Uten å gå inn på alle detaljer ved Saturnalia, så gjør jeg det kort. Saturnalia dreide seg om en radikal holdningsendring mens feiringen varte. Folk tok på seg en lue, pilleus, som ellers ble båret av frigivne slaver. Luen symboliserte at under saturnalia var alle «satt fri» fra samfunnets vanlige normer. Det ble tillatt med gambling i full offentlighet denne uken. Romerne feiret saturnalia med å feste, drikke, spise godt, gi hverandre gaver og ha masse sex med hverandre. Kvinner og menn, menn og menn, og i det hele tatt.
I dag er dét en uke igjen til 28.juli. Dette er datoen for opprøret ved Stonewall Inn i 1969. Etter å stadig bli terrorisert, plaget og utsatt for overgrep og vold så kom den dagen stamkunder og gjester ved Stonewall Inn fikk nok og med seg fikk de miljøene som bevandret homofile barer i Village og i tillegg også «vanlige» folk fra nabolaget. De slo så tilbake mot myndighetene og politiet. Det ble et voldelig opprør, og opptøyene er ansett som et veiskille som endret den homofile frigjøringsbevegelsen og kampen for LHBT-rettigheter i USA. Denne frigjøringsbevegelsen utviklet seg over hele verden i kampen for aksept og likeverd for alle, retten til å elske. Frigjøringsbevegelsen kalles nå for PRIDE.
Her i Norge, allerede et par måneder før paraden som da blir markert i Oslo lørdag nærmest 28. juni, så opptrer en del folk som om dem er pisse redd for pride-flagget og sprer hat mot homofile og LHBT-samfunnet. Mange sier at det er for mye Pride, og kommer med beskyldninger om at man har andre intensjoner enn kampen for aksept og likeverd. Dessverre er det ikke slik at man kan styre andre menneskers handlinger, man kan ikke bestemme hvordan folk skal gå kledd, hvem som skal få gå i parade. Som med alt annet er det sorte får som infiltrerer og ødelegger.
Noen klager på at paraden er for seksualisert og så videre. I sin idioti deler de akkurat de samme bildene, år etter år, av de svært få halvnakne sexfikserte fetisjerne som gikk i parade den gangen. De 100 000 kledd i vanlige klær eller morsomme kostymer, de later de som om de ikke eksisterer. Haterne elsker å dele narrativet om at alle homofile og LHBT- personer er perverse avvikere og freaks? Hvorfor? Mest sannsynlig for å dekke over hvem dem selv er, det er jo da man angriper andre! Det får så være, om det er slik at disse har et iboende hat mot homofile og gjemmer seg bak disse argumentene. Noen er sjalu fordi dem selv er usikker og bitter fordi dem ikke finner lykke og glede i livet, de har ikke akseptert seg selv og lever med vrangforestillinger. Noen unnskylder hatet sitt ved å henvise eller referere til religion, men nå er det en gang slik at menneskets sanne natur har alltid vært, i lange lange tider før guder og religion ble oppfunnet.
Jeg leste her om dagen at det finnes de som benekter at midtvintersfesten Saturnalia var som PRIDE, hvor mennesker åpent elsket i form av kjærlighet og sex. At homofili var en del av feiringen, og at det var aksept. De benekter en del av historien og mener det er påfunn fra homofile miljøer. Nåvel..
La oss derfor begynne med å dykke litt inn i historien fra Det gamle Roma, altså Romerriket, som var en mektig sivilisasjon i antikken fra rundt 753 f.kr til Vestromerrikets fall i 476 e.Kr.
Homofili i det gamle Roma skilte seg markant fra det moderne Vesten, i den delen av verden, deriblant på latin, mangler ord som nøyaktig kan oversette «homofil» og «heteroseksuell». Rett og slett fordi fokuset var annerledes og sex dyrisk og naturlig.
Den primære dikotomien til gammel romersk seksualitet var et patriarkalsk samfunn, og den frifødte mannlige borgeren hadde politisk frihet (libertas) og retten til å styre både seg selv og sin husholdning (familia). «Dyd» (virtus) ble sett på som en aktiv egenskap som en mann (vir) definerte seg selv gjennom. Romerske menn var frie til å nyte sex med andre menn uten et opplevd tap av maskulinitet eller sosial status så lenge de tok den dominerende eller penetrerende rollen. Akseptable mannlige partnere var slaver og tidligere slaver, prostituerte og underholdere, hvis livsstil plasserte dem i infamia. Frifødte mannlige mindreårige var forbudt.
