke orker fordi det rett og slett er for mye psykisk uhelse på plattformen. Man risikerer å bli psykisk syk selv av å lese blogg.

Jeg vet hva som refereres til, og jeg skjønner godt at disse to har trukket seg. Jeg har jo lovet å levere et spektakulært show på slutten av året, med prisutdeling for å framsnakke og gjøre ære på de gode bloggerne i sine respektive sjangre. Da må man jo følge med. Men røsk meg i underlivet, disse bloggerne som opererer på plattformen i dag gjør det ikke enkelt. Noen kategorier må rett og slett byttes ut, og det er foreslått å gi pris for «verste blogg» og denslags. Det har jeg ikke lyst til.

Siste måneden har jeg vært vitne til en intens hakking på enkelte bloggere. Og latterliggjøringer i kommentarfeltene. En blogger brukte ordet «dausjuk» og en annen skrev «dau i kroppen», og vi alle vet hva noen mener når en bruker slike uttrykk. Er dette virkelig noe å irritere seg over, er det hyggelig at medbloggere leker ordpoliti og kritiserer andres uttrykksmåter? Det går knapt en dag uten at denne bloggeren retter kritikk mot andre. Sist i dag så ble det skrevet at en blogger «gnåler», er det en hyggelig omtale? Samme person skriver i flere innlegg at medbloggere er lettkrenket, hårsåre, og hun maser ustanselig om bloggkrig.

Jeg har forsøkt iherdig å unngå det ordet, bloggkrig. Krig liksom. Hvor tåpelig er det ikke å ustanselig forsøke trigge og provosere andre bloggere til konflikt, og da skrive «jeg ønsker ikke bloggkrig, men..»? Joda, jeg vet hva vedkommende forsøker på, det er som når noen sier «jeg er ikke rasist, men..», «jeg er ikke homofob, men..». Vi vet hvor det ender, «jeg ønsker ikke bloggkrig, men jeg ønsker konflikter».

Den ene etter den andre blir omtalt med nedsettende karakteristikker, noen blir beskyldt for å gnåle, noen blir beskyldt for å være lett å krenke. Jeg spør meg, hvordan vet du om noen er krenket? Sitter du virkelig der og påberoper deg å vite hva andre føler? Du liker å tro at noen blir krenket av deg? Hvorfor er det så innmari viktig? Enkelte ord går igjen, klikk og krig.. aah, det betyr skap konflikter og få klikk? Føler du anerkjennelse ut fra tallene som vises på forsiden til blogg.no? Gjør det at du føler deg spesiell? Elsket? Har du ingen som elsker deg? Hvis det er tilfelle, så er det veldig trist. Jeg bare tenker høyt jeg nå.. forsøker å forstå.

Hva er greia med å peke ut bloggere, «den er ikke så lettkrenka, men den er lett og krenke». «Den er lett og krenke». «Han er så lettkrenka». «Det er ‘in å være krenka’». Det er helt ynkelige utsagn, og det stopper visst bare ikke. Noen skal krenkes!! Det skrives også at noen lar seg krenke på vegne av andre. Dette pågår mens samme vedkommende har delt en utfordring om å framsnakke (!!) medbloggere. Dette for at man skal tiltrekke lesere tilbake til blogg.no.

Really??!!

Hvordan synes dere dette går kjære medbloggere? Denne «framsnakkingen» for å dra nye lesere til plattformen? Og dette for å promotere den samme som «ikke ønsker bloggkrig, men..».

Tallene stiger til værs?? Blir blogg.no stort igjen? Heder og omtale på TV2?

Det er uten tvil underholdende å lese at vedkommendes utspill ikke er forsøk på å skape konflikter, men at vedkommende ønsker bare å omtale hva andre skriver om. Sier man noe, da er man krenka!! Haha..

