Denne korte historien overrasket meg litt, og jeg tenker det er greit å være bevisst sine handlinger. Historien handler om en meget dyktig snekker som snart skulle gå av med pensjon, dette etter en lang og dedikert karriere med å bygge hus. Han var mester i sitt arbeid og var beryktet for sitt ekstraordinære arbeid.
Helt i begynnelsen av karrieren, da han begynte hos en fremtredende entreprenør, hadde han blitt pålagt å avgi et helt spesielt løfte. Snekkeren måtte love entreprenøren at hvert hus han bygde, skulle bygges som om det var det viktigste prosjektet han noen gang hadde fått. Han måtte også love at hvert hus ville bli bygget med hans ytterste av kreativitet, engasjement, kjærlighet og omsorg.
Snekkeren gjorde seg klar til å pensjonere seg og gikk inn på sjefens kontor for å informere ham om sine planer. Han sa til sjefen at det siste huset han har drevet med er nå ferdigstilt og at det ville være hans siste. Han sa at han mer enn gjerne ønsket å trekke seg tilbake og pensjonere seg.
Sjefen svarte at han var trist og lei seg at hans flinkeste og dyktigste snekker skulle forlate. Deretter spurte han snekkeren om han kunne være snill nok til å gjøre en siste tjeneste for han.
Snekkeren svarte sjefen sin at det kunne han og spurte sjefen sin om hva den tjenesten gikk ut på. Sjefen så «bare vær snill og bygg meg et eneste siste hus til, så er du fri til å gå».
Snekkeren, som respekterte sjefen sin i stor grad tok oppdraget og begynte umiddelbart å jobbe med det nye huset slik sjefen ønsket. Men i motsetning til alle andre hus han hadde bygget de siste årene, brukte han ikke hele omfanget av ekspertisen sin med dette siste huset. Han tok hver snarvei han kjente, for å fullføre prosjektet på rekordtid. Den eneste grunnen bak det var at han ønsket å begynne sin pensjonisttilværelse raskest mulig. Han kuttet hjørner, brukte dårligere materialer og skyndet seg å få ferdigstilt huset.
I løpet av noen få uker hadde snekkeren bygd ferdig huset. Og da det var gjort ringte han til sjefen sin som da kom for å se huset ferdig bygd. Snekkeren tok imot sjefen og viste fram, og sjefen var veldig glad og takknemlig overfor ham. Han sa til snekkeren i en mild tone: «tusen hjertelig takk for at du gjorde denne personlige tjenesten for meg», så tok han fram noen dokumenter og nøkler til inngangsdøren og sa: «disse er til deg. Huset du nettopp har bygget er min avskjedsgave for alle dine år med hardt arbeid og dedikasjon, igjen tusen takk min venn».
Med den historien fortalt takker jeg for i dag, ønsker dere en god kveld videre, med spørsmål om hva dere tenker etter å ha lest dette? Takk på forhånd!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I kommentarfeltet mitt i dag så kom det inn en kommentar at jeg hadde påvirket noen til å høre på Madonna i helga. Hyggelig det, altså alle burde jo høre på Madonna innimellom. Med en karriere på over 40 år så er der jo et bredt utvalg av låter, stiler og så videre som passer til forskjellige humør.
Altså, jeg selv får denne gode varme sommerfølelsen av å høre på nydelige «La isla Bonita». Kjærligheten bare brer seg i kroppen når jeg hører «Crazy for you». «Come Alive» løfter meg opp, samme med «Like a prayer», mens jeg slapper av til «Take a Bow» og «Inside of me». Min favoritt er «Live to tell» som skal spilles i min begravelse, eller minnestund.
Som jeg skrev i innlegget «Dette har jeg ventet på» så har Madonna nå gitt ut et nytt album, «Finally Enough Love: 50 Number Ones» en samling med hennes 50 nummer 1 klubb-hits. Utmerket på høreklokkene når en skal gå eller jogge seg en tur, når en er på treningsstudio, gjøre husarbeide og så videre. Og selvsagt på diskotek, nattklubber og hjemmefest!
Albumet er allerede nummer 1 verden over på iTunes og kan bestilles i fysisk format HER, eller dere kan streame det for eksempel på Spotify HER!
Et annet område jeg har influert er med mine politisk rettede innlegg i henhold til uvettig innvandring, manglende integrering og islam. I dag fikk jeg en forespørsel på Messenger om tillatelse til å bruke innhold fra bloggen i en politisk tale, stand eller appell som skal forekomme i nærliggende framtid. DETTE innlegget ble da nevnt i forespørselen.
