Ronald «Ronnie» Arthur Biggs ble født i Stockwell, London, 8. august 1929. Som barn under andre verdenskrig ble han evakuert til Flitwick, Bedfordshire, og deretter Delabole, Cornwall. 18 år gammel, vervet han seg til Royal Air Force.
Biggs ble æreløst utskrevet for desertering to år senere etter å ha brutt seg inn i et lokalt apotek. En måned etter det ble han dømt for å ha stjålet en bil og dømt til fengsel. Da han ble løslatt, deltok Biggs i et mislykket ransforsøk på et bookmakerkontor i Lambeth, London. Under fengslingen i HM Prison Wandsworth møtte han Bruce Reynolds.
Etter sin tredje fengselsstraff prøvde Biggs å bli lovlydig og utdannet seg til snekker. I februar 1960 giftet han seg med 21 år gamle Charmian (Brent) Powell. De fikk etterhvert tre sønner sammen.
I 1963 jobbet han hardt for å forsørge sin familie. Det var da han jobbet på huset til en lokfører («Agate») som skulle pensjonere seg at hele hans liv endret seg. Fordi Biggs kjente denne lokføreren ble han kontaktet av mannen som hadde en plan om et tog-ran, de fikk med seg Reynolds som han hadde møtt i fengselet, og dermed var plottet i gang. Biggs hovedoppgave ble å få lokfører «Agate» til å flytte toget de skulle rane for å kunne utføre det.
Ranet ble gjennomført og gjengen flyktet til gjemmestedet sitt på på en farm. Ranet ga et utbytte på 2,6 millioner pund, altså omtrent 57,9 millioner pund i 2022. Dette var på den tiden det største ranet i Storbritannias historie.
Etter at en medskyldig ikke klarte å utføre planen om å brenne ned farmen de gjemte seg på, for å ødelegge bevis, ble Biggs’ fingeravtrykk funnet på en tomatsausflaske av politiet. Tre uker senere ble han arrestert sammen med 11 andre medlemmer av gjengen. I 1964 ble ni av den 15-sterke gjengen, inkludert Biggs, fengslet for forbrytelsen. De fleste fikk straffer på 30 år.
Biggs sonet 15 måneder før han klarte å rømme fra fengselet i 1965. Han flyktet til Brussel med båt og sendte deretter et brev til sin kone om å bli med ham i Paris hvor han hadde skaffet seg nye identitetspapirer og gjennomgikk plastisk kirurgi. Da Biggs satt i fengsel hadde kona innledet et forhold til en annen mann og var gravid. Hun valgte likevel å bli med mannen sin, tok en ulovlig abort i London, og reiste deretter med deres to sønner til Paris for å være med Biggs.
I 1966 flyktet Biggs til Sydney, hvor han bodde i flere måneder. Da Biggs og hans familie ankom i 1966, hadde de brukt 7000 pund på plastisk kirurgi i Paris og reiseutgifter.
Familien levde godt i Australia, stabil jobb innen bygg. I 1967 be deres tredje barn ble født, og like etter mottok Biggs et anonymt brev fra Storbritannia som fortalte ham at Interpol mistenkte at han var i Australia og at han burde flytte. Så kom historien på nyhetene om hvor familien befant seg, og Biggs flyktet fra hjemmet sitt og bodde hos familievenner i de ytre østlige forstedene til Melbourne. Fem måneder senere flyktet han på et passasjerskip fra havnen i Melbourne, han brukte passet til en venn; hans kone og sønner ble igjen i Australia. Tjue dager senere lå skipet til kai i Panama og innen to uker hadde Biggs fløyet til Brasil.
I Brasil hadde Biggs et forhold til en annen kvinne, en nattklubbsangerinne, og hun ble gravid. Dermed skilte han seg fra sin kone Charmian i 1974, godkjent i 1976. I mellomtiden ble en av sønnene i Australia drept i en ulykke. Myndighetene ga Charmian og de to andre barna tillatelse til å bli i Australia, og hun tok tilbake pikenavnet Brent og solgte historien sin for 40 000 pund til et australsk mediekonsern. Charmian utdannet seg så og ble redaktør, utgiver og journalist. Sønnene hennes, som senere besøkte Biggs noen ganger i Brasil, bor anonymt. Oppi dette brøt nyheten om at Biggs gjemte seg i Rio de Janiero. Men Biggs kunne ikke utleveres fordi kjæresten hans var gravid. Brasiliansk lov på den tiden tillot ikke en forelder til et brasiliansk barn å bli utlevert. Selv om han i Brasil var trygg mot utlevering, betydde Biggs status som kjent kriminell at han ikke kunne jobbe, besøke barer eller være borte fra hjemmet etter klokken 22:00.
I løpet av 1974 samarbeidet Biggs med Bruce Henri, en amerikansk musiker, Jaime Shields og Aureo de Souza og spilte inn albumet «Mailbag Blues», en musikalsk fortelling om livet hans. Dette albumet ble endelig utgitt i 2004 av whatmusic.com og ligger også på Spotify. Det ble også spilt inn en rekke låter utenom. Familien Biggs arrangerte i tillegg grillfester for turister i hjemmet sitt, hvor de kunne møte Biggs og høre ham fortelle om hans historie og ranet. Her dukket det også kjendiser opp og på denne tiden poppet også «Ronnie Biggs»-krus, kaffekopper, t-skjorter og så videre opp i hele Rio.
Biggs spilte også inn vokal på to sanger for «The Great Rock ‘n’ Roll Swindle», filmen om Sex Pistols. Låtene «No One is Innocent» (aka «The Biggest Blow/A Punk Prayer/Cosh The Driver» og «Belsen Was a Gas» ble spilt inn med gitarist Steve Jones og trommeslager Paul Cook i et studio i Brasil kort tid etter Sex Pistols’ siste opptreden. «No One is Innocent» ble utgitt som singel i Storbritannia 30. juni 1978 og nådde nummer 7 i UK Singles Chart.
