Altså, her hjemme i Norge er det slik at for meg er fristelsen enorm i det vi nærmer oss kassa i butikken. Der bugner over av fristelser, og det har skjedd mange ganger at jeg har tatt med en stor sjokoladeplate med Freias melkesjokolade, Fruktnøtt eller Nidars deilige Stratos. Jeg klarer også å bringe med meg hele denne platen på over 200 gram hjem og legge den i skapet. Den kan ligge der en god stund.
Problemet mitt kommer når jeg åpner denne pakningen og tar den første ruten av melkesjokoladen. Når jeg har spist den har jeg fått i meg cirka 50 kcal. Bare den ene bittelille biten, tar jeg en til så har jeg altså spist cirka 100 kcal. Når jeg da har spist fire slike små biter har jeg da fått i meg mer kcal enn jeg får med en middag av kyllingbrystfilet. Yupp, flere kalorier enn en hel middag. Dét er jo ikke noe problem, nei, ikke for de fleste, men for veldig mange. Selv klarer jeg ikke stoppe etter den første ruten, ikke etter den fjerde heller. Når jeg først har åpnet pakningen så forsvinner hele sjokoladeplaten på en to tre.
Jeg har ikke lest meg opp på saken, men jeg leser at flere har sinna-utbrudd fordi ernæringsfysiolog Tine Sundfør har kommet på banen med ønske om å få lovregulert max-størrelser på godteri- og snacksforpakningene. Og jeg skjønner ikke helt problemet? Det er vel ikke snakk om å forby sjokolade vel? Jeg kjenner Tine, hun er ikke der..
Ja, jeg kjenner Tine Sundfør personlig, og denne saken påminner meg om en samtale jeg hadde med henne en gang. En samtale hun sikkert har hatt med veldig mange. Vi snakket om hvordan produsentene lager, og handelstanden bare selger større og større pakninger med potetgull og sjokolade. Vi snakket om disse små potetgullposene og sjokoladene vi fikk kjøpe før i tiden. Jeg har mange ganger savnet denne lille melkesjokoladen vi fikk kjøpe før. Den var vel cirka 4×5 cm og veide rundt 20 gram. Jeg vet ikke, jeg finner den ikke mer.
Jeg undret meg over, hvorfor kan man ikke få kjøpt disse små sjokoladene lengre? Hvorfor må man kjøpe disse store platene hvis man bare vil ha en liten bit? Er det så galt at man kan få kjøpe en liten plate til en femkroning istedet for en stor plate til over femtilappen, som mange får dårlig samvittighet av fordi man ikke klarer stoppe? Og er det ikke økonomisk mer gunstig også? Det å kutte ut små pakninger, og det å erstatte med mega-pakninger har nok medført problemer for mange. Og jeg tenker at når Tine Sundfør fremmer et ønske om å stoppe denne vanvittige praksisen der pakningene blir større og større, og vi risikerer å kun ha muligheter til å få kjøpt kilossjokoladeplater, så er det en velment idé.
En annen idé er jo å få de små pakningene på markedet igjen. Men disse som er i harnisk nå, de som har disse sinnautbruddene fordi det ønskes å sette en stopp over stadig større sjokoladeplater. Altså, OM det skulle skje, en vil jo likevel kunne kjøpe så mye sjokolade en måtte ønske. Men mest sannsynlig ville de som sliter kjøpe mindre, bli sunnere og oppnå en helsegevinst.
Jeg klarer rett og slett ikke se problemet med ønsket om å stanse opp at pakningene blir større og større. Det hadde som sagt ikke vært noe problem om en fortsatt hadde muligheten til å kjøpe de små. Produsentene er kyniske som faen her. Vil man ha en godbit må man kjøpe stort og dyrt.
Jeg kan med hundre prosent sikkerhet si at Tine Sundførs kontroversielle forslag kommer fra et sted hvor hun selv har sett og erfart hvor mange som sliter under dette, ikke bare fysisk, med hva et usunt kosthold medfører, men også psykisk.