Jeg selv påpekte at noen bloggere driver og spammer facebook-grupper med bloggene sine. Jeg ble da utpekt av denne bloggeren som daglig uttaler seg om alle andre. Vedkommende postet egne (flertall) innlegg at jeg hadde mobbet en blogger vekk fra plattformen fordi jeg hadde ved noen anledninger påpekt problematikken med spamming på Facebook. Den som jeg angivelig har mobbet vekk fra plattformen har vært på blogg hver eneste dag og kommentert i kommentarfeltene. Fra tidlig om morgenen til sent om kvelden. Hver eneste dag har hun postet innleggene sine på Facebook, mange av dem. Hun har ikke sluttet, ikke engang tatt pause. Men bløffen fortsetter!

Hva er liksom greia? Jeg skrev jeg skulle lage eplekake og prøve oppskriften som en medblogger har postet. Straks kom det innlegg om at jeg at jeg kranglet om at et blogginnlegg om eplekake hadde fått mange klikk. Jeg skrev at jeg skal bake kake, og så poster denne bloggeren at jeg krangler om bloggklikk? Really?? Hva har kake med klikk å gjøre? På hvilken måte skulle klikk bety noe for meg? Og igjen brukes ordet bloggkrig. Denne bloggkrigen vedkommende igjen og igjen skriver at hun ikke ønsker starte.. neivel, vi er alle såååååå overbeviste nå om at hun ikke forsøker å trigge fram, eller provosere fram noe? Ikke sant?

Jeg har reservert meg mot klikk. Om jeg får to eller ti klikk, det er det jo ingen som ser. Om noen leser bloggen min, flott. Jeg publiserer ikke tallene hver dag, mens hun som snakker om klikk og krig derimot..

Hva skal man si. Jeg skjønner at tallene blir lavere og lavere for bloggerne på topplisten til blogg.no, når man kaller det framsnakking å henge ut folk som mobbere, kritisere medbloggere for sitt språk, skrive at det er gnål når noen fremsnakker gode kvalitetsprodukter til å bruke på turer i skog og mark. Det ser ikke ut til å noen ende ta. Nå skal ikke jeg kalle vedkommende noen mobber, men rekorden for å påpeke ting, den skal hun ha, på tross av at når andre påpeker noe, da er man ifølge henne en mobber. Ikke minst krenka, hårsår, og whatever..

Det «beste» er jo hvordan ord som krig og mobbing benyttes som om det er noe lite alvorlig, noe helt trivielt.. personlig synes jeg det er ganske, nei veldig alvorlig. I dag har jeg vært på et arrangement hvor jeg har snakket med folk som virkelig sliter her i livet fordi dem har blitt mobbet, jeg har sittet med folk som har alvorlige traumer og trenger psykiatrisk oppfølging etter å ha opplevd krig. Å trivialisere og latterliggjøre slikt, det blir for meg, så stygt som det kan bli. At ingen andre bloggere har meninger om dette, det sier mye. Virkelig mye!!

Når får vi se neste «jeg ønsker ikke bloggkrig med, men..»?

På vei hjem fra arrangementet jeg var på i dag kjøpte jeg meg Goretex-sko, jeg er veldig fornøyd med det. Jeg forsøker å fokusere mer på meg og mitt, mindre på andre som ikke har noe godt i seg. Jeg tror dette blir mitt siste år på blogg.no. Jeg tenker Substack og Bloggi er bedre plattformer, og muligens skal jeg begynne arrangere turer i skog og mark, små turer for personer som sliter med å sosialisere seg etter å ha slitt med rus, mobbing, utenforskap og denslags. Muligens bidra til et bedre liv for noen. I motsetning til enkelte, så ønsker jeg virkelig å bidra til noe positivt. Jeg bare påpeker det.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#bunny #bunnytrash

Schneezwerg’, buskrose.

Schneezwerg’, buskrose (Rosa rugosa ‘Schneezwerg’) er en rugosa-hybrid (krysning), som ble foredlet fram av tyske Lambert i 1912. Dens foreldre er ordinær Rosa rugosa. Kultivarnavnet er etter den tyske foredleren. Synonyme navn er Rosa ‘Snow Dwarf’ og Rosa ‘Snowdwarf’. Dwarf betyr dverg.