Relasjoner mellom kvinner av samme kjønn er langt mindre dokumentert enn relasjoner mellom menn. Kvinnelig homoerotisme kan ha vært mer sjeldent, men det kan også være, som vi alle vet i dag, at menn generelt er mer opptatt av, og mer sexfikserte. Imidlertid er det faktisk spredte bevis, for eksempel i den greske magiske ‘papyri’, som vitner om eksistensen av individuelle kvinner i romersk-styrte provinser i den senere keisertiden som ble forelsket i medlemmer av samme kjønn.
Under republikken ble en romersk statsborgers seksuelle «erobringer» ansett som vanlig og «erobringsmentaliteten» var en del av en «virilitetskult» som spesielt formet romersk homoseksuell praksis. Romerske idealer om maskulinitet ble derfor lagt til grunn for å ta en aktiv rolle som også var, som ekspert på romersk historie og forfatter av boken «Romersk homoseksualitet», Craig A. Williams har bemerket, «det viktigste direktivet for maskulin seksuell atferd for romere». Altså, den sosialt aksepterte og høyst vanlige og «riktige» måten for en romersk mann å søke seksuell tilfredsstillelse på var å sette penis inn i partneren. Mens å tillate seg å bli penetrert truet hans frihet som fri borger, så vel som hans seksuelle integritet.
Det var altså fullstendig sosialt akseptabelt for en frifødt romersk mann å ha sex med både kvinnelige og mannlige partnere, så lenge han tok den penetrerende rollen. Atferdens moral var avhengig av partnerens sosiale status, ikke kjønn i seg selv. Både kvinner og unge menn ble ansett som normale objekter for begjær, men utenfor ekteskapet skulle en mann kun begå disse handlinger med slaver, prostituerte og infames. Kjønn avgjorde ikke om en seksuell partner var akseptabel, så lenge en manns nytelse ikke krenket en annen manns integritet. Det var umoralsk å ha sex med en annen frifødt manns kone, hans ugifte datter eller hans mindreårige sønn.
Kjærlighet eller begjær mellom menn er et svært hyppig tema i romersk litteratur. Blant verkene i romersk litteratur som kan leses i dag, er de av Plautus (levde cirka 200 f.kr) de tidligste som har overlevd fullt ut til moderne tid, og også de første som nevner homofili som en del av livet og hverdagen. Konsulen Quintus Lutatius Catulus (ca. 121-61 f.kr) var blant en krets av diktere som gjorde korte, lette hellenistiske dikt populære. Til mote. De brukte uttrykksmodeller med feiring av homoerotisme som kjennetegn på en urban og sofistikert person. Et av Catulus’ få overlevende litteraturverker er et ønskedikt adressert til en mann med et gresk navn, i den greske verden var homoseksualitet og homoerotikk enda mer vanlig.
Referanser til homoseksuell lyst eller praksis dukket også opp hos romerske forfattere som skrev i litterære stiler sett på som opprinnelig romersk, det vil si hvor påvirkning av greske moter eller stiler er mindre sannsynlig. I disse tekstene omtales menns kropper som en kvinne overlegen, menns kropper som mer tiltrekkende og begjærende. Forfattere listet gjerne opp menns fysiske egenskaper. En av disse forfatterne var Quintus Novius som brukte en litterær stil sett på som opprinnelig romersk. Andre kjente forfattere i romersk litteratur med preferanse for menn var Quintus Horatius Flaccus (f. 65 f.kr – 8 f.Kr.), Marcus Valerius Martialis (død 40 e.kr) og forfatteren eller forfatterene av den berømte samlingen Priapeia (en samling på omkring 80-95 anonyme latinske dikt, som feirer den falliske guden Priapus). Samlingen er kjent for sitt obscøne innhold, og anses å stamme fra 1. eller 2. århundre e.Kr.
I et satireverk, en annen litterær sjanger som romerne så på som sin egen, trekker Gaius Lucilius, en poet fra det andre århundre f.Kr., sammenligninger mellom analsex med gutter og vaginal sex med kvinner. Han skrev et helt kapittel i en av bøkene sine med sammenligninger mellom elskere av begge kjønn.
