Forskning på temaet venner og vennskap har vist at fra 25-årsalderen faller antall venner. Samtidig viser undersøkelser at nær halvparten av gruppen mellom 18 og 35 år skulle ønske at de hadde flere nære venner. Blant 60-åringer er det kun halvparten så mange som savner flere venner. Med andre ord er vennskap viktige. Men vi knytter færre og færre av dem etter hvert som årene går.
Man sier at man er opptatt med sitt, jobb, kjæreste, barn, hund og hobby er for mange tilfredsstillende behov for vennskap. For folk flest. Når man ikke er som folk flest stiller ting seg litt annerledes. Har man ikke A4-liv så viser vennskapsbehovet seg ofte større. Når man ikke har barn, når man ikke er i jobb, når familie begrenser seg til én person. Slike ting.
En annen ting er personer som har levd A4-liv hvor jobb, kjæreste, barn, hund og hobby har vært tilfredsstillende, og andre vennskap er blitt «lagt på hylla». Så kommer dagen en plutselig får desperat behov for vennene. Skilsmisse, flytting, arbeidsledighet, barn som flytter hjemmefra. Når en blir sittende for seg selv. Alene. Da er det mange som kan tenke på hvor dumt det var å aldri være tilstede for vennene sine. Hvor dumt det var å alltid finne opp en unnskyldning, sliten etter jobb, opptatt, får ikke barnevakt..
Disse tingene er faktisk bare unnskyldninger, påfunnet unnskyldninger. Det finnes aleneforeldre i full jobb med seks barn, hund og katt og sykdomsdiagnoser som faktisk greier helt fint å balansere vennene sine inn i livet. Det handler om prioriteringer, kjærlighet, det å bry seg om. Verdier.
Gode vennskap er verdifulle, men det er mange utfordringer når det kommer til å vedlikeholde vennskap når man er voksen. Det kan heldigvis la seg gjøre å få nye venner som voksen, men det er meget mer krevende.
Jeg selv har flere ganger i livet måttet «starte på nytt». For eksempel da jeg gikk fra rusmisbruker til rusfri. Da jeg «sto fram» som åpen homofil. Da jeg ble skilt. Da jeg flyttet fra nord til sør. Kan lage en liste ved en senere anledning. Hendelser enten fordi man selv måtte legge et liv bak seg, eller fordi man blir vendt ryggen til for at man er den man er. Altså ting man ikke kan gjøre noe med, fortid, legning et cetera.
En kan treffe hundre mennesker i sosiale settinger, uteliv, trening, skole, kurs, jobb, tilfeldig på tur med hunden og så videre. Men bare én av disse hundre utvikles det noen form for vennskap med, men ironien er at alle skal legge en til på Facebook. Skrytebok. Skryteliste. Hahaha.. De som tror at de mange hundre «vennene» på Facebook, i noen tilfeller tusen og flere, de som tror at dette er venner har misforstått begrepet. De har ingen realitetsoppfatning om hva venner er. Jeg ser overfladiskhet hos mange av disse.
Selv fjernet jeg min Facebookprofil en gang da det ble over tusen bekjente i vennelista. Folk man har møtt en eneste gang, som knapt gidder svare deg hvis du sender en melding. Såvidt har tid til å si hei hvis man møter dem på gaten. Jeg opprettet en ny profil. Jeg har ikke mange på min Facebook nå, jeg synes enda der er for mange. Disse venneforespørslene fra folk som egentlig ikke ønsker vennskap, det er så passé for meg.
Så har man de som man faktisk blir venner med, man blir et slags gjeng under uforutsette omstendigheter. Man trives med vennskapene til man innser at der er noen som ekskluderer fremfor å inkludere. Det å holde bursdagsfeiring for en venn, å unnlate å invitere bestemte. Tie om arrangementet. Ekskludering, mobbing fra voksne. Slik er det faktisk, ikke bare barn som mobber, de har det et sted fra. Når det da blir slik at de andre i gjengen ikke reagerer middels på det engang, da mister man tilhørigheten. Det man trodde var blomstrende vennskap, blir bekjente i mengden.
Livet er tøft. Man trenger mennesker rundt seg. Jeg er åpen for nye vennskap, det er noen vakre og interessante sjeler der ute, men jeg trenger ikke. Jeg er veldig glad for de vennene jeg har. Jeg har noen gode venner. Ser dem alt for sjelden, men ikke fordi vi ikke prioriterer hverandre. Livets uforutsette helomvendinger. Jeg prioriterer alltid venner, hjemmet mitt er åpent, hjertet mitt også. Siden jeg ikke har en venneliste av bare bekjente på sosiale media, men mennesker som tilhører livet mitt, så kan jeg skrive hver helg vi er hjemme og ikke har konkrete planer: «dere er ALLE velkommen til oss».
Vennskap er viktig. Husk på det alle sammen. Ikke ta det for gitt. Inkluder, ikke ekskluder. Ikke mobb noen til å trekke seg unna. Som venner er snuppen min og jeg de beste, da kan vi gå i krigen for dere. Som tredje eller femte hjul på vogna, reserveløsning eller dolket i ryggen, not so much.
Åpent og ærlig, rett fra levra, rett fra hjertet!
Elsker dere ❤️
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#venner #vennskap #kjærlighet #omtanke