Muligens er jeg naiv!

Jeg har opplevd før at når jeg poster innlegg på bloggen så har jeg inspirert andre til å skrive egne innlegg på facebook, blogg etc. Disse gjør det gjerne for å fremme andre synspunkter enn hva jeg har, de presenterer andre meninger enn mine. De vil motsi meg med «Åpent brev til Bunny».

Forsovet greit nok. Hyggelig å vite at noen leser innleggene jeg poster. Det jeg ikke skjønner er, hvis noen absolutt føler behov for å argumentere mot, eller dele sine synspunkter på sådan måte at det er et svar til meg. Hvorfor ikke da skrive i kommentarfeltet mitt at «jeg mener at..», «jeg er ikke enig med deg fordi..»? Det er det jo en garanti for at jeg faktisk får med meg vedkommendes (ditt!!) synspunkt.

Det er tusen blogger på blogg.no, og det er vel over tusen blogger tilsammen på andre bloggplattformer. Så hvorfor skrive noe til meg, som jeg mest sannsynlig ikke leser? Det finnes sikkert mange fler slike svar/innlegg som jeg ikke vet om, det sier seg selv at de gangene jeg faktisk får med meg slike svarinnlegg, så er det helt tilfeldig.

Dette er ikke hard kritikk til de som poster slike svarinnlegg. Jeg er tvert imot glad for at noen leser innleggene mine og reflekterer over innholdet. Men hvis jeg faktisk skal få med meg slike tilsvar til hva jeg skriver, så må jeg faktisk vite om dem. Jeg leser ikke tusenvis av blogger, poster og denslags hist og her, og ihvertfall ikke fra random personer på FB eller MeWe, eller små blogger her eller der.

For noen år siden, rett etter den store BLM-demonstrasjonen i Oslo hvor der var estimert 15000 demonstranter, rett etter covid hadde brutt ut og det var restriksjoner pga et antatt dødelig virus, og antatt stor fare på ferde under forsamlinger, så skrev jeg et innlegg om hvor idiotisk jeg syntes det var at 15000 mennesker samlet seg som sild i tønne under sådanne omstendigheter. Innlegget gikk viralt, og antall sidevisninger og lesere var hinsides. På blogg.no havnet bloggen som nummer 1 med mange titusenvis besøk mer enn neste på listen. Ikke visste jeg at noen hadde som konsept å forfølge de som havnet nummer 1 på topplisten..

Et halvt år etterpå oppdaget jeg tilfeldig det innlegget, et slikt «åpent brev til Bunny», og der stod det svært graverende ting. Hvordan vedkommende forventet at jeg skulle lese en blogg jeg aldri hadde hørt om, en blogg uten lesere, vet ikke jeg. Da er det veldig vanskelig å svare. Det jeg la merke til med vedkommende var hvordan mine ord ble forvridd og vendt på, slik at hva jeg hadde skrevet ble framstilt annerledes.. nedsettende og graverende ytringer om meg, og da kan man jo forsovet skjønne hvorfor vedkommende ikke sendte en svarkommentar direkte til meg.

Heldigvis er det ikke slik at innleggene jeg har lest i det siste er av sådan type at mine ord vris og vendes på og fremstilles på en måte at det ikke er hva jeg ytret, men noe helt annet. Men jeg klør meg likevel i hodet på hvorfor skrive slike innlegg som er ment til meg uten å opplyse meg?

Er disse personene redde for at om de kommenterer innleggene mine i mitt kommentarfelt.. er de redde for at jeg skal bite av dem hodet for å mene noe annet enn meg? Virker jeg skummel? Tro meg, jeg er den minst skumle personen på blogg.no. Jeg er ikke en enkel person, men jeg er heller ikke på noen måte skummel eller farlig.

Vedkommende jeg refererer til som skrev om meg etter BLM begynte å poste flere innlegg om meg og hva jeg skriver i bloggen. Jeg stilte spørsmål om hvorfor vedkommende gjorde dette, hva poenget var med å vri og vende på mine ord (komme med usannheter) i egne innlegg og fremstille meg på sådan måte?! Jeg fikk til svar at jeg måtte «ta ballen, ikke personen».

Hvordan kan man «ta ballen» når vedkommende allerede har tatt den og kastet den på elven og hentet en ny ball? En helt ny ball som ikke ligner min. Hvis man sparker fotball eller håndball så er det satte regler. En kan ikke forholde seg til mennesker som endrer spillet underveis. Man sparker ikke ball i håndball. Man spiller etter reglene. På samme måte mener jeg at om man skal diskutere en sak noen andre tar opp, så forholder man seg til fakta og ikke dikter opp usagte ting og kommer med graverende karakteristikker.

Slike tidligere hendelser, som det ble mange av, og som fortsatte i åresvis med ondsinnede karakteristikker er garantert mye årsak til at jeg reagerer på slike «åpne brev til Bunny», innlegg som er til og myntet på meg. Det er noe forbannet tull dere driver med. Har dere noe å si, ta det med meg, jeg har en aktiv blogg og et kommentarfelt!

Til slutt dette med overskriften på innlegget «muligens jeg er naiv». Jeg ser flere bringe på bane temaer, egne tema, og tema som er svarkommentarer til eller myntet på meg, hvor det argumenteres.