Juvenalis, egentlig Decimus Junius Juvenalis var en romersk dikter som levde til år 55 e.kr. Hans litteratur forteller at homoseksualitet ble stadig mer populært blant romerske menn i det første århundre e.kr. Altså homoseksuell praksis var ikke noe nytt, ettersom dramatikeren Lucius Pomponius over hundre år før disse forfatterne skrev et skuespill, «Prostibulum» som i dag kun finnes i fragmenter, hvor hovedpersonen, en mannlig prostituert, forkynner at han har sex med mannlige klienter også i den aktive posisjonen. Altså han både ble penetrert av, og penetrerte selv, menn.
«Ny poesi» ble introdusert på slutten av det 2. århundre, og her kom Gaius Valerius Catullus inn i bildet, som i sine verk anerkjente og omtalte sin tiltrekning til unge menn (pueri). Homoerotikk blomstret gjennom arbeidene til diktere som skrev under Augustus regjeringstid. Jeg kan nevne Tibullus, Propertius og Vergil/Suetonius, som samtlige hadde en markant seksuell preferanse for unge menn og beskrev dette som gutter «ærverdig, verdig og knyttet til sentrale romerske verdier».
I Romas visuelle kunst er homofili og homoseksualitet mindre hyppig enn i litteraturen som inneholdt ekstremt mye homoerotikk. Av flere hundre gjenstander som skildrer bilder av seksuell kontakt, fra veggmalerier og oljelamper til diverse av ulike typer materiale, viser bare en liten minoritet handlinger mellom menn, og enda færre blant kvinner.
Mannlig homoseksualitet dukker av og til opp på kopper og flasker laget av kostbart materiale som sølv og cameo-glass til masseproduserte og noen ganger rimeligere skåler laget av keramikk. Dette sees på som bevis på at seksuelle relasjoner mellom menn ikke bare ble akseptert av eliten, men også åpent ble feiret eller hengitt seg til av de mindre berømte. Når hele objekter i stedet for bare fragmenter avdekkes, finner man vanligvis at homoerotiske scener deler plass med bilder av par av motsatt kjønn, noe som kan tolkes til å bety at heteroseksualitet og homofili var likestilt. Slike gjenstander som nevnt med mannlig homoseksualitet ble idealisert og ansett som romantisk, på lik linje som anseelsen av heteroseksualitet. Kunstnerens vekt, uavhengig av kjønnet til paret som var avbildet, lå i den gjensidige kjærligheten mellom partnerne og skjønnheten i kroppen deres.
Veggmalerier av seksuell karakter har blitt oppdaget i ruinene av noen romerske byer, spesielt Pompeii, hvor det ble funnet de eneste kjente eksemplene så langt på romersk kunst som skildrer sex mellom kvinner. En frise (<— link til Wikipedia) på et bordell som er annektert til Suburban Baths, i Pompeii, viser en serie på seksten sexscener, hvorav tre viser homoerotiske handlinger: en bifil trekant med to menn og en kvinne, samleie av et kvinnelig par som bruker strap-on, og en «firkant» med to menn og to kvinner som deltar i oral homoseksuell og heteroseksuell sex.
Trekanter i romersk kunst viser typisk to menn som penetrerer en kvinne, men der er noen fremstillinger også som har en mann som kommer inn i en kvinne bakfra mens han på sin side mottar analsex fra en mann som står bak ham. Mannen i sentrum blir kalt en «cinaedus», altså en mann som likte å motta analsex, men som også ble ansett som forførende for kvinner. Biseksuell sier vi i 2025. Firkant vises også i romersk kunst, typisk med to menn og to kvinner, noen ganger i par av samme kjønn.
«Warren Cup» er en kopp/beger laget av rent sølv, datert til tiden for det julio-claudianske dynastiet, dvs. det 1. århundre e.kr. Begeret skildrer to scener med mannlig homofil sex. Den ene siden skildrer en skjeggete, moden mann som penetrerer muskelutviklet (antageligvis tenåring) ung mann bakfra. Den andre siden av begeret viser en ‘deilig ung gutt’ (puer delicatus) sanssynlig i tidligere tenår, som sitter på fanget til og «rir» en eldre mann, glattbarbert og veltrent.
