En annen profil i partiet Rødt er Mímir Kristjánsson som da altså er medlem av Stortinget. Han skriver veldig mye i sosiale media, en godt betalt blogger kan man si, han skriver og skriver og skriver, og mener og skriver, og det siste han har skrevet er at i dag har han vært forbanna, hehe.. uffda!
Videre skriver han: «vi har nettopp fått en rapport fra Fafo der et av funnene er at velferdsstaten henviser fattige folk til frivillige fordi de ikke kan hjelpe dem. Den kommer på toppen av en lang rekke faresignaler, som vi har fått lenge. Matkøene vokser. Vi får flere barn i fattige familier. 200.000 husstander har ikke råd til alle måltider. Likevel virker både Arbeiderpartiet og Høyre såre fornøyde med alt de har gjort så langt. Det er mange gode hensikter, og gode tiltak. Men kriseforståelsen mangler fullstendig. Dette handler ikke om en tusenlapp her eller en tusenlapp der. Vi trenger et slags kriseforlik mot fattigdom nå. Egentlig burde statsministeren kalt inn alle partiene på et rom og sagt at nå går vi ikke herfra før vi finner løsninger som kan få bukt med matkøene. Slik vi gjorde det under korona, og slik vi gjør det med Ukraina. For hvis det ikke er en nasjonal krise at folk står uten mat i Norge, da vet jeg ikke».
Joda, enig med Mímir om at noe må gjøres NÅ!! Men dette blir jo bare ord og på en måte en spill for galleriet når man ser hva disse forskjellige i partiet Rødt kommer med av utspill, for nå går vi over til neste profil i partiet Rødt.. nemlig Seher Aydar, også medlem i Stortinget. Mens Mimir bekymrer seg for at folk i Norge skal stå uten mat så kommer Seher Aydar med følgende.
Seher sier at hun vil hente tyrkiske og syriske jordskjelvsofre «hjem til Norge». Det vil si at hun vil at familier her i Norge skal ta seg av ofrene her og på skattebetalernes regning. Forslaget er selvsagt både snilt og velmenende, det er all grunn til å ha både sympati og hjelpevilje når man ser reportasjene fra Syria og Tyrkia. Mitt hjerte blør for alle de uskyldige ofrene, og alle som er livredde for de neste skjelvene som ekspertene sier vil komme, men altså…
Hvis man skulle fulgt Rødts logikk ville det innebære at Norge måtte forplikte seg til å hente mennesker fra alle verdenshjørner hvis det oppstår ulike katastrofer. Norge huser faktisk nå innvandrere fra over 200 ulike land.
Det jeg reagerer på, og som jeg har påpekt i bloggen her titalls ganger og mer til, da i henhold til norske politiske partiers uvettige innvandringspolitikk, så er det nettopp et viktig punkt i hva det innebærer å gjennomføre slik politikk. Alle burde skjønne nå i 2023, ihvertfall vet politikerne at antallet man kan hjelpe mangedobles i antall og enda flere dersom ressursene tilføres nærområdene, likevel ønsker Seher Aydar og partiet Rødt å hente jordskjelvofrene hit.
«De kan jo bare bo hos familiene sine som har varme hjem», sier Aydar Seher. Nå ler jeg ikke fordi det er morsomt, men fordi det er så hysterisk absurd dumt. Hva er greia med å hjelpe noen få utvalgte fremfor de mange mange mange tusen som trenger hjelp? Mens Mimir er bekymret for fattigdommen vi allerede har.
Videre kommer Seher Aydar med utsagn som «vi sitter som passive tilskuere når store naturkatastrofer utspiller seg». Det er helt idiotisk å si, og rett og slett ikke sant. Vi gjør det motsatte, vi sender massivt med hjelp og ressurser. Faktisk så mye at folk i Norge reagerer på om politikerne faktisk bryr seg mer om alle andre utenfor Norge, enn nordmenn og Norge.
Altså Sofia Rana flyr rundt med Antifa og hisser opp muslimer og skaper voldelige parallellsamfunn i Norge, mens Mimir skriver om den økte fattigdommen i Norge, så har partiet Rødt i tillegg Seher Aydar som vil øke fattigdommen i Norge ytterligere med å bruke enorme summer, helt vanvittige beløp på å hente hit noen få utvalgte fra Tyrkia og Syria fremfor å hjelpe de nødlidende i nærområdene. Ingenting henger på greip, enhver må jo skjønne hvordan alt dette ikke lar seg gjennomføre, hvorfor samarbeider ikke disse karikaturene?
Må bare tilføye at lille vesle Norge gir hjelp så det monner. Vi snakker foreløpig 150 millioner kroner i støtte til Tyrkia og Syria etter de katastrofale jordskjelvene. I hovedsak skal pengene gis via FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner for humanitære behov i de rammede områdene. I tillegg vil pengene gå til livreddende helsehjelp via Norwac og bidrag gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Norge gir i år til sammen 500 millioner kroner til FNs nødhjelpsfond (Cerf) og Røde Kors-føderasjonens nødhjelpsfond (DREF). Så å si at Norge er passive tilskuere iht å hjelpe andre land, dét er fornærmende. Egentlig bruker vi for mye, det avsløres stadig at penger forsvinner til ingen nytte eller hjelp for noen.
Så med det sagt blir jo Seher Aydars utspill helt på trynet, Sofia Rana har jeg null respekt for, det hun gjør innenfor landets grenser er bare galt og skremmende, mens Mimir kan jo ha noe for seg, men jeg føler mest det er skriblerier, og når partiets representanter går så sterkt ut som de gjør på forskjellige områder, og om de fikk muligheter til å gjøre som ønsket, så ville det nok ikke gagnet Norge. Slik jeg ser det så må man jo få fikset problematikken innad Norge først, for et ruinert og ødelagt land vil ikke kunne hjelpe andre land i nød, uansett hva det gjelder, om det er krig eller naturkatastrofer. Det er jo hinsides å bekjempe fattigdom i et lite land som Norge med å gjøre som Sofia og Seher. Som Mimir sa det, kriseforståelsen mangler fullstendig.
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#rødt #partietrødt #politikk #seher #mimirkristjansson #sofiarana #stortinget #fattigdom #jorskjelv #naturkatastrofe #innvandring #norge #bunnytrash #bunny