Det var altså to stykker jeg har influert og påvirket de siste dagene. Noen mener det er nok til å titulere seg som ‘Influenser’. Nå er det vel bare rett rundt hjørnet at jeg får tilbud om å markedsføre et eller annet og millionene vil da renne fortløpende inn på konto. Så kan jeg derfra blogge om mitt overklasseliv i mitt flotte hjem med designermøbler og dyre designerklær, ta dere via bloggen med på minst én reise i måneden til eksotiske strøk eller storbyer som Milano og Paris. Selvfølgelig vil reisene til og fra forekomme med et luksuriøst privatfly, og jeg skal selvsagt betale 20 kroner for hver reise til klimakompensasjon for å vise alle mine følgere hvor god Influenser jeg er som tar vare på miljø og klima, haha..
Tilbake til jorden igjen, så har det seg slik at fra 1. september kommer pizzabuffeten tilbake på Lizzi’s her i Drammen. Lizzi’s er en restaurant som startet i 1983 og da blir 40 år neste år. Her vet de hva de driver med og har den beste pizzabuffeten jeg har vært borti her til lands. 238 kroner for voksne, og 138 kroner for barn under 12 år. Dette er ikke bare pizza på et bord, jeg lover!! Her er HJEMSIDEN TIL LIZZI’S!
Nei, jeg har ikke fått en eneste krone for å skrive noe av dette, jeg har INGEN avtaler med noen, dette er MINE anbefalinger, ærlig og oppriktig – rett fra levra!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Denne teksten har en originalutgave som jeg har nå har brukt som utgangspunkt for dette innlegget. Noen delte det på Facebook og ytret at teksten skal ha blitt skrevet i den siste perioden tidligere arbeiderpartileder Gro Harlem Brundtland satt som statsminister, og dette skal visstnok ha blitt skrevet av en Geir Staib. Jeg følte for å «forevige» denne teksten og dele den her i bloggen da det enda den dag er slik at veldig mange faktisk tror at Gro Harlem Brundtland var valgt av folket til å fungere som statsminister her i Norge.
Gro Harlem Brundtland satt tre perioder som statsminister, men hun var ikke valgt en eneste gang. Brundtland-regjeringen var ikke en ønsket regjering, i bunn og grunn så har i hovedsak ikke Arbeiderpartiet vært et ønsket parti!
I 1981 overtok Brundtland statsministerposten etter Oddvar Nordli som trådte av fordi han visstnok var sliten og syk. Han var fremdeles like aktiv og hadde mange verv. Til tross for at Odvar Nordli pekte på Rolf Hansen som sin etterfølger overtok Brundtland som leder for Arbeiderpartiet og ble statsminister. Hun ble sittende som statsminister i åtte måneder. Prisstigningen var på 15 prosent etter at Arbeiderpartiet hadde styrt i åtte år. Alle forretninger i Norge stengte senest klokken 17.00. Nærradio og satellitt-TV var forbudt. Det tok opp til ett år å få telefon i Norge. Brundtland hadde ingen tillit hos folket og tapte så stortingsvalget.
Fra 1981 til 1985 var det Kåre Willoch og Høyre som styrte i Norge. Da lønnet det seg å spare penger i bankene til for eksempel egen bolig eller pensjon. Flere milliarder kroner ble gitt i skattelette hvert år. Investeringene økte. Økt etablering av bedrifter i alle fylker. Flere hundre lover og flere ti tusen forskrifter ble fjernet. Arbeidsledigheten gikk under Willoch-regjeringen ned til under 30000.
1.mai 1984 klaget Arbeiderpartiet over at ledigheten midlertidig har økt til cirka 50000. Samtidig halverte prisstigningen seg i landet. Utelivet blomstret. For første gang ble det vanlig å gå på café og diskotek her til lands. NRK-monopolet ble knust. Nordmenn fikk større friheter sosialt, underholdningsmessig og nyhetsformidlingen ble ikke lengre ensidig styrt av staten. Brundtland brukte helse som argument i valgkampanjen og mente at det var hjerterått at 50000 stod i helsekø i Norge, og igjen tapte hun valget.
I 1986 overtok Brundtland igjen, denne gang etter Kåre Willoch og Høyre da Arbeiderpartiet støttet Fremskrittspartiet mot å sette opp bensinavgiftene. Prisstigningen i Norge under Willoch var på dette tidspunktet halvert to ganger. Det var blitt lettere å få lån til bolig og investeringer. Langt flere nordmenn er hadde jobb og tjente til livets opphold. Forretninger kunne ha åpent etter egne ønsker. Norge hadde fått 485 radiostasjoner og fri tilgang på kabel-TV. De som ønsket kunne få telefon på dagen.