Jeg vet at dette kommer fra et sted hvor Tine Sundfør er opptatt av den psykiske helsen. Og jeg merker meg at mange som har sinnautbrudd nå flere ganger har ytret at man må snakke mer om den psykiske helse, mer fokus, mer forståelse og så videre.
Dette er garantert også bakgrunnen for at Tine Sundfør ønsker å bidra til å gjøre det enklere å velge mat som gir god fysisk og mental helse. Det handler ikke om hysteri eller hennes behov, dama er sunn og sprek som få, et av få mennesker jeg kjenner som nesten bobler over av energi og glede. Så utrolig bevisst, kunnskapsrik og i tillegg så utrolig engasjert i å gjøre livet bedre for andre. Så det handler uten tvil om at hun bryr seg mer enn gjennomsnittet om andre menneskers liv og helse, hun bryr seg om alle sine pasienter og andre som forteller at de opplever at pushingen av blant annet snacks og godteri i mega porsjoner gjør det vanskeligere å gjøre de valgene man ønsker, og at dette forverrer deres mentale helse. Tine Sundfør ønsker å bidra til å gjøre det lettere å velge et helsefremmende kosthold med snacks og godteri i passelige porsjoner, også for de som har det mentalt tøft og er biologisk sårbare!
Jeg støtter Tine, hun har hjertet på riktig sted, og hun har kunnskapen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#tinesundfør #bunny #bunnytrash
Ser denne, selv om jeg er inhabil i saken – er rett og slett ikke glad i søtt, og har aldri vært det. Har andre ‘guilty pleasures’ da. Sjokoladeplater/sjokolade/what ever har alltid blitt delt opp i mindre her. Nytter ikke å si at ‘ja men vi vet jo at det finnes mere’. Da må man jobbe med egen kontroll er min absolutte mening. Har jeg laget for mye saus (som er det beste jeg vet) avstår jeg fra resten – kjipt, men jeg vet at det ikke gjør meg godt på noen måte. Skjønner ikke hvorfor samfunnet skal klandres for mangelen på impulskontroll – i dette konkrete eksemplet og for øvrig. Vi lever ikke på 70-tallet lenger hvor det meste var i små biter og rasjoner, og hvor jeg selv, faktisk, ofte var sulten, på det meste av sunn mat, faktisk. Ser mye av psykologien i overflod og mangel på impulskontroll, men den må bare hver enkelt ta inn over seg og ta lærdom av.
Vel, når de ender opp med å selge kun kilosplater med sjokolade så har ikke jeg råd til å kjøpe uansett. Og når det kommer til nåværende situasjon, disse som sliter med svak mental helse, og ikke klarer motstå, hvorfor skal vi bry oss egentlig? Det som er ‘bare’ for meg, burde jo være ‘bare’ for andre også. Kan jeg motstå, så kan vel alle andre også, case closed.
Ja, det var jo litt av et punktum. God dag videre 😊
Ja, punktum er enkelt, selv om saken er mer komplisert og omfattende. Hensynet til andre menneskers velbefinnende til eksempel. Jeg synes det er trist at jeg, og utrolig mange med meg, ikke skal kunne unne meg en liten godbit uten å bli tvunget til å kjøpe langt over behovet og da utsette meg for fristelser som ødelegger helsen min fysisk og psykisk. Og at samfunnet legger opp til å bryte en ned synes jeg er enda verre. Fin fin dag videre til deg også.
Ser og hører hva du skriver, og forstår som sagt psykologien, men har ikke særlig forståelse for broblemstillingen. Tanker og erfaringer basert på et relativt langt liv. Der er kun meg selv som tar valg – de kan være gode – eller dårlige, men uansett opp til meg selv.
Nei, en kan ikke regne med at andre skal ha forståelse for ens egen psykiske helse. Hvorfor skal man engang prøve. Blir interessant den dagen når en selv trenger ei flaske vann og må betale for en innsjø, og en vet en blir syk av å kjøpe innsjøen. Men som du sier, opp til hver enkelt.
