I tråd med mine innlegg med «underliggende» budskaper som jeg har postet i det siste vil jeg i dag legge ut denne lille historien som jeg fikk tilsendt av en som har lest bloggen min litt i det siste.. takk forresten.
Historien er om en liten norsk gutt, hvis familie, bor flott, har stort hus, svømmebasseng, flere biler og så videre. Disse er med andre ord velstående, «rik» vil mange si. Så kom det til en dag at faren i huset tok den lille sønnen med seg på en reise avgårde til et annet land, han hadde som mål å vise den lille gutten hvordan fattige mennesker lever.
Reisen var lang, mange timer med fly, og deretter et par timer med et rustent «vrak» av en minibuss. Endelig og omsider kom de fram til en forfallen gård hvor en svært fattig familie bodde. Faren og sønnen bodde der i flere dager og hadde mange opplevelser, inntrykk og mange erfaringer de ikke ville fått her hjemme i Norge. Tiden i utlandet, landsbyen og på gården tok så slutt og de måtte reise hjem. De tok farvel med den fattige, men samtidig gjestfrie familien de hadde bodd hos. Da de kom tilbake spurte faren sønnen om han likte turen.
«Å, det var virkelig flott, pappa», svarte gutten. «La du merke til hvordan fattige mennesker lever?», spurte faren. «Ja, dét gjorde jeg», sa gutten. Faren ba sønnen så om å fortelle mer om inntrykkene hans fra turen deres, og gutten gjorde så.
«Vel, vi har bare én hund, og de har fire av dem. I hagen vår er det et svømmebasseng, mens de har en enorm elv som ingen ende har. Vi har dyre lykter og lamper, men de har krystallklare stjerner over hodet om natten. Vi har en stor plen og tre balkonger, og de har hele den fantastisk vakre horisonten. Vi har bare et lite stykke land, mens de har de endeløse åkrene og jordene med frie dyr. Vi kjøper mat, men de dyrker selv. Vi har et høyt gjerde for beskyttelse av eiendommen vår, og de trenger det ikke, siden vennene deres beskytter dem.»
Faren var helt satt ut av hva sønnen sa, hans observasjoner og forståelse av ting. Faren ble ganske perpleks for å si det mildt og han greide liksom ikke finne ord for hva han skulle si.
Så la gutten til: «Tusen takk pappa, takk for at du lot meg se hvor fattige vi er.»
Jeg tenker at denne historien viser at den sanne rikdommen så vel som lykke ikke måles av materielle ting. Kjærlighet, vennskap og frihet er langt mer verdifullt. Jeg er rikere enn de fleste, og det håper jeg at du som leser også er. Ha ei riktig god helg 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#fattig #rike #bunny #bunnytrash
Veldig fin skrevet ❤️
Jo takk, historien tilhører en annen, men skrevet med mine ord og tilføyninger 😊
Veldig fin, og tankevekkende historie. 🙂
Har lest de fleste andre du har lagt ut også, bare ikke orket å kommentere.
Veldig fint at du deler slike historier, for de sier så mye ☺️❤️
Så koselig at du kommenterte nå da, det er veldig bra for algoritmene vettu, ha en fin kveld 😜😘
Det var stort! En ettertenksom og klok unge!
Helt klart!
Herleg historie ♥️.
Der er dessverre ikkje så mongen som har mykje pengar, som skjønar kva ekte rikdom er for noko.
Ja, eg er uendeleg rik. Tenk, eg kan berre ta med stonga og gå ned i fjøra, og dra opp ein torsk, og så er middagen klar. Og nå på denne tida, kan eg gå ut i hagen og plukka blåbær, eller markjordbær, så har eg dessert og. Det er rikdom, det.
Helt klart 😜👍🏾
Det er mange formar for rikdom, enig i det. ikkje alt kan kjøpast for pengar. “Vanlige folk” ønskjer seg likevel litt meir enn berre råd til å betala for mat og straum.
Er det ikke slik det er, at man ønsker seg det en ikke har? Men endrer det noe? Blir livet bedre?
Snakk om perspektiv. Jeg blir ydmyk for slike innlegg.
Takk for tilbakemelding 🥰