Schneezwerg er en 150-170 cm høy, remonterende buskrose med opprett, tett vekst, greiner tett besatt med kraftige, sylspissete torner og ulikefinnete, læraktige blad med 5-9 tykke, stive, sagtannete småblader. Bladenes overside er glinsende mørkegrønn og rynket. Blomstene er middels store, 7 cm brede, halvfylte, kritthvite blomster med gult senter og en sterk, søtlig og krydret duft.

Buskroser som denne trives best i 25-35 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord med en god del sand, i sol og halvskygge. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Sorten vokser godt på både noe tørr jord og godt leirholdig jord, og den tåler en del skygge. Anbefalt plantet til klimasone H7.

Rosa rugosa ‘Schneezwerg’ plantes mye i offentlige anlegg. Den egner seg godt til hekker. Anbefalt planteavstand til hekk er cirka 60 cm. Dens tornefulle greiner gjør den også godt egnet til å stoppe gangferdsel i grøntanlegg, fungerer som et ugjennomtrengende gjerde.

Ved planting er det vanlig å skjære buskroser tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.

Den årlige vårbeskjæringen av buskroser består i at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved og at tynne og svake greiner fjernes. Det ideelle er at 4-6 sterke greiner får bli igjen, og at det foretas en lett beskjæring av disse ned at 40-60 cm, om våren.

Sorten kan fornyes ved kraftig beskjæring ned til 15-20 cm hvert 2. eller 3. år. Den kan lett formeres med poding eller grønnstiklinger.

Rosen er sunn og frisk. Den blomstrer fra juni til oktober, blomstene sitter i klaser på 3-4, og får store, røde nyper.

Les også: «Roser».

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#buskrose #rose #blomst #plante #bunnysblomster #bunny #bunnytrash

Hvor mange ganger har jeg blitt bæsjet på av fugl?

Hvor mange ganger har du blitt bæsjet på av fugl? Det var spørsmålet fra Frodith her om dagen, og først svarte jeg 2-3 ganger. Etterhvert i samtalen sa jeg muligens 4. Deretter lovte jeg å finne ut av det, jeg skulle gå inn i meg selv og finne et nøyaktig svar.

Plutselig viste det hele seg å bli langt mer komplisert enn et enkelt svar, og jeg er enda ikke ferdig å finne ut av det. For da jeg gikk inn i meg selv kom det jo fram minner om at da jeg var 9-12 år så hadde min søster undulater. Hun fikk to stykker, jente og gutt, som da ble kalt Dolly og Donald. Dolly stakk av, og dermed fikk min søster en ny undulat. Donald ble omdøpt til Bob, og den nye jenteundulaten fikk navnet Ina. Ina ble borte, uten at jeg fikk vite hva som skjedde med henne. Dermed ble Bob enkemann. Disse tre undulatene har bæsjet en del på meg. Og jeg vet ikke om jeg klarer å finne ut nøyaktig hvor mange ganger.

Det var også i denne tiden en måke stupte ned mot meg og slapp en enorm klatt på huet mitt, og jeg var halvveis sint, halvveis i sjokk. Det var da vitterlig enorme mengder med bæsj fra en fugl. Jeg har etterhvert lært at fugler bæsjer og tisser ikke på samme måte som pattedyr, da de ikke har urinblære og derfor skiller de ut urin sammen med avføringen gjennom en felles åpning kalt kloakken. Altså, de tisser og bæsjer samtidig. Uansett, akkurat denne måkebæsjen er det tydeligste minnet jeg har av å bli bæsjet på av en fugl.

Da jeg dypdykket videre i minnet mitt så fant jeg at den neste fuglen som bæsjet på meg var en trostunge. Jeg holdt en trostunge, en ganske nyfødt sådan, som bare gapet etter mat og ikke hadde åpnet øynene sine enda. De var ihvertfall lukket. Han bæsjet i hånden min. Grå og hvit gugge, noe fastere konsistens enn fra måken.