I mars 1981 ble Biggs kidnappet av en gjeng britiske eks-soldater. Båten de tok ham ombord fikk mekaniske problemer utenfor Barbados, og de strandede kidnapperne og Biggs ble reddet av Barbados kystvakt og tauet inn i havn i Barbados. Kidnapperne håpet å samle inn en belønning fra det britiske politiet; Imidlertid ble Barbados, i likhet med Brasil, funnet å ikke ha hatt noen gyldig utleveringsavtale med Storbritannia, og Biggs ble sendt tilbake til Brasil.
I februar 2006 kom Channel 4 og Patrick King med en dokumentar om kidnappingen. I dokumentaren hevdet King at kidnappingen kan ha vært arrangert, slik at Biggs skulle bli betalt for intervjuer av større medier. Kidnappingen ble også til filmen «Prisoner of Rio» i 1988, og filmen ble skrevet av, ingen ringere enn Biggs selv, som i filmen ble spilt av den velkjente skuespilleren, Paul Freeman.
Biggs yngste sønn, Michael, som en del av hans nye familie, var syv år gammel da han ble medlem av det svært suksessrike brasilianske barneprogrammet og musikkbandet Balão Mágico, noe som ga mer enn økonomisk sikkerhet til familien.
I 1991 sang Biggs vokal for sangene «Police on My Back» og «Carnival in Rio» av det tyske punkbandet Die Toten Hosen. I 1993 sang Biggs på tre spor for albumet Bajo Otra Bandera av det argentinske punkbandet Pilsen.
På 90’tallet avtalte Storbritannia og Brasil en utleveringsavtale, og dermed stod Biggs i fare for å bli arrestert og sendt ut av Brasil. Den britiske regjeringen sendte i 1997 en formell anmodning til den brasilianske regjeringen om utlevering av Biggs. Begjæringen om utlevering ble avvist av den brasilianske høyesterett, og ga Biggs rett til å bo i Brasil resten av livet.
I 2001 kunngjorde Biggs til avisen The Sun at han ville være villig til å returnere til Storbritannia. Det antas fordi han var blitt syk og ville få mye bedre helsehjelp.
Etter å ha 28 år av straffen igjen å sone, var Biggs klar over at han ville bli varetektsfengslet ved ankomst til Storbritannia. Reisen hans tilbake til Storbritannia var med et privat jetfly, reisen ble dekket og han ble betalt en betydelig sum av avisen The Sun. Biggs ankom 7. mai 2001, hvorpå han umiddelbart ble arrestert og fengslet på nytt.
Den 14. november 2001 begjærte en guvernør om tidlig løslatelse på medfølende grunner basert på Biggs dårlige helse. Han hadde blitt behandlet fire ganger på sykehus i London, på mindre enn seks måneder. Søknaden ble avslått. 10. august 2005 ble det rapportert at Biggs hadde fått MRSA og det ble søkt om løslatelse igjen, på grunn av medfølelse, og at død sannsynligvis var nært forestående. Søknad igjen avslått. I desember 2007 søkte Biggs igjen og ba om å bli løslatt «for å dø med familien».
I januar 2009 skal en rekke slag sagt å ha gjort at Biggs ble ute av stand til å snakke eller gå. Sønnen hans Michael søkte igjen om løslatelse for han. 23. april 2009 anbefalte Parole Board at Biggs skulle bli løslatt, da etter å ha sonet en tredjedel av dommen på 30 år. Det godtok imidlertid ikke prøveløslatelsesstyret, de sa at Biggs var ‘helt uten anger’ for sine handlinger. Kort tid etter ble Biggs innlagt på sykehus igjen med lungebetennelse, brystinfeksjon og hoftebrudd. Ny søknad ble sendt og Biggs ble løslatt fra varetekt 6. august 2009, to dager før hans 80-årsdag, på «medfølende grunn».
Etter at han ble løslatt fra fengselet, ble Biggs helse bedre. Derav kom påstander om at hans helsetilstand hadde vært «forfalsket». Den 29. mai 2010 ble Biggs igjen innlagt på sykehus i London etter å ha klaget over brystsmerter. Igjen 10. februar 2011 ble han innlagt på sykehus med mistanke om hjerneslag. Den 17. november 2011 lanserte Biggs sin nye og oppdaterte selvbiografi, bestselgeren «Ronnie Biggs: Odd Man Out – The Last Straw». Så ble det spilt inn TV-serie om Biggs, og igjen var Biggs familie involvert. I juli 2013 ble «The Great Train Robbery 50th Anniversary: 1963–2013» publisert, igjen med innspill fra Biggs.
Robbie Biggs levde til å bli en gammel mann, 84 år ble han, han døde 18. desember 2013 på sykehjemmet Carlton Court Care Home nord i London. Kisten hans var dekket med Union Flag, Brasils flagg og et Charlton Athletic skjerf. En æresvakt fra britiske Hells Angels eskorterte likbilen hans til krematoriet. Og Pastor Dave Tomlinson forrettet begravelsen.
Jeg tenker at denne mannen levde et svært innholdsrikt og spennende liv som følge av et tog-ran. Jeg mistenker han for å ha vært en skikkelig luring. Hva tenker dere? Uansett, dette var den korte versjonen i historien om Ronnie Biggs.
Link: 84 historier krim fra virkeligheten.
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#ronniebiggs #thegreattrainrobbery #tograner #musiker #sexpistols #dieetotenhosen #prisonerofrio #brasil #australia #storbritannia #historie #krim #bunny #bunnytrash