Maiblom (Maianthemum bifolium), også kjent som bittekonvall, og dette er en flerårig, jordkrypende plante i konvallfamilien. Maiblom kjennes på glatte, sterkt hjerteformede, lyse- og mellomgrønne blader.
Maiblom blir inntil 20 cm høy og blomstrer i mai-juni. I juli står den tidvis uten både blomster og frukt, men det skal normalt komme runde, sterkt røde bær utover sensommeren. Der jeg vokste opp, i min barndom, der ble det mye bær på disse. Men kunne ikke spise dem da denne planten er giftig.
Blomstene har 4 hvite kronblad, like mange støvbærere, og blomstene står i opprette klaser på 8-20 stykker over bladene. Om høsten bærer maiblom sterkt røde, kulerunde bær, og bladene blir gulbrune. Tenker det er ikke bare jeg som husker disse fra barndommen. Her jeg bor nå ser jeg ikke så mye til denne, men kan være at jeg er mindre oppmerksom.
Maiblom vokser i hele Norden unntatt høyfjellet og de fleste områder på Nordkalotten, men selv der er det spredte forekomster helt opp til Finnmark. På Hardangervidda går den opp til 1160 meter over havet.
Som skrevet, denne var det mye av der jeg vokste opp. Hinnøya i Sør-Troms. Husker jeg irriterte meg over at bærene var giftige, for jeg syntes de så veldig fristende og gode ut. Men jeg smakte aldri på dem.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#maiblom #bittekonvall #norge #bunnytrash #bunny
Å, er det det som er maiblome?
Eg trudde det var slik tingest folk har i grillen på bilane i mai 🤣🤣🤣.
Maiblome har me mykje av i skogane her, og er eitt vakkert syn når dei står i blom. Det er liksom heile skogbotn lyser kvitt, og så lukter det så godt.
Drit med bæra som er giftege, for dei ser fristande ut.
Jeg visste ikke før nettopp nå, navnet på denne. Navnet er litt forvirrende. Ser jo stadig at folk skriver om vakre maiblomster og viser bilder av alt fra hestehov til små fioler. Men altså Maiblom, uten t på slutten. Heretter husker jeg navnet på denne.
He he, navnet på denne lærte eg tidleg. Me hadde ikkje naturleg på Kvitsøy, men mor hadde tatt med seg frå Espedal (barndomsplassen), og planta i eitt bed. Hu kalla dei og for minikonvall. Hu hadde maiblom, liljekonvall, og kjempekonvall i eitt av bedda sine.
Det med maiblomsten/mairosa, var eitt forsøk på å vera morsom 😏. Ikkje særleg vellykka 😜.
Kom mai du skjønne milde.. tidvis er jeg dårlig på humor. Det må nesten stå i overskriften at det er ment å være morsomt 😂
Sier som over Maiblomst hadde vi i grillen på bilen. Var i de dage man pyntet den nyvaska bilen med bjørkeløv samt denne papirblomsten som ble kalt maiblomst. Bare det å få noen museøre av løv på bjørkekvistene var jo litt av et prosjekt. Plukket inn kvister og satt varmt i håp om å se litt grønt man kunne feste på flagget til 17. mai toget. Når er jo løva stoooore før vi kommer til midten av mai. Godt det er forbudt å pynte flagget til barnetoget. En pest og en plage for alle allergikere. For ikke å snakke om alt som lå igjen i gatene. Disse du tar frem i dag kalte vi alltid bittekonvall. Og så hadde vi liljekonvall og storkonvall
Yupp, bittekonvall og maiblom er samme planten. I min oppvekst var denne navnløs stakkar, på tross av hvor mye det var av den.
Så yndig og vakker og fin! Jeg har aldri studert den på nært hold, så det ble en aha-opplevelse å se den i forstørret versjon. 🙂
Derfor valgte jeg akkurat dét bildet som forsidebilde, for den er som du sier.. jeg Gar hatt flere slike aha-opplevelser med disse små plantene og tenker jeg burde bli flinkere til å SE når jeg er ute i naturen..
Vi er nok flere som kan bli flinkere til det! 😉