Tygg litt på dette. Når man legger fram en sak, kommer med påstander og meningsytringer og skriver «kanskje jeg er naiv», så er ikke jeg med lengre, da har dere mistet meg. Når noen skriver at de «muligens er naiv» så har jeg ingen tillit til hva vedkommende skriver. Tenk litt, når noen til eksempel skriver «Jeg ønsker jo å tro det beste om mennesker, men kanskje er jeg naiv», så er det kun en godhetsposering. Da har man med personer å gjøre som ikke tør stå for egne meninger, men heller skal posere som velmenende og snill, eller bare følge majoriteten og bjellekua. «Muligens jeg er naiv» forteller at vedkommende faktisk har skjønt at de ytringene og meningene vedkommende legger fram ikke er slik de fremstilles. Å ønske å tro det beste om mennesker har ikke fot i virkeligheten, veldig mange mennesker er voldelige, slemme, maktsyke, grådige, overgripere, krigshissere, direkte ondskapsfulle – det er virkeligheten, og det vet vi alle!!

Å være naiv refererer til en tilsynelatende eller faktisk mangel på erfaring og raffinement, og beskriver en neglisjering av pragmatisme til fordel for moralsk idealisme. Når noen skriver «jeg er muligens naiv», så er det for å dekke over sannheten fordi ønsker å gi seg ut for å være bedre, ikke tør gå mot strømmen, det er dumskap og feighet, ikke naivitet, for naivitet er ikke bevisst. Å portrettere seg selv som uskyldig, godtroende og uvitende er fordummende. Hvorfor skulle noen i offentlighet avsløre å være naiv og med det gjøre seg sårbar for manipulasjon?!

Forståelse og kjennskap til hva naivitet er, det er det første steget mot å unngå å være naiv. Naiv er ikke noe man vil eller ønsker å være. Vi må ikke bare stole blindt på alt og alle, men også oppøve vår kritiske tenkning og dømmekraft. Å fremstille seg som naiv, da bruker man en retorikk hvor en avslører seg selv, og da har jeg meldt meg ut. Personer som ikke er ekte i debatten, diskuterer jeg ikke med.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#debatt #diskusjon #innlegg #poster #blogginnlegg #naivitet #naiv #bjelleku #bunnytrash #bunny

8 kommentarer

    1. Jeg er veldig enig i det som du tar opp her, men jeg tenker også at mange blogger er basert på å henge ut eller kritisere på en bedriten måte andre sine blogger. Jeg har også opplevd at jeg har blitt nevnt i andre sine blogger og da på en ikke så bra måte og jeg fikk et tips om den bloggen, ellers hadde jeg ikke visst om den
      Når det gjelder BLM saken så har jeg valgt å ikke si noe om det i en blogg post, rett og slett fordi jeg opplevde hele opplegget som massesuggesjon og her i Stavanger var det plutselig snakk om nedtrykking av mørke helt tilbake til slavetiden og at alle mørkhudete hadde urettmessig blitt dømt til straffer de ikke hadde gjort enda de ble tatt i gjerningsøyeblikket. Men jeg var på demostrasjonen men støtter ikke hvordan han han ble behandlet av politiet men jeg reiser ikke armen i suggesjon med de andre.

      1. Poenget med å nevne BLM var fordi da jeg skrev om den saken våren/sommeren 2020 gikk bloggen viralt, og det medførte at andre bloggere, spesielt én blogger gjorde meg til målskive for harselering og uthenging ved å skrive ustanselig om meg og min karakter gjennom flere år. I innlegget mitt her nå i dag nevnte jeg dette som en forklaring på hvorfor jeg ikke synes noe om det å skrive slike innlegg. I det siste har jeg observert noen som gjør dette, jeg blir ikke nevnt, men ser at innleggene er svar til mine innlegg. Jeg tenker at slike innlegg til/om meg er unødvendig, er det noen som har noe dem vil si, så kan de ta det med meg direkte 🐰

        1. Ja jeg ordla meg litt feil. Beklager det, det jeg ville si er at jeg er enig med deg at slike ting er unødvendig.

    2. Men du skriver jo også innlegg basert på det andre skriver. Da kunne vel også du ha lagt igjen en kommentar i kommentarfeltet vel? Som et motsvar til det innlegget?

      1. Dette er ikke noe motsvar til noe bestemt innlegg, det er en respons på mange innlegg. Veeeeldig mange innlegg over mange år. Hvis noen tror at jeg skal hoppe inn i kommentarfeltene til alle disse hver gang dette skjer så er de virkelig på en snurr. Den leken får de ta med noen andre, denslags har ikke jeg tid til🐰

    3. Muligens er jeg naiv.
      Når ein starter med den setninga, så er det ikkje berre moglegens, då har dei til fulle bekrefta at dei er naive.
      Det er ein typisk hersketeknikk for dei naive, og starte på denne måten, for liksom å prøve å skjule deira naivitet.
      Som oftast er dei fulle av dumskap og, etter den gamle filosofens definisjon av dumskap, og har ikkje peiling på kva dei snakkar om.
      Dei har aldreg lagt to fingrar i kross, for å finne ut kva som er realitet eller ikkje, men fylgjer bjellesauen, og har ingen eigne meiningar.

      1. Noe er det som skurrer når en sier at en kanskje muligens er naiv, enhver som ytrer seg kjenner seg selv bedre enn som så.. 🐰

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg