01). Mer svinekjøtt til innsatte i norske fengsel.
Sylvi Listhaug begynte sitt virke i regjeringen som landbruks- og matminister i 2013. Hun hadde knapt satt seg i statsrådstolen før hun gikk ut mot kutt i bruk av svinekjøtt i offentlige institusjoner. Argumentet for kutt var blant annet på grunn av en økende andel muslimer i Norge. Dette likte hun ikke. «Vi har spist svinekjøtt i Norge gjennom alle år. Det blir helt feil å slutte med svinekjøtt fordi det har flyttet muslimer til Norge», ytret hun høylydt.
02). Godhetstyranniet rir Norge som ei mare.
I november 2015 ikke lenge etter Listhaug trådte inn i statsrådpost som innvandrings- og integreringsminister kom hun med kraftige reaksjoner mot regjeringens forslag til flyktningbudsjett og skapte er stort engasjement i flyktning- og innvandringsdebatten her til lands.
«Jeg reagerer på dette godhetstyranniet som rir det norske samfunnet som en mare», sa hun kom i tillegg med stikk til Den Norske Kirke:
«Jeg er rett og slett ganske opprørt. Fordi Den norske kirke burde være en kirke for alle, men nå føler man kanskje at det er politikk, og ikke så mye kristendom, som kommer i første rekke».
03). Jesus ville hjulpet flyktningene der dem er.
Dette var også i november 2015 hvor Listhaug fikk spørsmål på Dagsnytt 18 om hva hun trodde Jesus ville gjort for å hjelpe flyktningene fra Syria. Listhaug mente han ville gjort akkurat det hun selv og Frp tok til orde for, han ville hjulpet flyktningene der de var, i nærområdene.
04). Innvandrere båret på gullstol inn i Norge.
Rett før nyttårsfeiringen til det nye året 2016 avsluttet Listhaug det foregående året med å slå fast i VG at flyktninger og innvandrere selv må ta ansvar for egen integrering.
«Den viktigste faktoren for god integrering er at utlendingen selv vil integreres. En kan ikke bli båret på gullstol inn i Norge. Det må stilles krav, og det gjør vi med dette forslaget. Det må få konsekvenser om man ikke oppfyller kravene», sa Listhaug til VG.
Hun sa videre at hun var bekymret for barnas fremtid og at om man ikke får kontroll over antallet flyktninger og innvandrere som kommer til Norge, kommer det til å bety at vi må kutte i velferdsordningene og velferdstjenestene som vi er blitt vant til.
05). Flyktninger må yte, ikke bare nyte.
Sylvi Listhaug startet 2016 på samme linje som hun avsluttet 2015, med et kontroversielt utspill som fikk meningsmotstanderne til å reagere. I et intervju med Dagbladet sa hun at de som kommer til Norge kan ikke bare nyte, de må også yte.
Hun mente det ville koste den norske velferdsstaten for mye penger dersom man ikke klarte å få flyktninger ut i arbeid fort nok. Det har jo vist seg i ettertid at dette koster langt mer enn noen kunne forutse.
06). Testet overlevelsesdrakt i middelhavet.
Litt senere samme året var Listhaug på tur i Hellas for å se flyktningstrømmen med egne øyne. Hun snakket med mannskapet på redningsskøyta Peter Henry von Koss som hadde reddet flere tusen flyktninger fra drukningsdøden. Under besøket valgte mannskapet på redningsskøyta å utfordre henne til å hoppe i havet. Listhaug tok utfordringen å for å føle på hvordan mannskapet på redningsskøyta driver redningsarbeid.
Det hele ble fremstilt annerledes, vridd og vendt på og kritikken haglet fra blant andre SV-leder Audun Lysbakken. Til det svarte hun:
«Lysbakken var på besøk på Lesvos i august i fjor – midt under valgkampen. Han var der for å sanke stemmer på disse tragediene. Skal man først snakke om PR-stunt, så var det ganske usmakelig».
07). Lik og del, tvangsutsendelser.
Listhaug avsluttet 2016 slik hun begynte året, med en kjempedebatt om eget utspill. Hun postet en artikkel på sin egen Facebook-profil som hun ba følgerne sine like og dele. Artikkelen handlet om streng norsk asylpolitikk og håndheving av tvangsutsendelser. Artikkelen fortalte også om en syv år gammel afghansk gutt som hadde blitt tvangsutsendt fra Norge og det fikk det til å rakne for meningsmotstanderne.
«Det har gått for langt nå. Selv ikke et barns sårbarhet og behov for vern betyr noe når Listhaug går for nye klikk,» skrev Guri Waalen Borch, daværende leder i Alna SV. Listhaug svarte enkelt at hun ønsker en strengere innvandringspolitikk.
08). «Hareide sleiker imamer oppetter ryggen».
