En jeg følger på Facebook har postet et innlegg der som jeg syntes var veldig bra skrevet, en innertier som man ofte kaller det, fulltreff, som om jeg skulle skrevet det selv, med inspirasjon fra kilden så ønsker jeg formidle akkurat det samme.

Vi lever i en tid hvor polarisering og vold preger det globale politiske landskapet, og det er media som sitter med makten til å forme vår forståelse av verden. I Norge ser vi et perpetuellt mønster hvor nyhetsdekningen filtreres gjennom en ideologisk ramme, en venstrevridd vinkling som preger redaksjonell kultur og prioriteringer.

Aftenposten, VG, Dagbladet mfl har lenge vært preget av en politisk systematisk skjevhet, forutinntatthet eller partiskhet i sine vurderinger, handlinger og konklusjoner hvor pressen, det være journalister og/eller redaktører ofte har forbindelser til partier som SV og Arbeiderpartiet, i tillegg til MDG. Dette kommer tydelig frem i dekningen av internasjonale konflikter, som den i Midtøsten. Da handler det om Israel og Palestina for å være tydelig om det. For Midtøsten er stort, styres av islam, og der er og vil alltid være konflikter. Det er deres islamske levesett, og holdninger som er uforenelig med menneskerettigheter og medmenneskelighet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I spørsmål om Gaza fremstilles Israel konsekvent som aggressor, mens Hamas knapt nevnes. En aggressor er den som angriper, eller agiterer for å begynne overfallskrig. Et synonym til aggressor er overfallsmann. Denne måten å fremstille Israel i media gjør at mennesker lar seg indoktrinere. Etterhvert har de glemt hvordan det hele startet, og i framtiden vil usannhet bli sannhet, slik media formet og vinklet historien. Språket som brukes om israelere er «okkupanter» og «kolonister» og står i skarp kontrast til fremstillingen av palestinere som ofre for imperialisme, undertrykkelse og apartheid.

Dette er ikke tilfeldig. Det er et resultat av et redaksjonelt filter som fremmer et narrativ der venstresidens ideologiske rammer, anti-imperialisme, antirasisme og identitetspolitikk, får dominere. Konsekvensen er en ubalansert debatt som undergraver journalistikkens krav om objektivitet og ignorerer kompleksiteten i konflikten, inkludert terrorgruppers rolle i å eskalere volden.

Et tydelig eksempel på dette filteret, måten ting gjøres på, er dekningen av drapet på Tamima Nibras Juhar, en etiopiskfødt norsk helsearbeider i en barnevernsinstitusjon, som ble drept i august 2025. Alle nevnte media og deres like, reagerte med sorg og fordømmelse, med rette. Fokus lå på rasisme, islamofobi og høyreekstremisme. Gjerningsmannen ble umiddelbart stemplet som terrorist, og debatten dreide seg utelukkende om trusselen fra høyresiden. Det fantes ingen nyanser om hans bakgrunn eller sosiale faktorer, kun moralsk fordømmelse.

Men når rollene er omvendt, ser vi en helt annen tilnærming. Attentatforsøket mot president Donald Trump under valgkampen i Pennsylvania, der han ble truffet av en kule og nesten drept, ble i norsk mediedekning ofte redusert til en bisak. Det ikoniske bildet av en blodig Trump som eskorteres bort, ble overskygget av kritikk mot hans retorikk.

Etter drapet på Charlie Kirk, Trumps nære allierte og konservativ aktivist, gjentok mønsteret seg. Mediene fokuserer på Trumps uttalelser om dødsstraff og kalte dem uverdige, samtidig som de ignorerte konteksten: Trumps egen traume fra attentatet, og det faktum at Kirk var en nær venn og støttespiller.