De to neste minnene jeg klarte å drive frem var også måker som bæsjet på meg. Treffsikre var de og traff meg i hodet, og på ryggen. Nå har jeg jo lært at måker faktisk bæsjer på mennesker med vilje. Én teori er at de gjør dette for å forsvare seg. Jeg biter ikke helt på den teorien, for det har aldri vært noen grunn for disse måkene å forsvare seg mot meg. De angrep meg, det er helt sikkert. Men jeg vet, nå i 2025 ville nok hendelsene bli snudd totalt, og jeg hadde nok fått høre at jeg angrep måsene og hadde planlagt utrydde dem. Nei, jeg liker ikke måker. Jeg synes de er grusomme i sin adferd, men jeg ville ikke skadet dem. Jeg liker måke-egg. Uten måker, ingen måse-egg.

Så er det en episode her i Drammen, plutselig landet en klatt på meg. Og jeg reagerte instinktivt med noen gloser, men så opp og det var åpent rundt meg i alle retninger, men ingen fugl. Men fuglebæsjen landet faktisk på meg, så enten kom den veeeeeeldig høyt fra, slik at jeg ikke kunne se den. Eller så var det en spøkelsesfugl. Helt sikkert en måke, uten å si det sikkert.

Det har vært flere tilfeller hvor jeg har blitt nesten truffet. En gang da jeg gikk over Holmenbrua her i Drammen. Igjen en måke, den satt på en lyktestolpe og bæsjen landet rett foran meg.

Nå har jeg funnet at sjøfugler liker å bæsje når de flyr, eller bæsje fra høyder. De gjør dette ofte, noen ganger omtrent hvert fjerde til tiende minutt mens de er i luften, mens de bæsjer mindre når de står på land. Andre fugler liker best å bæsje når de står på fast grunn, som f.eks. undulatene til min søster da vi var barn. Da jeg skulle hente fram minner for å svare Frodith om nøyaktig hvor mange ganger jeg har blitt bæsjet på av fugl, kom også minnet fram om min mammas ene gardinhylle i stua. Oppå der ble det veldig mye undulatbæsj.

En gang satt jeg og spiste baguett ved en benk på Bragernes torg, og så bare «splætt» på bordet foran meg. Igjen en måke..

Og så var det en gang.. nei, jeg gir meg her.

Så, kjære Frodith. Beklager at jeg ikke kan gi deg et nøyaktig svar som jeg lovet. Det ble liksom mer tidkrevende å hente fram disse minnene enn først antatt, altså alt man har sett, hørt og opplevd ligger lagret hulter til bulter mellom ørene. Det jeg kan si er at jeg tror folk har blitt bæsjet på av fugler, oftere enn de orker å huske.

Ha en fin kveld 🐰

Ps. Om jeg har skrevet måker og måser om hverandre så er det fordi vi sier måser der jeg kommer fra. Jeg sier måser, og finner det litt vanskelig å skrive/tenke ‘måke’..

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#fugler #bunny #bunnytrash

Der barna dine leker.

Enda hører jeg folk si at Norge er et trygt land. Enda påstår sosialister at det er trygt her. Enda tviholdes det på narrativet, den store løgnen. Det er trist å si, men det er sant, Norge er på ingen måte noe trygt land. Og med Jonas Gahr-Støre bak rattet, ser det ikke ut til å bli bedre. Tvert imot. To håndgranatangrep på to uker. Først på Pilestredet i Oslo. Nå på Strømmen. Det er gatekriger til høyre og til venstre. Ikke usannsynlig at neste gang kan det her i Drammen, hvor jeg bor. Her er nok av neglsalonger, spisesteder, frisørsalonger og butikker som kan være neste mål.

Etter Drammen kan det bli der du bor, og da kanskje blir det et helt annet mål, det kan være der barna dine leker eller oppholder seg. En privat barnehage, lekeland, hvem vet? Du leser dette og sier til deg selv, det kan aldri skje her. Og hva sier du når det viser seg at du tok feil?

Dette er ikke lenger svenske tilstander. Jeg har skrevet innlegg før hvor jeg påpeker, det er ikke svenske tilstander. Dette er norske tilstander. Gjenger rekrutterer barn. Vold flytter inn i nabolag. Politiet løper etter mens politikerne holder pressekonferanser og snakker om strategier. Jonas Gahr-Støre følger nøye med. Som om det bare er gaming på en eller annen konsoll.

