I det siste har jeg lagt merke til blikket i øynene til snuppen min. Et lengselsfullt blikk, et snev av misunnelse kanskje, litt frustrasjon også muligens. Han ser i sosiale media at venner poster bilder fra syden hvor de er på ferie og lever livets glade dager. Bilder fra solfylte strender, folk som er ute på restauranter og spiser eksotiske måltider, folk som er i naturparker, badeland og morsomme utesteder. Bilder av store fruktcocktails pyntet med frukt, bær og parasoller.

Snuppen min er en som virkelig fortjener å kunne reise til syden når han har sommerferie. Han jobber hardt nesten hver dag. Jobber fulltid og sier ikke nei til å stille opp når kolleger er syke eller noen trenger bytte vakt. Uansett dag, kveld eller natt. Han er lojal og pålitelig. Hans positive vesen går ikke ubemerket hen. Når det kommer til helsesektoren, sykehjem og sykehus så er det alltid det negative som kommer fram. Når pasienter er misfornøyde så kommer det klager både på ansatte og annet. Når folk er fornøyde så er det stille, veldig få som sier noe. Snuppen min er en av dem som jevnt blir kalt inn på teppet fordi ledelsen har mottatt meldinger og emails der det skrytes av han. Han er rette mannen på riktig sted!

Jeg har selv opplevd å bli stoppet i gaten av helt fremmede som spør om ikke jeg er sammen med Jan. De forteller at de var på sykehuset og ble tatt imot av han, hvor flink og god han er, hvor ivaretatte de følte seg av han, hvordan han gjorde dagen deres bedre og så videre, at jeg må hilse til han fra den og den.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En gang stod vi utenfor et kjøpesenter og kikket på blomster. Plutselig hørte vi et høyt og skarpt hyl. En ung dame kom løpende mot oss, helt ellevill, og hun ville gi snuppen min klem, og hun var så raus i ordene for hva det hadde betydd for henne og barna hennes at nettopp snuppen min var i akuttmottaket den dagen de var der. Hun sa hun aldri skulle glemme.

For 13-14 år siden hadde snuppen min og jeg familieforøkning. Vesle Ella som er en mops kom inn i livet vårt, smeltet hjertene våre og ble vårt kjæreste. Helt nydelig som hun var (og enda er) var det ikke mangel på mennesker som sa seg villige til å passe henne om vi skulle reise bort eller dra på ferie. Det var jo selvsagt godt å vite at en hadde sådan nettverk, men nå er det ikke slik at vi kunne overlatt henne til hvemsomhelst. Ella har aldri vært på kennel eller overlatt til fremmede. Kun mennesker vi selv kjenner og stoler på. Og da mener jeg kjenner og stoler på!

Da Ella var vel 2,5 år ble hun gravid og et par måneder etter fikk hun valper. Tre gutter og ei jente. Jenta beholdt vi, vesle Ariel, bøllefrøet vårt. Nok en familieforøkning, nok en berikelse i livet vårt. Verdens fineste jenter, vi er så utrolig heldige, og vi kunne aldri vært dem foruten disse årene.

De første årene var jentene med oss overalt. De er vant til bil, buss og tog. De er med i heiser og rulletrapper. De har vært på trailertur, campingvogn og hyttetur. De har også vært ombord i båter og ferger på havet. De har tilogmed også blitt med på flyreiser til Nord-Norge og Spania. Til små mops og være, så er de veldig vante og bereiste.

Med årene så kan de ikke være med på så mye slikt, og med årene så så har det blitt vanskeligere og vanskeligere for oss å kunne reise bort. Fra jentene var valper og «alle» ville passe dem, så har det etterhvert blitt veldig få villige. Vi har jo heller aldri hatt så veldig mange vi samvittighetsfullt kunne overlatt dem til. Noen «barnevakter» har flyttet langt vekk, andre frykter for jentenes alder og er redde for at dem skal dø når vi er bortreist, på tross av hvor friske dem alltid har vært, og noen igjen har skaffet seg egne dyr og ansvar som gjør at det ikke passer.

Ella og Ariel er verdens snilleste og roligste. De har begge vært renslige fra de var bare noen uker. De har aldri ødelagt noe, ikke engang har de stjålet en sokk fra oss. Ariel leker kun med egne leker som vi har gitt henne. De bjeffer ikke, de må ikke ofte ut. De krever ikke lange turer. De er jo godt voksne damer, liker best å ligge kose på sofaen. De trenger i hovedsak, godbiter, drikke, samvær og kjærlighet.

Jeg skulle gjerne også dratt på ferie et sted i sommer, en uke til Tyrkia, Kroatia, Portugal, Hellas eller whatever. Jeg elsker å reise. Snuppen min og jeg har jo vært på en del turer sammen gjennom årene, men vi har aldri vært borte fra jentene mer enn en uke av gangen. Vi klarer ikke være lengre borte fra dem.

Jeg ser på snuppen min for tiden at han har både lyst og behov for å komme seg vekk. Føle ferie. Og han fortjener det så virkelig. Men nå er det stopp, vi har ingen til å ha jentene lengre om vi skulle dratt bort en uke. Jeg har sagt til snuppen min at han gjerne må reise, så blir jeg hjemme. Som sagt, han fortjener det mer enn de fleste. Men han vil ikke reise uten meg, det blir ikke det samme, vi har de beste turene sammen.

Nå er det bare et par uker igjen til sommerferien hans starter. Utenom pandemien blir vel dette første gang vi blir hjemme etter jentene ble en del av vår lille familie. Det er bittert at det blir slik fremover nå, at vi ikke kan reise på ferie mer. Men dette er valg vi har tatt, jentene våre er det viktigste i livet vårt, det er ingen vi elsker mer, og vi har aldri, ei kommer vi heller til å angre på at disse skattene fikk stjele hjertene våre.

Vi får bare holde oss her hjemme i egen landsdel. Unne alle andre å reise til syden og denslags. Dette er hva som følger med valgene vi den gang tok, slik er det å elske noen, slik er det å ha hunder 🥰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#mops #hund #reise #syden #ferie #bunnytrash #bunny