Det var en koselig morgen, fuglene kvitret, det var sol og fin temperatur ute. Ganske varmt faktisk. Robert, en ung og tidligere veldig opptatt karrierepappa tok seg tid fra sin travle timeplan og dro til parken i sentrum sammen med sin fem år gamle datter Sophie. Da de kom til parken dro Robert fram datterens nye rosa sykkel som han hadde satt støttehjul på. Sophie ble fra seg av begeistring og klatret rett opp på sykkelen og begynte å tråkke.

Robert kledde av seg oventil og satte seg på en benk rett ved hvor hans lille datter syklet rundt i all sin glede. Der satt han og observerte datteren sin med et smil om munnen. Etter de hadde vært i parken litt over en halv time kom en ung kvinne og satte seg ved siden av Robert.

Robert la knapt merke til kvinnen, han satt der med det lure smilet sitt og fulgte med på datteren som lekte og lo. Damen som hadde satt seg ved siden av ham smilte mot han og sa: «Det er sønnen min der borte». Hun pekte på en liten lubben gutt i blå genser som gled nedover sklien. «Han er en søt gutt», sa Robert. «Det er datteren min på den rosa sykkelen».

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Så, litt etter, mens han tittet på klokken, ropte Robert til datteren sin. «Hva sier du Sophie? Skal vi dra hjem nå». Sophie hadde ikke lyst å dra, hun laget dådyrøyne og gjorde seg fin i stemmen: «Nei, bare fem minutter til, pappa. Vær så snill?…… Bare fem minutter til». Robert nikket, og Sophie fortsatte å tråkke rundt på den rosa sykkelen av hjertens lyst.

Femten minutter gikk og Robert ropte igjen til den lille datteren sin. «Kom igjen Sophie, det er på tide å dra nå jenta mi». Sophie ba igjen, med sin søte stemme og store øyne: «Fem minutter til, pappa… gi meg bare fem minutter til». Robert smilte og sa: «Ok, lille venn». Sophie fortsatte å sykle, hun koste seg virkelig, smilte og lo, og Robert smilte enda bredere der han satt og observerte henne. Øynene hans var fulle av kjærlighet og lykke.

Etter 15 minutter eller så ble det samme gjentatt, Robert ropte til Sophie og hun ba om å la henne få leke noen minutter til. Bare fem minutter.. bare fem minutter. Og Robert tillot henne gladelig å leke på sykkelen en stund til.

Kvinnen som satt ved siden av Robert observerte alt dette og ble ganske overrasket over oppførselen til Robert. Hun sa: «Du er absolutt en tålmodig far, jeg må si jeg beundrer din innsats for å underholde og gi etter for din datters vilje igjen og igjen, og da attpåtil med et smilende ansikt. Hvis jeg hadde deg, ville jeg absolutt blitt irritert».

Robert smilte og svarte så: «Hennes eldre bror Jonas ble påkjørt og drept av en fyllekjører i fjor da han hadde vært i parken her alene og var syklende på vei hjem. Jeg tilbrakte aldri mye tid med Jonas. I dag, nå, ville jeg gi hva som helst for å bruke bare fem minutter til med ham. Jeg har sverget å ikke gjøre den samme feilen med Sophie. Hun tror hun har fem minutter til å leke på sykkelen. Sannheten er at jeg får fem minutter til å se henne leke, smile og kose seg».

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#ettertanke #bunny #bunnytrash