Den gang Sylvi Listhaug advarte mot svenske tilstander i 2017 ble hun kalt både konspiratorisk og splittende. Og mye annet. Hun ble hånet for å overdrive, for å spre frykt. Jeg var en av dem som støttet henne den gangen. Fordi hun turte å se det mange andre nektet å se, fordi jeg så det samme, og jeg har dag for dag opplevd å se utviklingen gå i den retningen Listhaug advarte mot. Et samfunn i full fart i feil retning. Listhaug forholdt seg til realiteten, hun var realistisk, og det er hva vi alle trenger å være nå. Ikke mer bortsnakking, ikke mer vende det døve øret til, ikke mer gjøre seg blind. På tide å våkne nå, tenker jeg!!

Politiet trenger ikke flere planer. De trenger ressurser, folk og myndighet. De må få lov til å handle før blodet flyter. De som bruker barn til kriminalitet må ikke møtes med forståelse, men med konsekvens. Strengere straffer og kriminelle innvandrere må sendes hjem til sine opphavsland sammen med foreldre og foresatte, om de er mindreårige. Vi snakker om terror her nå, grov vold, granater i gatene – ikke nasking av en karamell på den lokale kiosken.

Barnevernet og skolen må slutte å sende brev til hverandre. Det kan ikke være måneder med møter og rapporter. Skolen må ikke bare undervise. Den må oppdra. Ungdom trenger voksne som sier stopp, som setter grenser og står i det. Det er ikke strenghet, det er kjærlighet. Når en ungdom begynner å miste fotfeste må noen gripe tak. Det kan ikke tillates at tenåringer kan begå lovbrudd etter lovbrudd, grove lovbrudd, tosifret antall ganger, og likevel blir intet gjort.

Integreringen har mislykkes på flere områder, nesten på alle måter. Alle vet det, men få tør å si det. Norge har hatt god vilje, men lite ærlighet. Likevel har en fullstendig uvettig innvandring fått fortsette. Staten har latt folk komme hit uten å stille krav til språk, verdier og ansvar. Resultatet er parallelle miljøer der lojaliteten ligger andre steder enn hos Norge. De underkaster seg gjengmoral, klankultur og islamsk adferd. Vi må snakke om dette uten frykt for skamstempling, frykt for nedsettende karakteristikker som nazist og rasist. Vi må snakke om dette uten frykt for å bli diagnosert av skamløse ignorante. Islamofob? Hater? Å stille krav er ikke hat. Krav er respekt. De som kommer hit skal inkluderes, men de må også bidra. De som nekter for dette, de må reise hjem igjen. Det er ikke for mye å be om.

Berøringsangsten har ødelagt oss. Media har sviktet oss, dekker over hvor høyt omfanget er og forsøker male et bilde av at dette er vanlig norsk ungdom. Lærere, trenere, naboer og helsearbeidere ser og vet, men sier ingenting. Tør ikke blande seg. Det er en underlig mentalitet som har vokst seg til. Å ta til motmæle er ikke å blande seg, men det er å bry seg.

Gjengene vokser i turbofart, det rekrutteres gjennom barnevernsinstitusjoner, skoler, miljøer ved kjøpesentre og på McDonalds. Sosiale media er en ny hurtigvoksende rekrutteringsplass med SnapChat, TikTok og så videre. Gjengledere fanger opp hvem som er sårbare, lettpåvirkelige, hvem som savner spenning, status eller penger, og de tilbyr alt det samfunnet ikke lenger gir. Foreldre må forstå hva som foregår på mobilen de har gitt barnet sitt. Politikere må innrømme situasjonen og bidra med tiltak som fungerer.

For de ungdommer som allerede er fanget i gjengene må det finnes en vei ut. For de som nekter å slutte må det finnes en dør inn som kan låses. Vi må tørre å snakke om lukkede institusjoner for unge gjengangere. Sette ned kriminell lavalder. Det er spesielt viktig for de mest utagerende. De trenger omsorg, men også konsekvenser for sine handlinger. De må lære, på den harde måten, enhver handling får en konsekvens. Gjør du dette, så skjer dette!!