Unge menn eller unggutter som tok den «mottakende» rollen i sex ble på forskjellige måter kalt cinaedus, pathicus, exoletus, concubinus, spint(h)ria, puer, pullus, pusio og delicatus. Homofili og homoseksualitet var på denne tiden ikke noe eksakt, men heller forskjellige situasjoner og individuelle beskrivelser, og ingen regnet som unormal eller uvanlig. Noen begreper, som ‘exoletus’ refererer spesifikt til en voksen som var sosialt merket som aktiv, den som penetrerer, og ‘morbus’ om den som blir penetrert. At gutter og menn brukte kosmetikk/sminke var også vanlig.
Det var vanlig at romerske menn hadde en mannlig konkubine (concubinus), en sengekamerat til å ha sex med før de giftet seg med en kvinne. «Sengekameraten» hadde også en aktiv rolle i bryllupsseremonien og hadde ansvaret for de tradisjonelle nøttene som gutter kastet (som ris eller fuglefrø i den moderne vestlige tradisjonen). Det var ikke slik at kvinnene ikke visste eller ikke aksepterte at menn hadde sex med menn.
Selv om romerne generelt betraktet ekteskap som en mann-kvinnelig forening med det formål å produsere barn, så var det likevel slik at i den tidlige keisertiden feiret også noen mannlige par tradisjonelle ekteskapsritualer i nærvær av venner. Homofile bryllup er f.eks. omtalt av både Martial og Juvenal som har beskrevet ekteskap mellom menn som noe som ikke forekom sjelden. Romersk lov anerkjente ikke ekteskap mellom menn, men ble gjort likevel med forventninger om at slike ekteskap skulle bli offisielt registrert og anerkjent. Men dessverre gikk det i motsatt retning, da imperiet ble kristnet på 400-tallet, begynte det å dukke opp lovforbud mot ekteskap mellom menn. Nok et bevis på at homofili var vanlig også den gang, og at kjærlighet mellom personer av samme kjønnsidentitet alltid har vært.
Verdensreligionene ødela og ødelegger fremdeles for frie menneskers rett til å elske den de elsker, retten til å bestemme over egen kropp og ha samtykkende sex med den eller de man måtte ønske. Nytelse, glede og kjærlighet ble frarøvet mennesket, først ved jødedommen som slo fast at homofil adferd er i strid med Guds bud. I Toraen (loven) og i Talmud (den muntlige loven) blir homofile handlinger omtalt utelukkende negativt. I Det gamle testamente fremgår det at et homofilt samleie skal straffes med døden, at homofile skal henrettes (3. Mosebok, 20:13). Dette ble videreført til Kristendommen dom begynte lage lover mot homofile, og til slutt den grusomste av dem alle, Islam som torturerer og dreper bare med mistanke om homofile følelser eller handlinger, og har gjort det til egen Sharialov å utrydde homofile på bestialsk vis, enda i dag i vårt moderne samfunn 2025.
Men sannheten er som historien viser. Det er utallige beviser fra litterære verk av forskjellige forfattere og skribenter gjennom tidene. Kunsten gjenspeiler også historien, og med all denne vitenskapen, kunnskapen som her fremlegges, hvordan kan man da fornekte?
For 2000 år siden hadde de gamle romerne en storslagen midtvinters fest som varte en uke, de hadde sin egen pride-lignende fest, bare at Saturnalia var nok villere og langt mer seksualisert og frigjort enn Pride.
Under Saturnalia flørtet menn åpenlyst med andre menn, slaver kunne si fra til og beordre herrene sine, få dem til å underkaste seg, uten straff. Ingen fokus på kjønn og legning, kjønnsnormer var som kastet på havet da sminkede menn ble høydepunktet på helt spinnville gatefester. Kropper flettet seg sammen, menn kunne åpent kysse og omfavne hverandre uten å bli utsatt for hat og hets. Sminke og menn i kvinneklær ble en «vanlig» tradisjon som livet opp fester med humor og selvironi, slik som Pride i dag med drag-show og kostymer, for å bryte kjønnsnormer og stereotypi, fjerne stigmatiseringer og tabu, skape glede hvor mennesker ikke tar seg selv høytidelige og tror de er bedre, men heller hyller og omfavner hverandre, og aksepterer hverandre for den man er og det livet man ønsker leve. I god gammel Saturnalia-tradisjon, der man ikke bare tolereres, men feires!!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#saturnalia #pride #bunnytrash #bunny