I 2017 var det stortingsvalg i Norge. Under valgkampen gikk Listhaug hardt ut mot både KrF-leder Knut Arild Hareide og andre norske politikere etter en opphetet debatt på Politisk kvarter på NRK P2. Etter debatten detonerte hun det som i media ble omtalt som en «verbal bombe»:
«Hareide og andre politikere sleiker imamer oppetter ryggen i stedet for å konfrontere folk med ekstreme holdninger. Det synes jeg de skal slutte med».
Noen dager senere gikk statsminister Erna Solberg (H) ut og kritiserte ordvalget til statsråden sin, mens Listhaug lot ikke til å bry seg særlig med det, hun sto ved sitt.
09). Svenske tilstander i Rinkeby.
Under én måned senere dro Sylvi Listhaug, med hele alle Norges media «på slep», til den hardt belastede Stockholmsbydelen Rinkeby for gjøre seg kjent med konsekvenser av uvettig innvandring. Etter dette ble begrepet «svenske tilstander» tatt hyppigere i bruk.
Listhaug skulle også møte Sveriges migrasjonsminister Heléne Fritzon, men hun avlyste møtet mens Listhaug satt på flyet til Stockholm. Heléne Fritzon begrunnet dette slik:
«Det har blitt veldig tydelig at Listhaugs besøk er et innslag i den norske valgkampen. Listhaug virker mer interessert i å spre et misvisende bilde av Sverige, der hun blant annet påstår at det skal finnes 60 «no-go»-zoner i Sverige, noe som er rent nonsens».
Listhaug ble hånet og latterliggjort av alle media og politikere. Det har kostet Norge dyrt, nå har gatevold, knivstikkinger og det som verre er blitt hverdag også i Norge. Vi har ikke «svenske tilstander», vi har «norske tilstander» som blir verre for hver dag.
10. Konfronterer islam.
Under en muslimsk ungdomskonferanse mot ekstremisme holdt 4. august 2017 i Sarpsborg konfronterte Listhaug hovedtaleren Mohammad Tahir ul-Qadri med hans støtte for steining som straffemetode, dødsstraff for blasfemi og oppfordring om at islamske lover bør settes over vestlige lover. Listhaug er tydelig på islamsk kultur og holdninger ikke hører hjemme i vår del av verden.
I mars 2018 klarte Listhaug igjen å hisse på seg meningsmotstanderne sine. Da hun gikk ut og sa at pedofile overgripere er «monstre»:
«Dette er den verste typen forbrytelse man kan tenke seg. Å voldta barn, å sitte på nettet og bestille voldtekter av barn i andre land. Det kan ødelegge barn for livet, og det er helt forkastelig», sa hun og fortsatte: «Det er mange som er ute etter å framstille gjerningsmennene som offer. Det er de ikke, de eneste ofrene her er barna».
Andre representanter i FrP mente at pedofile overgripere bør kjemisk kastreres, noe Listhaug ikke var enig i. Hun ytret seg imot kjemisk kastrering og dødsstraff. Men gikk ikke tilbake på at pedofile overgripere er monstre. Listhaug ønsker et høyere straffenivå, spesielt for overgrep mot barn.
12). Ap mener terroristers rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet.
I 2018 smalt det hardt og inderlig rundt Listhaug ved flere anledninger. Etter at et flertall på Stortinget hadde stemt ned et Høyre- og Frp-forslag om at det skulle være mulig å frata potensielle terrorister og fremmedkrigere sitt norske pass uten domstolbehandling først, la Listhaug ut en post på sin egen Facebook-profil der hun skrev at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».
Dette utspillet satte igang en kjede av reaksjoner hos hennes meningsmotstandere og en lobbyvirksomhet ble iverksatt for å få Listhaug avsatt som statsråd. Jonas Gahr-Støre og hans entourage valgte å vinkle dette inn på Utøya og terroren som skjedde 22. juli, syv år tidligere. Bjørnar Moxnes, leder for partiet Rødt stilte mistillitsforslag mot Listhaug 16. mars. Listhaug beklaget etterhvert innlegget åtte ganger fra Stortingets talerstol. Hun sa hun ba om unnskyldning «til dem som føler seg såret av kommunikasjonen i denne saken» og «det var aldri i mine tanker at dette skulle kunne kobles til den grusomme massakren på Utøya. Det var ikke min hensikt å såre noen og det håper jeg å bli trodd på». Til sist valgte hun å gå av som minister for å forhindre at Jonas Gahr-Støre kunne bli statsminister. «Det ville være det verste som kan skje for Norge».
13). Nestleder i FrP!
Listhaug ble bare månedene etter sin avgang som statsråd konstituert som FrPs 1. nestleder på et sentralstyremøte den 3. september 2018. Hun ble så deretter valgt til FrPs 1. nestleder på partiets landsmøte 5. mai 2019. Bare litt over et år etter hun fratrådte som statsråd. Hun fikk full tillit, ansatte i media og politiske meningsmotstandere holdt på å rive av seg eget hår.
14). Gikk mot migrasjonsavtalen.