Dette handler ikke bare om kriminalitet. Det handler om hvem vi er. Vil vi være et land som ser på mens tryggheten rakner, eller et land som tar ansvar? Vi må beskytte barn mot voksne som utnytter dem. Vi må stille krav, og vi må bry oss mer. Det er ikke feil, det er kjærlighet med ryggrad. Da kan vi ikke fortsette å importere ukulturer og ideologier som er overordnet norsk lov. I islam står deres ideologi over norsk lov.

Vi kan lære av å se til de landene hvor ideologier som islam står sterkt. Vi kan lære av hva som skjer i andre land i Europa. Vi kan lære av Sverige, og med det sørge for at vårt eget samfunn, vårt land ikke skal bli som deres. Men vi må handle nå, med å være ærlige, vise mot, og la handlinger møtes med konsekvenser.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#innvandrerkriminalitet #gjengkriminalitet #ungdomskriminalitet #klankultur #islamskadferd #vold #politikk #norge #bunny #bunnytrash

Oktoberfest 7. oktober, feiring av blodig terror, hvor skal dette ende?

I dag demonstreres det flere steder i Norge. Ikke mot Hamas og det verste terrorangrepet på jøder siden 2. verdenskrig. Nei, i dag demonstrerer dem som i fullt alvor mener at «From the river to the sea» skal fyllestgjøres. Norge tillater altså demonstrasjoner til støtte for blodig terror og utslettelse av et folk. Hvordan skal de av oss som står på fornuften og humanismens side makte å bære Norges regjerings svik?

Plakatene som varsler om demonstrasjonene henger rundt omkring i norske byer på alt fra butikkvegger til transformatorer. Budskapet på plakatene er bildet av en mann som kaster stein fra en slynge. Dette er demonstrasjoner mot Israel, med oppfordring til vold mot jøder, på datoen 7. oktober. Datoen for massakren, 1200 personer ble slaktet den dagen. Kvinner ble voldtatt. Gisler ble tatt og lever under umenneskelige forhold og tortur. 7. oktober var ikke bare et angrep på Israel, det var et angrep på menneskeligheten.

Nå feires det med oktober-fest med oppfordring til vold mot jøder. Man ser hvor ondskapen ligger.

Islamsk adferd over hele Norge, hvor skal dette ende?

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#israel #terror #islam #oktober #norge #bunny #bunnytrash

Schnee-Eule’, bunndekkrose.

Schnee-Eule’, bunndekkrose (Rosa rugosa ‘Schnee-Eule’) en rugosa-hybrid (krysning), som ble foredlet fram av tyske Tantau i 1989. Ergo har kultivarnavnet tysk opphav.

Schnee-Eule er en 50-80 cm høy, remonterende buskrose med utbredt vekst. Den har greiner som er tett besatt med kraftige, sylspisse, rette torner og nåletorner. Ulikefinnete, læraktige blad med 5-9 tykke, stive, sagtannete småblader. Bladenes overside er glinsende mørkegrønn og rynket.

Blomstene er middels store, halvfylte, kremhvite og dufter. Den trives best i 25-35 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord med en god del sand, i sol og halvskygge. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Sorten vokser godt på både noe tørr jord og godt leirholdig jord, og den tåler en del skygge. Anbefalt plantet til klimasone H7.

Rosa ‘Schnee-Eule’ brukes ofte i offentlige anlegg. Den egner seg godt i bed med en anbefalt lanteavstand på 60 cm. Ved planting er det vanlig å skjære denne buskrosen tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.

Den årlige vårbeskjæringen av buskroser består i at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved og at tynne og svake greiner fjernes. Det ideelle er at 4-6 sterke greiner får bli igjen, og at det foretas en lett beskjæring av disse ned at 40-60 cm, om våren.

Sorten kan fornyes ved kraftig skjæring ned til 15-20 cm hvert 2. eller 3. år. Formeres med poding. Dette er en sunn og frisk rose med blomstring fra juli til august.

Les også: «Roser».

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#schneeeule #buskrose #bunndekkrose #rose #blomst #plante #bunnysblomster #bunny #bunnytrash

Første måltid på nye Drammen Sykehus.

