Krans.

Dagen i dag, denne nye uka startet ikke helt som den skulle. Etter forrige innlegg, etter nyheten om Evas bortgang krøllet magen min seg. Jeg er ikke helt god på å håndtere når mennesker går bort så alt for tidlig. Eller.. andre håndterer det vel ikke noe annerledes, men jeg blir altså så lei meg, og dagen er bare tung. Masse tankekjør. Det er når det er eldre, gamle mennesker som har levd et langt liv som sovner stille inn, det får jeg fred med. Men jeg blir veldig lei meg, opprørt, når folk går bort halvveis i livet.

Det er veldig rart, koselig og rart. En fin ting, at gjennom bloggen har jeg blitt kjent med mange fine folk. Eva ble jeg kjent med gjennom bloggen. Samtidig kjenner jeg veldig på det motsatte. For det har blitt mange tanker rundt dette å bli kjent med folk gjennom bloggen. Får et slags forhold til hverandre, så plutselig så.. borte!

Det kan hende man aldri får beskjed, aldri får vite, bare blir sittende og undres. Ikke muligheten til å delta i minnestund eller sende en blomst. Var jo i bunn og grunn rent tilfeldig at jeg fikk vite om dette, at jeg fikk vite om Eva. Eller kanskje ikke, for jeg ser jo nå hvor mange som faktisk hadde kontakt med Eva. Hjerter og blomster, det er fint å se, for Eva fortjener en hyllest, bli minnet og husket.

Jeg tenker på om jeg selv hadde gått bort. Jeg husker en medblogger skrev om det en gang at hvis jeg gikk bort så ville ikke hun spleise på noen krans til meg. Altså det i seg selv er jo helt greit, jeg synes bare en ugrei ting å tenke, og en utrolig guffen ting å skrive.

Eva ville spleiset på krans til meg.

Nei, mange tanker i dag, så det blir ikke mer fra meg her i kveld. Fred være med dere alle, og beste ønsker for morgendagen 🥰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#bunny #bunnytrash

27 kommentarer

Siste innlegg