Skjønner at dette stikker dypt. Har selv måttet være ‘en voksen’ for annet menneske fra 3-årsalder. Så derfor har jeg sterke tanker og følelser omkring det å ta egne valg, og ikke hva samfunnet tilbyr/pådytter oss.
Jeg må kjøpe en medisin, som jeg må ta en tablett én gang i uka. Det er 200 tabletter i pakken, den er dyr, og jeg er syk uføre. Etter 1 år er dato allerede utløpt, og medisinen ikke effektiv. Hvorfor må jeg betale dyrt for 200 når jeg trenger bare 50? Psykiske lidelser/sykdom handler ofte om nedsatt evne til valg, så argumentet om å ta egne valg faller på liten kunnskap og forståelse rundt mental helse. Det er synd, for psykisk helse er like viktig, om ikke viktigere enn fysisk helse.
Ser absolutt den. Har hatt/og har det i min husstand. Medisinsk behandling har ikke gjort impulskontrollen bedre, tvert i mot. Da har jeg som nærmeste pårørende måtte være til hjelp, og det er ofte utrolig vanskelig. Vi er alle utstyrt med en sterk, eller svak, i motsatt plass av skalaen, og jeg har full respekt for psykiske lidelser. Jeg har bare liten tid igjen pga alvorlig uhelbredelig somatisk sykdom, og er faktisk takknemlig for, til tross for groteske opplevelser i barne- og ungdomsår, at det har holdt med noen psykologsamtaler. Vet utmerket godt at det er langt fra hva som hjelper en del andre.
Jeg er ganske lik deg når det gjelder sjokkis. EN rute er ikke noe vits. Spiser i alle fall en halv plate, og VIL ha mer egentlig. Jeg synes det er veldig greit når jeg finner gode sjokolader som er halvstore. 😊
Helt klart. Det jeg ikke skjønner her er hvorfor folk blir harniske over en størrelsesbegrensning på pakninger? De får jo likevel kjøpe så mange kilo som de bare ønsker, samtidig som man får begrenset helserisikoen inntak har på de som får redusert helse av dette. Jeg skjønner det ikke. Hvorfor er det ikke greit å ha forståelse for andres helseutfordringer? Økonomisk er det jo også, både for enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Synd man må lete for å finne sjokolade i passelige porsjoner..
Det finnes jo smågodt – i ørsmå porsjoner. Og hva er utfordningen i å brekke opp, og porsjonere. Hva er problemet med det? Bare å alliere seg med noen som ‘gjemmer det bort’. Vet om flere som gjør det på den måten. Litt rart, som jeg leser flere steder, som ikke speiler deg, men at det handles i stort, herunder søtt, i nabolandet, men her skal det være presentert også i små porsjonspakninger. Skjønn det den som vil.
Ok, det er ‘bare’.. med andre ord har intet jeg skrevet nådd frem til deg. Den er grei du, takk for praten, fin fin dag videre 😊
Med det sagt, som jeg glemte å skrive sist i kommentaren, er det helt umulig for meg å involvere/legge skyld på, eller prøve å sette begrensninger på noe som helst, ‘for allmennhetens skyld’. Helt absurd i min verden.
Hva med for medmenneskeligheten og den norske folkehelsas skyld.. det endrer jo ikke noe for deg om jeg får kjøpt mindre pakninger. Du får jo kjøpt det du ønsker likevel, så mye du måtte ønske, så mye du klarer bære med deg hjem. Samtidig vil andres og min helse blir bedre, belastningen psykisk helse og livsstilssykdommer har på helsesektoren bli redusert, osv osv.. absurd, javel.
Småtassene finnes fremdeles, da. I det minste her og der, både potetgull og sjokolade.
Synes et av Sundfør sitt poeng går tapt her: hun sier også at individet selv er ansvarlig. Samtidig peker hun på at samfunnet er forandret. Mye er nå tilgjengelig hele døgnet, og vi har fått en samfunnsøkonomisk kostnad, fordi andelen overvekt/fedme nå er større enn andelen normalvekt. Derfor mener hun tiden er over for at individet ALENE skal ta ansvaret, men at samfunnet bør bidra med justeringer. Virkemidler strides man jo alltid om, uansett. Men rart er det, at alt som kommer i små pakker, får (som oftest) en sykt høyere kilo-/literpris…..
