Her kommer en liten historie som gikk rett hjem hos meg. Den handler om en liten mus og dens opplevelser på en liten gård.

Hvem bryr seg om en liten mus spør du? Vel, hva om musen bare er en metafor og representerer noe mye større? At musen er deg eller meg, at det musen tenker, mener, føler og opplever er dine eller mine tanker, meninger, følelser og opplevelser. Hva om denne gården hvor musen bor representerer det samfunnet hvor jeg og du lever? Bær over med meg nå, og les videre.

Denne korte historien starter som nevnt på en gård. På denne gården bodde bonden Nils med sin kone Hilde. På gården sin hadde de griser, kyr og hønsehus. Og som nevnt, på denne gården bodde det også en liten mus.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

En dag tittet musen gjennom en liten sprekk i veggen, og da så den tilfeldigvis akkurat idet bonden åpnet en pakke. Musen var nysgjerrig på hva slags mat pakken kunne inneholde, den gledet seg og fulgte spent med. Til sin store forskrekkelse oppdaget den at pakken inneholdt noe helt annet, nemlig en musefelle.

Musen ante at dette ville bety katastrofe for enhver, at slikt et våpen ville ødelegge mye, og den ble fast bestemt på å løpe rundt på gårdstunet og advare alle dyrene om faren, få de andre til å lytte, gjøre noe for å bekjempe faren som nå kunne ramme dem.

Først og fremst løp denne musa bort til hønsehuset, der møtte han en av hanekyllingene. «Fare på ferde, fare på ferde, det er en musefelle i huset, fortell alle de andre i hønsegården at det er fare på ferde», erklærte og oppfordret musen med fortvilelse. Men kyllingen svarte likegyldig: «Det angår meg ikke, dette angår ikke oss her, siden dette er en fare for deg, men ikke for noen andre her».

Så sprang musen over til grisebingene og kyrne og fortalte dem om musefellen. Men grisene og kyrne var heller ikke imponert. De bare fnyste og gryntet og svarte at for dem var det ingen grunn til å bekymre seg, de hadde ikke noe med dette, og aktet ikke gjøre noe for å få fjernet faren. De lovet derimot om å be for den lille musen. Kyrne skulle be til sin Allah, og grisene til sin Gud.

I sin vantro over hvor lite de andre brydde seg, den manglende evnen til å se det store perspektiv, fraværet av sympati og omtanke, med sine guder, Gud og Allah liksom, så vendte den lille musen trist og deprimert tilbake til huset.

Om natten hørte bondekona Hilde lyden av en musefelle. Smack!! Hun skyndte seg ut av soverommet og inn på kjøkkenet for å se, men på grunn av mørket klarte hun ikke se at der var en meget giftig slange, hvis hale hadde blitt fanget av fellen. Plutselig rykket slangen til, og i løpet av ‘no time’ fikk slangen bitt Hilde.

Bonden bråvåknet av et skremmende hyl, løp ut av soverommet og inn på kjøkkenet. Synet som møtte han glemmer han nok aldri, den følelsen av frykt som oppsto. Han hastet avgårde med sin kone til sykehuset. Etterhvert, da Nils og Hilde kom hjem, hadde Hilde fortsatt feber. Nils hadde lært av sine foreldre at det er godt å behandle feber med varm kyllingsuppe, så han dro ut i gårdsplassen sin for å ta med hovedingrediensen, tre kyllinger.

Mens Hildes sykdom fortsatte og mange venner kom for å besøke henne, slaktet bonden to griser slik at han kunne mate alle de besøkende.

Dessverre, ettersom tiden gikk ble Hilde svakere og svakere, giften fra slangen hadde fått spredt seg for raskt i blodet hennes den natten hun ble bitt. Så tidlig en morgen før hanen galte fant Nils henne død. Mange naboer, slektninger og venner ankom begravelse og minnestund. Nils måtte da slakte ei ku og en kalv for å mate dem alle.

Musen hadde sett på og var vitne til alt som skjedde på gården, med vondt i sitt hjerte og stor sorg.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#pandemi #sykdom #influencer #bunny #bunnytrash