Hei igjen ☀️

Det er så viktig det du skriver her,nå i disse covidtider er høydepunktene for dagen turene med hundene,det er ikke lett å holde motet oppe.Eg har selv to hunder,Sihi Tzu,Charlie og Elliot,de er født her i huset og de er søsken,moren deres Luca døde etter en tids sykdom i oktober i fjor bare ni år gammel ,så valpene etter henne er spesielle for meg.Eg har familien min rundt meg,inkludert et lite barnebarn på 4 mnd og eg har en jobb som eg trives godt med,så eg er en av de heldige,kan man si…
Men,allikevel er denne tiden spesiell,eg har flere bekjente som egentlig er oppegående flotte mennesker og som tilsynelatende ser det ut for å gå fint med dem,men flere sliter tungt,to av dem har forsøkt å gjøre det slutt med alt,de ser ingen lyspunkt lenger.
Selv så kjenner eg også på en slags uro for tiden som er vanskelig å forklare,men som er konstant.Mye kommer seg av engstelse for å dra covidsmitte med meg hjem til min familie,eg er stort sett helt isolert fra andre enn familie bortsett fra jobb og der er det en risiko,ikke minst på grunn av utstrakt bruk av vikarer,som forøvrig alle ansatte har bedt om å bli begrenset uten at vi har blitt hørt.
En annen ting som gir grunn til engstelse er myndighetenes håndtering av hele situasjonen,man blir forvirret og det er liksom en “går det så går det så lenge det går”og en dobbeltmoralsk holdning som gjennomsyrer hele samfunnet,det ser ut for meg som om en slags snillisme og kapitalisme råder og ikke et ønske om å beskytte folk.Eg er svært skeptisk til vaksinen,ønsker ikke å ta den selv,og håper at familien min velger det samme.Eg vet at,ettersom eg jobber i helse,har diagnoser selv som kanskje ikke tåler covidviruset så godt så kan eg bli pålagt å ta denne vaksinen,men det gjenstår å se.
Det ser heller ikke ut for at myndighetene tar (alle typer) seinskader,også de psykiske,nok på alvor,det hjelper ikke dem som sliter at myndighetene snakker om det på TV når flere av oss vet at etter et selvmordsforsøk og man ringer amk for å få hjelp,får beskjed om at det ikke er grunnlag nok for en utrykning,man mister rett og slett tillit og da spiller det ingen rolle hva (helse)myndighetene lirer av seg,virkeligheten er ofte en annen.
Ja,eg er en optimist,eg har vært ute en vinternatt før,eg har det helt fint i mitt eget selskap og har ingen problemer med å aktivisere meg selv og å se lyspunkter,men allikevel,denne uroen for alles ve og vel,mitt ditt og hele verden sitt vil liksom ikke slippe taket – ennå.
Ha en flott dag og ta med deg alle lyspunkter du kan 👍🏻☀️😊
Hilsen synskepeggy.