Ja, den siste setningen din, den har jeg også tenkt på. Det har irritert meg mang en gang, for skal man ha mindre pakker for helsegevinst så burde prisen tilsvare til mengden, altså ikke overprises. Jeg skrev et innlegg en gang, det er leeenge siden, men da var jeg så irritert over at Toro Lasagnes familiepakke, på det tidspunkt, jeg husker ikke nå prisene, men si at den kostet 30 kroner og den vanlige 40. Idiotisk synes jeg, når det kommer til mat og helse blir det for kynisk. At man får mer når man handler mer, at blomsterprisen for et brett med 10 Saint Paulia gir mindre stykkpris enn når man kjøper 1 blir noe annet. Selv om jeg kan ofre litt penger hvis det hjelper på helsa. Det til side, ingen av butikkene i vår bydel har liten melkesjokolade, og det jeg reagerer mest på her er alle disse som er irriterte pga Sundførs forslag, for i bunn og grunn utgjør det ingen forskjell for dem som vil ha og kan spise/kjøpe masse, feks sjokolade. Det er var vel ikke forbud mot varer Sundfør ville ha? Eller restriksjoner om mengde, hvor mange sjokolader en kan kjøpe? Men disse folka skjønner kanskje etterhvert, når sjokoladeplatene er blitt 400 gram og det er minste størrelsen man får kjøpt..
Enig med deg.. visste du at alkoliserte hjemmefruer økte med 40% når treliteren med vin kom på markedet? Har noe med volum og tilgjenelighet å gjøre..tenker jeg..opp på kjøkkenskapet står den med lett tilgjengelig åpen kran 😉
Det er med sjokolade og andre “slikkerier”, som med tobakk, alkohol, og narkotika, det skaper eitt avhengegheitsforhold. Både psykisk og fysisk.
Set ei flaske pils framfor ein alkoholikar, og sei til han/hu at det er berre å drikke litt av den. Ein skal vera bra blåst mellom øyrene, om ein forventer at han/hu berre skal ta ein eller to kjeftar.
Det eg ikkje skjønar, eller eg skjønar det jo, eg er jo ikkje heilt idiot, er at deisse varene absolutt må stå der me står i kassakø, slik at me som lider av avhengegheit, må kjempe mot freistinga til å kjøpe, kvar enda gong me er i butikken. Det skulle ikkje vore lovleg.
Nei, putt det i reolar lengst inn i butikkane, slik at me kan foreta eitt reelt valg, om me skal kjøpa eller ei.
Då verte heller ikkje ungane freista på same måten.
At me på toppen av dette, må kjøpe i større kvanta enn me treng, er som det var med øl i min oppvekst. Då kunne ein ikkje gå på butikken å kjøpe ei flaske, eller seks. Nei, då måtte ein bestille heile kasser. Det var jo einsbetydande med å påføre alkoholikerane plager og trøbbel.
Joda, det er lett for Heidi, som ikkje har utfordringar med dette, å sitte på sin høge pidestall og snakke, men forståing for oss som slit “big time” med deisse utfordringane, det syner hu ikkje i nevneverdeg grad.
Vel, jeg tror Heidi er en oppegående intelligent dame som forstår det meste, men ofte er det slik at man må prøve andres sko for å kjenne hvordan de er. Men takk for din kommentar her, det er den jeg hittil i dag synes var den mest innsiktsfulle. Alle disse tingene du nevner har jeg sittet tenkt på at dette er ting som burde tas til debatt. Om Sundførs forslag gjør at det faktisk skjer, så har allerede uttalelsene hennes gjort noe bra. Folk må jo bare mene hva dem vil, Sundfør er smart, hun har hjulpet mange, deriblant meg, dette hun forsøker seg på her gjør hun av veldig gode grunner, dokumenterte og gjennomtenkte grunner. Det er ikke bare et tåpelig utspill, som mange ser ut til å synes og tenke.