Denne selektive dekningen avslører en bredere kultur der høyresiden fremstilles som trusselen, mens venstreradikale handlinger ofte slipper unna streng kritikk. Når offeret passer inn i venstresidens bilde av undertrykte minoriteter, blir dekningen moralsk og ensidig. Når det ikke gjør det, tones alvor og kontekst ned. Som at Amrit Kaur fra partiet Rødt «tullet», «tøyset» eller «vitset».

Hvis mediene virkelig ønsker å fremme objektivitet og tillit, må de våge å se på sine egne blindsoner. For uten et kritisk blikk på eget ideologisk filter, vil journalistikken forbli et ekkokammer, ikke et korrektiv.

Ekkokammeret er farlig. Denne indoktrineringen fra media skremmer meg. Jeg blir oppriktig bekymret over det vi ser i Norge nå etter drapet på Charlie Kirk. Det er utallige kommentarer som lyder som dette: «Jeg støtter ikke drap, men..» MEN??!! Så mye fordummende karakteristikker og forvrengte gjengivelser av en som akkurat har blitt drept for sine meninger, er direkte skremmende. Fullstendig galematias.

Jeg ser at folk siterer utsagn fra Charlie Kirk. Deler små videoklipp på TikTok. Uttalelser han skal ha kommet med som er gjengitt i media, som folk tar til seg som en sannhet. Kirk brukte gjengi sitater fra Det gamle testamentet (Bibelen). Disse sitatene blir klippet ut av kontekst og gjengitt som om det var hans meninger. Det er blant annet sitater som nevner dødsstraff for homoseksuelle handlinger. Men det er ikke hans ord, det er sitater han gjengir i debatt. Charlie Kirk selv ønsket homofile velkommen til den konservative bevegelsen han selv var en del av og kritiserte dem som ville utesperre oss homofile. Jeg vet, for jeg fulgte han og så hans debatter i sin helhet, ikke bare et klipp på TikTok..

Så.. hvorfor slike fremstillinger? Det er utrolig stygt, og usant. Men slik er sosialismen..

Dersom det var en fredelig person på venstresiden som ble skutt og drept, så hadde vi aldri hatt en offentlig debatt om hans meninger dagen etter. Da hadde vi hatt en offentlig debatt om volden. Hadde det vært en fredelig person på venstresiden som hadde blitt drept, så hadde vi ikke hatt professorer i mediene som plasserte avdøde i bås med massedrapsmenn og barnemordere, eller programledere i NRK som leser opp en lang rekke løsrevne sitater for å sverte avdøde.

Det hadde aldri blitt akseptert hva f.eks. Sofia Rana fra partiet Rødt nå bedriver. Sprer ut ondsinnede skildringer av en mann som er blitt skutt og drept, en ung barnefar til to små barn på 1 og 3 år som sammen med hans kone ble vitne til grusomheten.

Media og ekkokamrene, saueflokken iblant oss med sine kommentarer i sosiale medier, viser at vi har et alvorlig «jeg støtter ikke drap, men..»-problem her i landet. Det viser hvor påvirket vi også er blitt av voldskulturen. Midtøstenholdninger hvor menneskeliv ikke er noe verdt. Det er så grusomt og hinsides farlig at det er nesten så jeg gir opp. Det er nesten på nippet til at man går over til naboen og skyter han, dreper han, rett og slett fordi at man ikke liker han, fordi man har hørt noen si at man mener noe man ikke er enig om, en mening som ikke kommer overens med egen mening.

Charlie Kirk var en person som brant for å snakke med de han var uenig med. Han mente med rette at det forhindrer vold. Han var brilliant og dønn ærlig. Det er de gode kvalitetene som bør fremheves. At man ikke er enig med han i alt får så være, ingen er enige i alt. Hvor mange mennesker kjenner du som du er enig om absolutt alt? Skal vi alle bare drepe hverandre??

Det vi har sett de siste dagene er uverdig og farlig, fuck dere (dere vet hvem dere er) og fuck media!!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#charliekirk #vold #drap #media #blogg #bunnytrash #bunny