Det er liksom blitt en greie fra meg nå å gjenfortelle små historier jeg hører eller leser. Historier som beveger meg, setter i gang følelser og tanker. Jeg har bursdag denne måneden, jeg passerer en viss alder, begynner å bli bløthjertet, så lett beveget. Er det hva som skjer? Jeg merker ihvertfall med meg selv at tanker, følelser, hva som betyr noe, hva som ikke betyr noe, endrer seg. Ikke alt, men mye.
Uansett, dette er historien om en liten gutt som har lyst på en liten hundevalp. Jeg kjenner meg igjen her, som barn kunne jeg fylt hjemmet vårt med dyr, og min søster og jeg gjorde på sett og vis det. Plutselig hadde vi både hund, katt, undulater, hamstere, marsvin, akvariefisker, frosker, rotter og mer til. Mamma måtte ta seg av alle hun stakkar, min søster og jeg hjalp jo til, men vi hadde ikke begreper over ansvaret dette innebar, men vi lærte.
Tilbake til denne gutten som (nesten) passerte dyrebutikken i sentrum av den lille byen han bodde. Butikkeieren hadde satt ut et skilt rett over døren, med store tydelige bokstaver følgende tekst: «Nydelige leveringsklare valper fra kennel til salgs».
Klart at dette tiltrakk seg oppmerksomheten til gutten, og han måtte jo innom å se på valpene. Rett innenfor butikkens dør møtte han først eieren som spurte om det var noe han kunne hjelpe med, om det var noe spesielt gutten så etter? Gutten sa at han ville gjerne se på hundevalpene, og spurte om hvor mye de skulle selges for.
Butikkeieren svarte at han skulle ha så og så mye for hver valp. Langt mer enn den lille gutten kunne betale, men gutten dro fram det han hadde av penger fra lommene sine og sa «dette har jeg, kan jeg være så snill å se på dem?»
Butikkeieren smilte og plystret skarpt. Ut av kennelen kom «Beauty» løpende ned midtgangen i butikken, etterfulgt av fem nydelige små herlige pelsdotter. Disse smelter ethvert menneskehjerte.
Men der var en valp som lå betraktelig etter, og denne trakk umiddelbart oppmerksomheten til den lille gutten. Han kjælte og koste med den lille etterhengende, haltende valpen, løftet den opp og spurte butikkeieren: «Hva er det med denne lille tassen?» Butikkeieren forklarte at veterinæren hadde undersøkt den lille valpen og hadde oppdaget at den ikke hadde hofteskål. Den ville alltid halte.
Den lille gutten ble stor i øynene og virkelig opprømt. «Det er valpen jeg vil kjøpe, det er valpen jeg vil ha», sa han. Butikkeieren svarte: «Nei, du vil ikke kjøpe akkurat den hunden. Hvis du virkelig vil ha ham, vil jeg bare gi ham til deg.»
De fleste barn ville nok bare ropt hurra og kommet seg avgårde med valpen før butikkeieren fikk ombestemt seg, men denne lille gutten ble ganske opprørt. Han rettet seg opp, så rett inn i butikkeierens øyne, pekte fingeren sin og sa: «Jeg vil ikke at du skal gi denne valpen til meg. Denne lille tassen er like mye verdt som alle de andre hundene, og jeg betaler full pris. Faktisk vil jeg gi deg alle pengene jeg har nå, og alle ukepengene mine hver uke fram til jeg har betalt for ham. Ok?!!»
Butikkeieren sto ved sitt og sa til gutten at han burde tenke seg om, at han vil virkelig ikke kjøpe akkurat denne lille hunden, for den kom aldri til å kunne løpe, hoppe, leke og ditten og datten med gutten som de andre valpene. Han sa at gutten burde kjøpe en hund, ikke en krøpling.
Som svar på dette utsagn, og til butikkeiers oppvekkende overraskelse bøyde den lille gutten seg ned og rullet opp buksebenet sitt for å avsløre et dårlig vridd, forkrøplet venstre ben støttet opp av en stor metallbøyle. Han kikket opp på butikkeieren og svarte lavt: «Vel, jeg løper og hopper ikke så bra selv, og den lille valpen vil trenge noen som forstår!»
Skjønner dere hvorfor jeg ville dele denne historien, forstår dere? Takk for at du leste 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#hund #bevegelseshemmet #handicap #funksjonshemmet #vanfør #skade #lyte #ufør #bunny #bunnytrash
❤️❤️❤️
Herlig! 💓
Dessuten, at skal noen ha mindre verdi bare fordi de ikke er helt A4? (i så fall, hva med de som er delvis A4 – eller – hvem bestemmer hvem som får lov til å være A4?) Jeg får mange spørsmål…
Yupp Yupp, nå er du litt inne på hvorfor jeg postet dette 🥰
Jeg liker godt ar du gjenforteller disse historiene.
Det er veldig hyggelig å høre 🥰
Så fin en historie.<3 Hvem av oss kan påberope seg å være perfekte? Tror ingen! Å det burde være plass for alle sammen!<3<3<3
Gikk rett i hjertet på meg ❤️
Flott historie ♥️.
Det er vikteg å få fram at me som ikkje er heilt som andre, og har like stor eigenverdi som dei me verte samanlikna med. Eller kanskje faktisk større eigenverdi, for det er me som gjer at samfunnet ikkje er einsarta og kjedeleg 🤔.
Ååå.. så bra sagt!! 😜👍🏾