Som innvandrings og integreringsminister i 2017 deltok Listhaug i utarbeidelsen av FNs migrasjonsavtale sammen med daværende statsminister Erna Solberg. Da det endelige resultatet forelå var ikke Listhaug fornøyd med avtalens innhold og ønsket heller å følge land som USA, Australia, Bulgaria, Ungarn, Italia, Israel, Polen og Sveits mfl. som sa nei, som ikke ville være med på avtalen. Fremskrittspartiet tok dissens og signerte ikke for migrasjonsavtalen. Norge ble likevel med på avtalen som ble inngått ved akklamasjon av partiene Høyre og Venstre.
15). Minister og statsråd igjen!
Den 3. mai 2019 ble Listhaug igjen statsråd i regjeringen, denne gang utnevnt til eldre- og folkehelseminister. Deretter den 18. desember 2019 tok hun over som ny olje- og energiminister og satt som som statsråd fram til 24. januar 2020 da FrP forlot Solberg-regjeringen i protest mot at regjeringen valgte å hente inn IS-terrorister til Norge.
16). Ghettoer og innvandringsstopp.
Mai 2019 var det i overskriftene at «Frp-nestleder Sylvi Listhaug slår ghetto-alarm». Listhaug foreslo flyktningstopp i syv kommuner på grunn av for høy andel ikke-vestlige innvandrere.
Det gjaldt Oslo, Lørenskog, Drammen, Skedsmo, Rælingen, Ullensaker og Askim.
Ordførerne Ole Jacob Flæten (Skedsmo), Øivind Sand (Rælingen) og Ragnhild Bergheim (Lørenskog) ble fly forbannet og tordnet mot Listhaug. De var blitt svært krenket over at Listhaug hadde kalt kommunene deres for ghettoer. Kanskje hvis de hadde vasket ørene sine hadde de fått med seg at hun ønsket å forhindre ghettoer i disse kommunene. Og med hvordan det er i flere av disse kommunene i dag, og andre kommuner som ikke ble nevnt, så er det vel langt flere som burde holdt kjeft og heller hørt på Listhaug.
17). Leder og parlamentarisk leder!
Listhaug ble valgt som FrPs leder den 8. mai 2021 og valgt som parlamentarisk leder i FrP den 12. mai 2021 og deretter igjenvalgt som parlamentarisk leder i Frp den 24. september 2021.
18). Ut av dødsskyggens dal.
Etter omstruktureringer og fokus på endringer innad Fremskrittspartiet har partiet vokst i 2023. På meningsmålinger har FrP passert Arbeiderpartiet og nesten blitt like stort som Høyre i 2024. Listhaug har derav tydelig uttalt at det største partiet på borgerlig side skal ha statsministeren ved en eventuell valgseier i 2025.
19). Strenge krav på løpende bånd.
Juli 2024 begynte det å flomme ytringer fra Listhaug iht innvandringspolitikk.
11. juli postet hun på sin facebookside «Ja til asylmottak i tredjeland!
18. juli postet hun følgende «Støtter du regimet du flyktet fra, skal du sendes hjem!».
23. juli postet hun dette «Ja til dobbelt straff for gjengkriminelle!»
25. juli «Norge skal ikke være et gangsterparadis!».
20). Klart det handler om innvandring!!
Siste tiden har samme overskrift «Klart det handler om innvandring» blitt overskrift hos flere av de største aktørene i nyhetsmedia. Listhaug er tydelig på at «ungdom- og gjengkriminalitet er et innvandringsproblem. Det vanligste er kriminalitet begått av flere gutter med minoritetsbakgrunn mot en eller to etniske norske gutter. Hadde dette vært motsatt ville alarmen ha gått for lenge siden. Ingen ville sittet stille og sett på at norske ungdommer gjentatte ganger ranet og banket opp innvandrerungdom».
Listhaug er klar på at «foten må settes ned når man ser uholdbare holdninger som ikke er forenlig med verdiene i det norske samfunnet. Hat mot jøder, homofile, undertrykking av kvinner, klan- og æreskultur har ikke noe i Norge å gjøre, og reduserer tryggheten. Straffenivået må opp, den kriminelle lavalderen må ned!».
Det brukes mange forskjellige karakteristikker om Sylvi Listhaug, men hun har aldri har endret seg iht innvandringspolitikken. Jo mer styrket hun selv anser eget parti har blitt, desto mer fremtredende og strengere blir hun i innvandringspolitikken. Den blodrøde venstresiden river snart av seg håret, for Sylvi Listhaug har alltid vært, og er enda, en trussel. Hun har alltid vært imot den uvettige innvandringspolitikken som har pågått i Norge. Hva hvis Sylvi Listhaug ble statsminister i Norge? Hva om et flertall hadde blitt fornøyd med hennes regjering? Hva ville det betydd for den politiske venstreside som i alle år har vendt det blinde øyet til iht konsekvensene av egen uvettige innvandringspolitikk?!
I Fremskrittspartiets partiprogram er de tydelige på at de sier nei til EU og mener EØS-avtalen må reforhandles, slik den foreligger nå er ikke akseptabelt.
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#sylvi #listhaug #sylvilisthaug #bunnytrash #bunny
