Hellige kaninmåne for et opplegg.. fest i går og opp tidlig i morges, spise frokost, pakke hver vår trillebag, stelle oss og komme oss avgårde med bussen fra Fjell og ned til sentrum og togstasjonen.

Vi gikk av bussen på Strømsø Torg, jeg tok trillekoffertene våre og tuslet inn på togstasjonen, mens snuppen min tok med seg jentene over broen til andre siden av elva og videre til tante Tone som skal passe dem når vi er borte. Jeg ventet vel cirka tre kvarter før snuppen min kom til stasjonen. Det går ikke så fort å traske med jentene, Ella er ikke bare særdeles bedagelig, men hun er jo også en aldrende dame, og det begynner merkes litt nå.

Anyways, der stod vi da, inne på togstasjonen ved billettautomaten og skulle kjøpe billetter til toget. Jeg ble stående å se på Jan og så slo det meg. «Hvor er vesken din» spurte jeg. Jeg klarte huske filmen i hodet mitt at han hadde gått av bussen uten vesken, den stod igjen under setet på bussen.

I vesken ligger brillene hans, som han er avhengig av, han fungerer rett og slett ikke i jobben sin uten. De er progressive og svindyre. I vesken lå også mobillader, godlukt og verst av alt PASSET hans!! Må jo nevne også at dette er en Guess-veske.. bare for å nevne det.

Så der stod vi da, i Drammen sentrum, på vei ut og reise og han har mistet passet sitt, glemt vesken på en buss tilhørende den verste ruten i byen. Glemmer en noe igjen på den bussen kan en stort sett bare drømme om å få det tilbake. Men det var jo lov å håpe, for skal man reise til Tyskland uten pass så kommer man inn, men man risikerer at det blir masse styr for å komme seg tilbake.

Det er søndag, det er tre busser som kjører ruten fram og tilbake. Vi gikk til bussholdeplassen, 33,3 prosent sjanse for at første buss som kom var vår buss, men det var det ikke, og bussjåføren ville rett og slett ikke kalle opp de to andre sjåførene for å høre om vesken var funnet. Så da stod vi der og ventet på neste buss, 50 prosent sjanse for at det var riktig buss, men det var det ikke. Den sjåføren var noe hyggeligere og forsøkte kontakte sjåføren på bussen vi hadde kjørt, men han svarte ikke. Så da stod vi der og ventet på tredje buss, som vi visste 100 prosent var riktig buss. Og vi ventet, og ventet.. forsinket selvfølgelig. Og plutselig, der kom den, med veska til Jan liggende helt framme i vinduet og lyste imot oss. Hurra!!

Da var det bare å kaste seg rundt, inn på stasjonen igjen, kjøpe billetter, og komme oss til plattform 2. stasjonen er under ombygging, så man må opp på broen ned en trapp og rundt hele området for å komme seg på riktig plattform, opp og ned trapper og faens oldemor. Vi kom fram, toget stod der, døren smalt igjen bak oss og tuuut-tuuut avgårde, puuuuh, just in time.

Fant oss seter og fikk roet pulsen på vei til Oslo. Ville vi rekke det? Bare litt forsinkelse på den togturen, som det som oftest er, så ville det ikke bli noen tur. Det gikk bra. Av toget og susende avgårde ned oss. Ankom båtterminalen, sjekket inn, og det gikk akkurat. Det deilige var å bare kunne gå rett ombord.

Nå er vi på bøljan blå, lærdommen er å alltid være tidlig ute, en vet aldri hva som kan skje underveis på tur. Fikk en liten blund. Nå skal vi stelle oss, så er det neste, og det er knallgod italiensk pizza på Mama Bella Pizza Ristorante.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#reise #tur #buss #brakar #vy #drammen #oslo #colorline #magic #kiel #tyskland #bunnytrash #bunny