I 1987 hadde Arbeiderpartiregjeringen redusert den norske kronens verdi med 12 prosent bare i løpet av den første uken ved makten året før. Prisene innen handel gikk raskt opp igjen. Arbeidsledigheten passerte 100 000 og slo rekordene fra 1930-tallet da Arbeiderpartiet også hadde makten. Renten på enkelte banklån gikk opp mot 20 prosent. Arbeiderpartiet stoppet kanalen TV3s rett til å sende i Norge og viste til telegrafloven av 1899 for å forby andre enn kabelselskaper å ha parabolantenner. Folk fikk det trangere økonomisk fordi skatter og avgifter ble satt opp og opp.
I 1988 begynte Arbeiderparti-regjeringen å ta opp svære lån i utlandet for å finansiere økte statlige utgifter. Valutareserven på nesten 50.000.000.000 kroner som Willoch-regjeringen hadde spart opp frem til 1986 var i løpet av kort tid brukt opp. Staten begynte å gå med underskudd. Forbudet mot TV3 ble opphevet etter at Høyre ytret sin vilje til å anke forbudet inn for den internasjonale domstolen i Strasbourg. Arbeiderpartiet måtte mot sin vilje godta innføring av reklame i uavhengig TV og radio, og mer samfunnsaktuelle tema og nyheter fra diverse kanaler. Befolkningen begynte gradvis bli mer opplyst, mot Arbeiderpartiets vilje.
I 1989 hadde statens økonomiske makt økt fra rundt 50 prosent til over 60 prosent av landets økonomi. Antall offentlige ansatte hadde økt i både kommuner, fylker og i staten, men det uten at noe har blitt mer effektivt. Tvert imot. Brundtland tapte igjen stortingsvalget og dermed tok Jan P Syse og Høyre over. Arbeidet med å redusere statens makt startet og utgiftsveksten i staten ble redusert.
I 1990 trakk Senterpartiet seg fra den daværende borgerlige regjeringen og ble et støtteparti for Arbeiderpartiet. Brundtland tok derfor over igjen, på tross av at hun aldri hadde tillit hos folket, på tross av alle sine tap. Men denne gang fikk hun støtte fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Like etter Brundtland tok over igjen så gikk de tre største bankene i Norge konkurs. Den norske bank, Kredittkassen og Sparebanken Nord. Forsikringsselskapet Uni Storebrand gikk også konkurs. Staten kjøpte alle aksjene og lot eierne og kundene, det norske folk få svi. Antall gjeldsslaver fikk stor økning og oppå dette økte Brundtland statens utgifter igjen og Norge begynte å gå med underskudd.
I 1991 nådde arbeidsledigheten nye høyder. 200 000 mennesker var uten fast arbeid. Utdanningskøene vokste, det ble vanskeligere å bli student og karakterkrav i skolene økte. Staten begynte å tære på pengeformuen, underskuddet begynte å gå mot faretruende. Arbeiderpartiet godtok å tillate private aktører som P4 og TV2 mot at NRK fikk P3. Arbeiderpartiet hadde diskutert TV2-spørsmålet i 15 år uten å noen gang bli enig med seg selv.
I 1992 fortsatte underskuddet å vokse. Statens utgifter var blitt større enn noen gang. Det var oljeinntektene som reddet landet. Utdanningskrisen fortsatte og Arbeiderpartiet nektet å øke antall studieplasser. Underskuddsøkonomien begynte å ødelegge forutsetningene for pensjoner og trygder 40 år inn i fremtiden.
I 1993 var statens utgifter blitt større enn på lang tid. Arbeidsledigheten var fortsatt like høy. Arbeiderpartiet fortsatte å nekte øke antall studieplasser. Brundtland tapte nok en gang valget, men fikk fortsette fordi Senterpartiet støttet Arbeiderpartiet. Gro Harlem Brundtland planla å bruke opp hele statens pengeformue innen 1996, dette kunne en se av langtidsbudsjettet. Generasjonsregnskapet viste at daværende dagens ungdom må betale tilbake 20 år fram i tid.
I 1994 steg konjunkturene internasjonalt. Økte inntekter til staten sikret en mindre utgiftsvekst, men underskuddet i staten var fortsatt rekordstort. Utdanningskrisen fortsatte og Arbeiderpartiet nektet selvfølgelig fortsatt å øke antall studieplasser. De nektet også å bedre studiefinansieringen. Rusproblematikk økte dramatisk og det var nært 100 overdosedødsfall bare i Oslo.
Brundtland tapte folkeavstemningen om EU (EF), men hadde allerede signert avtaler om forpliktelser som innebar å sitte med EU’s ulemper og fravær av fordeler. Jurist i Utenriksdepartementet Synnøve Fjellbakk Taftø hadde i forkant gått offentlig og advart om EØS-avtalen og Brundtlands hemmelighold. Dermed ble Taftø erklært alvorlig sinnslidende og avskjediget av regjeringen Brundtland, deretter tvangsinnlagt på Rønvik, Nordland Psykiatriske Sykehus. Alt dette med god hjelp av hennes lakeie og løpegutt Jonas Gahr Støre.
I 1995 vokste helsekøene igjen. Ti år etter at Brundtland selv sa det var hjerterått at 50 000 sto i helsekø hadde hun selv latt det fare at 250 000 mennesker stod i helsekøer i Norge. Kriminaliteten vokste brutalt og antall overdosedødsfall var like høyt. Arbeiderpartiet nektet å øke antall behandlingsplasser for narkomane. Arbeidsledigheten var også fortsatt like høy. Dokumenter viste at Brundtland bedrev innsetting av Arbeiderparti-støttespillere i alle viktige stillinger i landet. Brundtland hadde møter med kommunistiske diktatorer i Kina, men tok aldri opp situasjonen med alle brudd på menneskerettigheter der.
Etter EU/EØS-sviket (EF/EFTA) begynte arbeiderpartifolk kreve at Brundtlands avgang som statsminister. Brundtland innså at med henne som statsministerkandidat ville Arbeiderpartiet tape neste stortingsvalg.
Den 23. oktober 1996 holdt Brundtland en kort redegjørelse på Stortinget: «Vi går nå mot et nytt stortingsvalg og inn mot en ny fireårig stortingsperiode. Jeg mener det vil være riktig at Regjeringens ledelse og sammensetning bør være avklart i god tid før valget. Jeg har på denne bakgrunn orientert Kongen om at jeg i statsråd på fredag 25. oktober vil søke avskjed». Brundtland utnevnte så Thorbjørn Jagland som sin etterfølger.
Gro Harlem Brundtland ble i sin tid omtalt som «landsmoderen», men etterhvert dukket det opp flere og flere sannheter gjennom media og alternative media og folk flest fikk et bredere og større perspektiv som avslørte Brundtlands virke som statsminister. Hun selv uttalte i media i 2018 at «vi er i ferd med å miste kontrollen over hva folk blir fortalt». Tilnavnet «landsmoderen» er hos mange blitt endret til «landsmorderen».
I flere tiår har Brundtlands lakei og løpegutt Jonas Gahr Støre sine ambisjoner om å innta statsministerstolen vært godt kjent, og fornuftige stemmer har advart mot å la dette skje. Derimot så lærer ikke nordmenn av historien, og glemmer heller fort. Igjen og igjen får Norge en uønsket regjering, folk ytrer at det ikke nytter hvordan man stemmer ved valg. Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre? Pest eller kolera? Hva er det som gjør at mange tror at dette er de eneste mulighetene? Personlig har jeg aldri stemt hverken Arbeiderpartiet eller Høyre.
Indoktrineringen er slik at folk flest tror at man kun kan stemme på politiske partier som allerede sitter på Stortinget. Det er hinsides vanvittig.
Fra 14. oktober 2021 inntok Gahr Støre stillingen som statsminister i Norge. Den nye regjeringen har sittet i 10 måneder og vi ser at historien gjentar seg og litt til. Skatter og avgifter øker. Bensinprisene har steget langt over alle tidligere rekorder, strømprisene er hinsides og prisen på matvarer er årsak til angst og fortvilelse. Og det bare fortsetter.
Hva er det med en befolkning som etter all kunnskap og historie å lære av, faktisk velger Pest?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Var ute en luftetur nettopp nå, og må si at i dag må ha vært sommerens underligste værdag. Altså jeg har sittet på balkongen og kost meg med kaffe, røyk og sol, så tar jeg jentene med meg for denne kveldsturen, da plutselig bare boooom, så ramler det over oss. Uten å ha fått med meg endringen så var himmelen med ett dekket av helt mørke skyer, en kraftig nedbør smalt ned i asfalten. For en støy liksom. Det kom så hardt at jeg tenkte vi måtte komme oss kjapt under noe, for hvis jentene hadde fått dette i øynene så hadde de blitt skadet. Dette var ikke bare regn, men store hagl. Nå er sommeren over, nå er det høst og snart vinter.
Det begynte å blitze og buldre også, lyn og torden. Alt på én gang, og det måtte jo komme akkurat midt i den lille lufteturen vår. Skjebnens ironi. Vi kom oss inn, jeg prøvde å ta bilder av dette fra balkongen, men det gikk bare ikke. Så gikk jeg til kjøkkenvinduet, og der var regnbuen. Naturen er fantastisk, og vi koser oss inne her nå, jentene og jeg. Hører det pisker og buldrer ute, lynet flasher og det er bare kult. En fersk og deilig kopp tassimo baileys kaffe og en røyk.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg har lagt merke til at de siste dagene her på blogg så er det flere som har brukt begrepet ‘Influenser’. Blant annet har «NinaElizabeth», og et par stykker fra «Alliansen», og noen til, husker ikke hvem, brukt begrepet. Noen av disse skriver om hva en influenser er, definisjonen er grei nok, og noen beskriver seg selv som influenser.
Jeg synes det er litt morsomt, ikke bare litt, men veldig morsomt når bloggere på blogg.no omtaler seg selv som influensere. Vi snakker om en plattform hvor de som har aller flest sidevisninger har noen hundre lesere. Thats it!
Eneste på blogg.no som jeg personlig ville omtalt som influenser er vel «MartineHalvorsen» og «Doc&Dask» som opererer litt på andre plattformer, har mange følgere andre steder, som kan passere 10000 sidevisninger på bloggen på én dag dag hvis de ønsket. Uten clickbait! Men disse nevnte er jo delvis passive på blogg.no. Førstnevnte legger kanskje ut et innlegg i uka, og de fleste innleggene er rene reklameinnlegg. Helene Dask (D&D) legger ut et eneste innlegg i døgnet, sent på kvelden rett før midnatt, og det er det.
Her om dagen så jeg en annen blogger, en blogg ukjent for meg, så jeg husker ikke navnet, men tittelen på innlegget var noe sånt som «Hurra jeg er på Topplisten», og da måtte jeg jo se på Topplisten og oppdaget at vedkommende var nederst på lista, altså på plassering nummer 100 med 30 sidevisninger. Men skal ikke kimse av det, det er jo en bragd på blogg.no, altså 30 sidevisninger, da snakker vi muligens 6-8 lesere.
Personlig kaller jeg meg ikke Influenser, jeg er en blogger, jeg skriver en blogg. Jeg har vært her såpass lenge at jeg vet at mange av sidevisningene, klikkene en får, er en del medbloggere som er innom hverandre og hilser på, så har man alle disse som klikker innom av nysgjerrighet og aldri legger igjen en kommentar eller noe, ingen tilbakemeldinger, innspill eller noe som helst whatsoever, ingen av disse nevnte blir influert, påvirket, slik jeg ser det. Jeg har jo gått ut på bloggen og prøvd påvirke til å ikke støtte en bestemt mobber. Folk sier dem er mot mobbing, men støtter mobberen likevel. Jeg leser kommentarfeltene, det er vanskelig å påvirke.
Jeg er veldig usikker på i hvilken grad noen av oss på blogg.no evner å påvirke noen. Hva skulle det vært? Hvordan skrive dårlig norsk? Hvordan drepe en kampfisk langsomt?
Jeg har fått tilbakemeldinger på ting jeg har skrevet i bloggen som har betydd noe for noen. Jeg har fått noen takk, og litt sånn. Men å kalle meg influenser av den grunn, nei. Altså, mennesker påvirker hverandre hele tiden, så jeg mener begrepet influenser handler om mer enn å påvirke et og annet menneske. Hvis ikke så kan samtlige mennesker på hele kloden titulere seg som dette. Som i beskrivelsen over, så står det at influensere kan være bloggere, ikke at man automatisk er det fordi en skriver en blogg. Det er ikke å påvirke når en har noen få faste lesere som helst bare er enten nysgjerrige, eller ganske enkelt bare heiajenter som dilter etter bjellekua.
Jeg skulle gjerne vært influenser, jeg ønsker jo å påvirke folk til å tenke, gjøre riktige valg og den slags. Men så leser jeg at influensere får betalt for å påvirke, og da kan jeg jo ikke være influenser likevel. Jeg er ikke her for tjene penger på dette, klarer ikke å se at her er noe å tjene heller med 6-8 lesere daglig nederst på Topplisten, og helt øverst på Topplisten noen som kanskje har litt over 1000 lesere daglig på gode dager. Det gir kanskje en 100-lapp eller to i uka? Noen tilfører ekstra reklame i bloggen for å tjene på den, så kanskje de dobler gevinsten til to-tre hundrelapper i uka? Selv vil jeg ikke ha mer reklame i bloggen, synes det er irriterende nok med de reklamene som automatisk medfølger. Liker ikke å lese reklameinnlegg. Og jeg er ikke alene om det.