I dag kom solen tilbake til Drammen. Blå himmel og grei temperatur. Ble litt rastløs ja, og uten planer for dagen. Etter luftetur med jentene bestemte jeg meg for å ta en tur til den nye arbeidsplassen til snuppen min og kikke litt rundt der. Idét jeg låste døren til leiligheten så tittet jeg på klokka. Og da jeg gikk inn døra på akuttmottaket hadde det gått nøyaktig 54 minutter. Så da vet jeg hvor lang tid det tar å gå herfra til det nye sykehuset.

Jeg visste at akuttmottaket på det nye sykehuset er mindre enn på det gamle sykehuset. Jeg har jo holdt meg underrettet hele veien, men da jeg kom inn og så hvor lite det faktisk var, så ble jeg en smule oppgitt. Det satt pasienter på ALLE sitteplasser, og dér var én rullestolbruker. Én rullestolbruker er altså nok til at det blir «knøvlete» for pasientene. Tenk da når der dukker opp to, eller tre..

En annen ting, de ansatte som må kommunisere med noe de kaller ‘rollmobiler’ eller noe sånt, kollegaer som før jobbet i grupper ved siden av hverandre i samme rom (eller rom ved siden av hverandre) er nå adskilte og må nå kommunisere gjennom disse tingstene, istedet for å ta imot en beskjed til avdelingen og formidle den til gruppen, så må man taste og taste og via disse mobilene sende beskjeder videre og videre. Man må hele veien forholde seg til roboter og teknologi.

Pasienter som må registrere seg selv inn på skjermer. I et yrke hvor medmenneskelighet og menneskelig kontakt er så utrolig viktig, så blir heller alle isolert fra hverandre. Jeg tenker også på hvor ofte systemet har ‘kræsjet’ og ligget nede på det gamle sykehuset, når man ikke får skrevet inn eller registrert pasienter på data, og må fram med penn og papir. Når man ikke får opp journaler og whatever. Hvordan skal det bli nå da? Når alt er elektronisk og robotisert?! Og hvordan blir det når tante Olga på 85 kommer??

Oioioi.. her er mye utfordringer. Stakkars mennesker tenker jeg, ikke for å være negativ, men nå tror jeg faktisk at helsepersonell kommer til å bli raskt utbrent. Jeg fikk med meg ei dame som har jobbet administrativt på sykehuset i nærmere 30 år, som sa at ‘skal det være som dette’, så gir hun seg. Slutter. I kiosken, som er en av avdelingene jeg selv har jobbet, var det før (på gamle sykehuset) cirka 700 kunder på en dag. Da jeg snakket med min tidligere kollega, så fortalte hun at de hadde hatt 1100 kunder, på halve dagen i dag.

Utrolig mange inntrykk og observasjoner den korte tiden jeg var der i dag. Men bare det at akutten er mindre enn før, når vi bare blir flere og flere mennesker, den klarer jeg bare ikke skjønne tankegangen bak.

Snuppen min gikk av vakt, betydelig sliten i hodet. Noe jeg skjønte veldig godt, for jeg var allerede sliten bare av enkle observasjoner og korte samtaler med tidligere kollegaer og bekjente.

Vi gikk så til kantina. Dette er første dagen åpent. Stor kantine, herunder ingen tvil. Dagens middager å velge mellom var Lasagne, vårruller og kylling tikka masala. I går spiste vi på indisk restaurant, og dagen før spiste vi på hotell hvor de serverte thai-buffét, derfor ble det lasagne. Italiensk. Man tar mengden man vil ha selv, og i kassen blir det veid, og det jeg har på tallerken ble 138 kroner, inkludert en pakke juice som kostet 25 kroner. Helt greit liksom, tomatsausen var god, der var kjøtt i lasagnen, eneste er at pastaen blir veldig bløt, men det er ofte sånn det blir på institusjoner. Med ekstra pepper og litt salt ble det godt.

