Den er veldig liten, bitteliten. Mindre enn 5 mm lang, harmløs og en av de beste mødrene i verden.

Møt den hawaiiske smilefjesedderkoppen (Theridion Grallator), en liten regnskogsedderkopp med naturlige markeringer som ser ut som et smilende ansikt. Ingen er helt like. Noen ser glade ut, noen gretne, noen til og med hodeskallelignende, alt en del av et evolusjonært triks, mest sannsynlig for å forvirre rovdyr.

Den er mindre enn en negl, ufarlig for mennesker, og finnes bare på noen få hawaiiske øyer. Forskere studerer fortsatt hvorfor den har så mange forskjellige «ansikter», og mange tror mønstrene hjelper den å overleve.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den hawaiiske smilefjesedderkoppen, også kalt nananana makakiʻi, ser vi at har fått sitt navn på en åpenbar måte, den har det som ser ut til å være et klovnelignende smilefjes på ryggen, eller teknisk sett, på baksiden av magen. Ingen har ennå blitt enige om hvorvidt dette er en tilpasning som skremmer bort større dyr som ville likt å spise en liten edderkopp som snacks eller en mer kompleks DNA-omstokking som skjer i populasjonen som tilfeldigvis lager mønstre som ser ut som smilefjes. Det antas å være ni arter på Hawaiiøyene med forskjellige «ansikter» eller ingen «ansiktsmønster» i det hele tatt.

Selv om det glade ansiktet absolutt er interessant å se på, er denne uvanlig langbeinte, glassaktige, gulgrønne juvelen av et leddyr kompleks på noen muligens uventede måter. For det første lever disse små edderkoppene, som tilhører Theridiidae-familien, på undersiden av planters blader i de kjølige, høyfjellsrike, innfødte hawaiiske våtskogene på Maui, Hawaii, Molokaʻi og Oʻahu. I Hawaii Volcanoes National Park kan de noen ganger finnes i den dypgrønne skogen rundt Nāhuku (Thurston Lave Tube).

De bygger ikke et klassisk spindelvevnett. De finnes kun på Hawaii, og tilbringer dagene med å døse stille og unngå å bli sett av sultne fugler eller andre dyr, og nettene bruker de til å lete og jakte i nærheten etter noe velsmakende å spise, og bruke silken sin til å fange byttedyr. De liker spesielt godt fruktfluer.

Hanner av glade smilefjesedderkopper leter også etter maker. Noen forskere sier at hannene vil tilby en frieridans på hunnens blad, som hun vil følge nøye med på, og vurdere, før hun aksepterer han. Paring skjer i det trygge mørket om natten, og hannen dør kort tid etter. Når en hunn-edderkopp legger eggene sine på bladets underside, vil hun konkurrere med den mest imponerende tigressen i sitt forsvar av barna sine, altså den sterkeste hunn-edderkoppen. Når edderkoppungene klekkes fra den lille silkemyke eggsekken sin, finner hun og gir dem mat i flere uker.

Mødre av glade smilefjesedderkopper gir alt de fanger til barna sine, de sparer ingenting for å mate seg selv, og uten henne ville de sulte. Det tar lang tid før de små edderkoppungene kan fange sin egen mat. Hvis en edderkoppmor dør, kan edderkoppungene forlate bladet og prøve å finne en ny mor i nærheten. De blir praktisk talt alltid akseptert. Etter hvert forlater de unge edderkoppene hjemmebladet og leter etter et nytt blad, fruktfluer og sine egne maker.

I tillegg til den vanlige risikoen ved å være veldig liten og spiselig i skogen, må hawaiiske smilefjesedderkopper unngå invasive coqui-frosker fra Puerto Rico, som er deres verste fiender.

Klimaendringer er også en fare for dem, ødelegges skogene på Hawaii, så er det slutt for disse edderkoppene. Å beskytte skogen der beskytter den hawaiiske smilefjes-edderkoppen. Enn så lenge ser det greit ut for disse morsomme smileansiktene.

Ganske utrolige å se på, sant?

Naturen sa virkelig: «La meg ha det gøy med denne».

Les om andre flotte, morsomme og eksotiske dyr her: «Eksotiske dyr i Bunnys Zoo».

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#smilefjes #smilefjesedderkopp #edderkopp #bunnytrash #bunny