Nei, vi er nok bare et gjeng med wannabees, et gjeng wannabe influencere, noe annet enn blogger vil jeg ikke kalle meg. Og jeg personlig synes det blir for dumt å kalle seg Influenser for å ha tjent en hundrelapp eller to på blogg.no liksom.
Og er det noen her i det hele tatt blir påvirket, eller influert av meg, eller bloggen min, Bunny?? 🤪
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er ikke så lenge siden jeg fikk beskjed her på blogg om at jeg ikke kan mene noe om barns adferd, barneoppdragelse og den slags siden jeg ikke er biologisk forelder selv. En uttalelse som jeg finner meget besynderlig med tanke på at nesten enhver idiot kan lage barn. Det er ingen kunst, faktisk er det ikke mer enn et par jukk så er det gjort. Å lage barn gjør en ikke automatisk til en forelder, ihvertfall ikke til en god forelder. Dét har ingen ting med biologi eller forplantningsevnen å gjøre. Det har med kjærlighet og det å bruke hodet å gjøre.
Til saken, jeg leste i en blogg tidligere i dag om å implantere barn med chip, altså en sporingsbrikke. Bloggen er forfattet av The Schwab Club tilhørende World Economic Forum, eliten som skal styre verden med en visjon om at vi «vanlige» mennesker ikke skal eie eller ha noe, mens dem, ‘eliten’, skal eie alt, og det inkluderer å eie oss.
Klaus Schwab og hans klubb kjemper nå for aksept og normalisering av mikrochips i kroppen. World Economic Forum (WEF) anbefaler faktisk å mikrochippe barn. Det fremlegges en rekke «fornuftige» argumenter til dette.
Provaxxere, altså disse folka som fra den dag såkalte covid-vaksiner ble lagt på bordet, de som har bedrevet hat og hetsing av uvaksinerte, holdt på som nazister for presse de som ikke ønsker å ta del i mRNA-eksperimentet. Disse som har presset andre til å la seg injisere. Til og med små barn. Disse samme som lo av såkalte konspirasjonsteoretikerne som ytret seg om Bill Gates ønske om å chippe menneskeheten gjennom «vaksineringene». Kritikere av dette forslaget ble angrepet i en foraktfull og patologiserende tone. Svært få trodde på dette ønsket om å chippe mennesker, men dette ønsket er reellt, og det er stadig flere som omtaler ideologien nå. Ønsket om å chippe menneskeheten er ingen konspirasjonsteori.
Noen mener at dette ikke er gjennomførbart da de færreste mennesker vil ønske dette. Men har de rett? Altså som vi har sett før, som for eksempel med mRNA-eksperimentene, disse såkalte vaksinene mot covid, som ikke hindrer noen å bli smittet, eller smitte videre, de hindrer ikke engang sykdom, men kanskje det motsatte. Ingen vet egentlig enda hva målet med massevaksineringen er. Men likevel, når det kom til disse vaksinene så ble det jo slik at den som ikke vil, den skal. Trusler om å bli fratatt menneskerettigheter hang over enhver uvaksinert som en mørk, nesten svart sky. Og med det er til eksempel 74,6 prosent av Norge injisert med noe de ikke vet hva det er for, eller mot. Dét er interessant, for ved bruk av samme metoder og nyttige idioter, så er det jo sannsynlig at 74,6 prosent av den norske befolkning er villige til å la seg chippe, altså få implementert og implantert microchip.
Det WEF nå jobber med er å normalisere denne teknologien. De mener at denne kontroversielle teknologien bør aksepteres og anerkjennes av enhver. Derfor har de nå begynt å bruke barn i sine argumenter. De ytrer og fremmer en holdning om at å implantere barn med en sporingsbrikke (chip) bør sees på som et «solid og rasjonelt tiltak». I bloggen The Schwab Club skriver WEF følgende:
«Så skummelt som chipimplantater kan høres ut, er de en del av en naturlig utvikling som bærbare enheter en gang gjennomgikk. Det er ikke lenger et stigma knyttet til høreapparater eller briller. De er tilbehør og regnes til og med som moteartikler. På samme måte vil implantater bli en handelsvare».
Ja det er jo ikke så dum taktikk vel, å fremme mikrochips som en kul greie. Strategien for normalisering av chipping er spesifikt rettet mot barn med fremstilling som om dette er en kul greie eller en moteartikkel som kule briller og solbriller. Med noen helsefremmende argumenter i tillegg, og utdanningsfordeler, så er det sikkert langt flere som lar seg forføre og overbevise til å la seg chippe. I bloggen skriver de at de: «ønsker å åpne nye muligheter for barn med feks dysleksi, gjennom implantater som oversetter i sanntid».
For WEF finnes det selvfølgelig mange måter å «etisk gjøre disse fantastiske teknologiene til en del av livene våre», det skrev Reclaim the Net i går.
Vi vil nok se at det er en del som ikke tror på dette, nok en «konspirasjonsteori» liksom, grensene for hva som er tenkelig og gjennomførbart er allerede noe utvidet, og vi har jo i runde 1 sett hvor mange som har latt seg manipulere til å la seg injisere med noe helt spesielt som skulle beskytte mot smitte og sykdom, men som faktisk ikke beskytter mot smitte og sykdom. Så da får vi se hvordan disse samme menneskene opptrer når runde 2, mikrochipping, iverksettes.
Der de begynte med de eldste først i runde 1 med mRNA ser det ut til at i runde 2, mikrochipping, så vil de starte med de yngste. På den måten så vil man raskt ha full kontroll over kommende generasjoner, vite hvor alle er til enhver tid, når og hvor en reiser, og om man tisser på en busk langs veien. Vips så får man en bot på email eller Altinn. Til helvete med grunnleggende og sivile rettigheter, enhvers rett til privatliv, deres kroppslige autonomi og indre lovmessighet. Til helvete med retten til et såkalt «analogt» liv. Bare vent, enhver kritiker av dette prosjektet vil bli karakterisert negativt, dette vil bli en ny «dugnad» for de politisk korrekte som dilter etter bjellekua.
Svar meg nå, vil du også bli en av disse. Og da gjemme deg bak «vi gjør det barna»?!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det var en koselig morgen, fuglene kvitret, det var sol og fin temperatur ute. Ganske varmt faktisk. Robert, en ung og tidligere veldig opptatt karrierepappa tok seg tid fra sin travle timeplan og dro til parken i sentrum sammen med sin fem år gamle datter Sophie. Da de kom til parken dro Robert fram datterens nye rosa sykkel som han hadde satt støttehjul på. Sophie ble fra seg av begeistring og klatret rett opp på sykkelen og begynte å tråkke.
Robert kledde av seg oventil og satte seg på en benk rett ved hvor hans lille datter syklet rundt i all sin glede. Der satt han og observerte datteren sin med et smil om munnen. Etter de hadde vært i parken litt over en halv time kom en ung kvinne og satte seg ved siden av Robert.
Robert la knapt merke til kvinnen, han satt der med det lure smilet sitt og fulgte med på datteren som lekte og lo. Damen som hadde satt seg ved siden av ham smilte mot han og sa: «Det er sønnen min der borte». Hun pekte på en liten lubben gutt i blå genser som gled nedover sklien. «Han er en søt gutt», sa Robert. «Det er datteren min på den rosa sykkelen».
Så, litt etter, mens han tittet på klokken, ropte Robert til datteren sin. «Hva sier du Sophie? Skal vi dra hjem nå». Sophie hadde ikke lyst å dra, hun laget dådyrøyne og gjorde seg fin i stemmen: «Nei, bare fem minutter til, pappa. Vær så snill?…… Bare fem minutter til». Robert nikket, og Sophie fortsatte å tråkke rundt på den rosa sykkelen av hjertens lyst.
Femten minutter gikk og Robert ropte igjen til den lille datteren sin. «Kom igjen Sophie, det er på tide å dra nå jenta mi». Sophie ba igjen, med sin søte stemme og store øyne: «Fem minutter til, pappa… gi meg bare fem minutter til». Robert smilte og sa: «Ok, lille venn». Sophie fortsatte å sykle, hun koste seg virkelig, smilte og lo, og Robert smilte enda bredere der han satt og observerte henne. Øynene hans var fulle av kjærlighet og lykke.
Etter 15 minutter eller så ble det samme gjentatt, Robert ropte til Sophie og hun ba om å la henne få leke noen minutter til. Bare fem minutter.. bare fem minutter. Og Robert tillot henne gladelig å leke på sykkelen en stund til.
Kvinnen som satt ved siden av Robert observerte alt dette og ble ganske overrasket over oppførselen til Robert. Hun sa: «Du er absolutt en tålmodig far, jeg må si jeg beundrer din innsats for å underholde og gi etter for din datters vilje igjen og igjen, og da attpåtil med et smilende ansikt. Hvis jeg hadde deg, ville jeg absolutt blitt irritert».
Robert smilte og svarte så: «Hennes eldre bror Jonas ble påkjørt og drept av en fyllekjører i fjor da han hadde vært i parken her alene og var syklende på vei hjem. Jeg tilbrakte aldri mye tid med Jonas. I dag, nå, ville jeg gi hva som helst for å bruke bare fem minutter til med ham. Jeg har sverget å ikke gjøre den samme feilen med Sophie. Hun tror hun har fem minutter til å leke på sykkelen. Sannheten er at jeg får fem minutter til å se henne leke, smile og kose seg».
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Nå er snuppen min og jeg klar for mat, vorspiel og fest hos ei venninne. Det er hett og vi kommer garantert til å bli svett. Da er det viktig å få i seg mye væske, haha..
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Her kommer en liten historie som gikk rett hjem hos meg. Den handler om en liten mus og dens opplevelser på en liten gård.
Hvem bryr seg om en liten mus spør du? Vel, hva om musen bare er en metafor og representerer noe mye større? At musen er deg eller meg, at det musen tenker, mener, føler og opplever er dine eller mine tanker, meninger, følelser og opplevelser. Hva om denne gården hvor musen bor representerer det samfunnet hvor jeg og du lever? Bær over med meg nå, og les videre.
Denne korte historien starter som nevnt på en gård. På denne gården bodde bonden Nils med sin kone Hilde. På gården sin hadde de griser, kyr og hønsehus. Og som nevnt, på denne gården bodde det også en liten mus.
En dag tittet musen gjennom en liten sprekk i veggen, og da så den tilfeldigvis akkurat idet bonden åpnet en pakke. Musen var nysgjerrig på hva slags mat pakken kunne inneholde, den gledet seg og fulgte spent med. Til sin store forskrekkelse oppdaget den at pakken inneholdt noe helt annet, nemlig en musefelle.
Musen ante at dette ville bety katastrofe for enhver, at slikt et våpen ville ødelegge mye, og den ble fast bestemt på å løpe rundt på gårdstunet og advare alle dyrene om faren, få de andre til å lytte, gjøre noe for å bekjempe faren som nå kunne ramme dem.
Først og fremst løp denne musa bort til hønsehuset, der møtte han en av hanekyllingene. «Fare på ferde, fare på ferde, det er en musefelle i huset, fortell alle de andre i hønsegården at det er fare på ferde», erklærte og oppfordret musen med fortvilelse. Men kyllingen svarte likegyldig: «Det angår meg ikke, dette angår ikke oss her, siden dette er en fare for deg, men ikke for noen andre her».
Så sprang musen over til grisebingene og kyrne og fortalte dem om musefellen. Men grisene og kyrne var heller ikke imponert. De bare fnyste og gryntet og svarte at for dem var det ingen grunn til å bekymre seg, de hadde ikke noe med dette, og aktet ikke gjøre noe for å få fjernet faren. De lovet derimot om å be for den lille musen. Kyrne skulle be til sin Allah, og grisene til sin Gud.
I sin vantro over hvor lite de andre brydde seg, den manglende evnen til å se det store perspektiv, fraværet av sympati og omtanke, med sine guder, Gud og Allah liksom, så vendte den lille musen trist og deprimert tilbake til huset.
Om natten hørte bondekona Hilde lyden av en musefelle. Smack!! Hun skyndte seg ut av soverommet og inn på kjøkkenet for å se, men på grunn av mørket klarte hun ikke se at der var en meget giftig slange, hvis hale hadde blitt fanget av fellen. Plutselig rykket slangen til, og i løpet av ‘no time’ fikk slangen bitt Hilde.
Bonden bråvåknet av et skremmende hyl, løp ut av soverommet og inn på kjøkkenet. Synet som møtte han glemmer han nok aldri, den følelsen av frykt som oppsto. Han hastet avgårde med sin kone til sykehuset. Etterhvert, da Nils og Hilde kom hjem, hadde Hilde fortsatt feber. Nils hadde lært av sine foreldre at det er godt å behandle feber med varm kyllingsuppe, så han dro ut i gårdsplassen sin for å ta med hovedingrediensen, tre kyllinger.
Mens Hildes sykdom fortsatte og mange venner kom for å besøke henne, slaktet bonden to griser slik at han kunne mate alle de besøkende.
Dessverre, ettersom tiden gikk ble Hilde svakere og svakere, giften fra slangen hadde fått spredt seg for raskt i blodet hennes den natten hun ble bitt. Så tidlig en morgen før hanen galte fant Nils henne død. Mange naboer, slektninger og venner ankom begravelse og minnestund. Nils måtte da slakte ei ku og en kalv for å mate dem alle.
Musen hadde sett på og var vitne til alt som skjedde på gården, med vondt i sitt hjerte og stor sorg.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