Svært sykehus må jeg si, tar nok en stund å bli kjent der, og det kan nok bli forvirrende for mange, selv om det er godt og tydelig merket med skilter og piler, skjermer og whatever. Nå er jo Blakstad psykiatriske sykehus som var i Asker kommune også flyttet, og er nå en del av dette nye sykehuset her i Drammen. Blakstad åpnet i sin tid (1904) som «Akershus Amts sinnssykeasyl», og hva tenker dere når dere leser «sinnsykeasyl»? Jeg vet at psykisk helse er stort og omfattende. Det at nå tasser det pasienter med «diagnoser» rundt i villrede på dette enorme sykehuset, det blir også spennende å se hvordan går. Var dette lurt, å flytte Blakstad hit? I natt var det allerede en «episode» for å si det mildt. Og dette var bare første døgnet.

Snuppen min har sovnet på sofaen, jeg lar han sove.

«Nye Drammen Sykehus er i sving!!»

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#sykehus #drammen #bunnytrash #bunny

Morgenereksjon Orkidé (Morning Glory).

En person i blomstergruppen min på Facebook postet noen bilder som viste en helt nydelig utgave av en Morning Glory som han hadde fått til å drive fram. Morning Glory er en hybrid mellom orkidéene ‘Brassavola Nodosa’ og ‘Cattleys Purpurata’. Da skriver man gjerne at det er en Brassocattleya, i dette tilfellet en Brassocattleya Morning Glory var. carnea.

På norsk oversettes Morning Glory gjerne til ‘Morrabrød’ eller ‘Morgenbrød, noe som er litt morsomt. Derav det norske, og mer «anstendige» navnet Morgenereksjon Orkidé.

Denne orkidéen produserer rosa stjerneformede blomster med en fantastisk duft. Den har en massiv traktlignende rosa leppe med mange forskjellige mønstre, noe som gir planten et elegant utseende.

Planten er, som nevnt, en hybrid av to konkurrerende arter, og blomstringsvariasjonene varierer derfor fra plante til plante. Morgenereksjon Orkidé blomstrer gjerne og blir nokså lik varianten som vist på bildene (variant Carnea). Men vær oppmerksom på at om du sår denne, om du forsøker krysse de samme orkidéene, så kan du få en variant som nødvendigvis ikke er helt lik denne. Det er hva som er veldig spennende med å krysse orkidéer som hobby, du vet ikke akkurat heeelt hva du får.

Farger, mønstre osv på blomstene kan også variere på grunn av variasjon produsert av hybrider eller arter. Ved kjøp av plante bestilt fra ekstern leverandør er det alltid en risiko for at knopper/blomster kan tørke ut under transport etter pakking. Lokale klimaforhold, næringsinnhold og lysstyrke kan også påvirke fargeintensiteten til blomstene. Derfor er det greit å gjøre oppmerksom på at bilder du ser på nettet kanskje ikke er en nøyaktig representasjon, dette også på grunn av forskjellige kamera, mobiler etc.

Morgenereksjon Orkidé trives når det er middels til varm temperatur, cirka 25 grader. Det er verdt å være oppmerksom på om en ønsker drive med orkidéer i hjemmet da den gjennomsnittlige og anbefalte hjemmetemperaturen her til lands er litt lavere.

Morgenereksjon Orkidé (Brassocattleya Morning Glory) er en hybrid i Brassocattleya-slekten. registrert hos Royal Horticultural Society av Del-Ora i 1958. De registrerte foreldre er Brassavola nodosa × Cattleya purpurata. De viktigste artene som påvirker denne hybriden er Brassavola nodosa (50,00 % seksjon: Cuneilabia ) ​​Cattleya purpurata (50,00 % underslekt Crispae seksjon: Crispae-serien: Cattleyodes ) oppført i rekkefølge etter deres genetiske bidrag.

For de som ønsker sette seg mer inn i hvordan stelle Cattleya Orkidéer så anbefaler jeg denne siden (engelsk) fra GunaOrchids: «Cattleya Care Guide».

Se gjerne også: «Ametyst Cattley Orkidé» og andre spesielle orkidéer som: «Naken Mann Orkidé» og «Elskelig Orkidé».

Les mer generelt om Orkidé her: «Orkidé».

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#morningglory #cattleya #morgenereksjon #orkide #bunnytrash #bunny