Takk 😊. Erfaring gir jo ein smule innsikt.
Nå har jo ikkje eg skrevet, ei heller meint, at Heidi ikkje er oppegåande eller lite intelligent.
At hu her har uttalt seg dumt, om noko hu ikkje har kjent på kroppen, eller prøvd andre sine sko, som du seier, er ein heilt annan sak.
Ja, Sundfør er ei skarp dame, og eg gir 👍 til forslaget hennar.
Før i tida var der pakningar som var 1/3 av det me i dag kallar “plank”. Eg ynskjar dei hjarteleg velkomen attende.
Jeg skjønner at folk reagerer ved første øyekast når overskriftene gir inntrykk av at dama ønsker å forby noe. Er det noe vi er dritt lei av så er det jo at ting vi liker skal forbys, men hvis folk leser og tenker så må man vel kunne se at dette har noe for seg, men så var det jo dette med å tenke da, det gjør vondt gitt..
Nå er det jo slik, at media lager overskrifter for å provosere. Det er slett ikkje alltid dei speglar innhaldet i artikkelen. Då er det kanskje ein tanke, å fyrst lese artikkelen, før ein reagerer. Men som du seier, å tenkje gjer vondt 😜.
Jeg er all for å gjeninnføre hhv små- og mellomstore forpakninger for med det å øke folks valgmuligheter. Men når det i fullt alvor ikke bare tas til orde for å gjeninnføre de mindre forpakningene på bekostning av de store, men faktisk foreslår å innføre max forpakningsstørrelser i LOVS form, da har det gått så til de grader for langt i å frata folk muligheten til selv å velge at vi snakker kommunisme på steroider her!
Jeg betviler ikke at dette kvinnemennesket mener vel, men ut i fra mitt ståsted, blir hun i overkant endimensjonal i det hun kun retter seg mot de som måtte ha et for høyt inntak av sukker og fett (fortrinnsvis mettet) i forhold til hva som forbrukes..
For å sitere en mann som riktignok ikke er utdannet ernæringsfysiolog (iallefall ikke hva meg bekjent), men som jeg allikevel vier det maksimale av tillit hva dette emnet angår etter å ha fostret opp 3 stk verdens- og europamestere i løping, Gjert Ingebrigtsen; ‘Alle onga mine er flaska opp på Nugatti, sjokomelk og iste! Det en må huska på her, e at det som er sunt for dæ… – Eller.. – Det som e sunt for han Jakob e ikke nødvendigvis sunt for han Gjert!..’
Poenget hans- og derav også mitt, er at det også finnes betydelige individuelle forskjeller i hht hva sunt vs usunt angår, hvilke er relatert til alt fra naturlig forbrenning til daglig aktivitetsnivå. I motsetning til den ofte svært så giftige policy’en som tradisjonelt har rådet i forbindelse med slikt som utholdenhetsidrett bestående av ha et begrenset kaloriinntak for å holde vekten nede (for med det å ha mindre å ‘dra på’), så har team Ingebrigtsens vektfokus snarere gått ut på at de tre skulle få så mye kjøtt på beina som råd er med det aktivitetsnivået som disse løperne holder. Dette fremkommer også tydelig på Jakobs SoMe -kanaler, der det ikke levnes noen tvil om at verdens beste løper kitter innpå det foret han måtte ønske i den mengden han måtte ønske.
Nå er selvsagt ikke du og jeg sammenlignbare med en sånn ekstrem som Ingebrigtsen, men non the less så er filosofien like aktuell hva oss vanlig dødelige angår som for en verdensmester.. 😉
Om det ble innført ved lov å ikke selge større pk sjokolade enn 200 g, så er det intet som hindrer deg å kjøpe to pk.
Problemet med Sundfør er at hun er en uetisk heiajente helt uten faglig integritet, i akademisk sammenheng en kopimaskin. Råd fra henne er intet verdt, og mest sannsynlig helseskadelig.
Sterkt uenig.