Kjære Erik.


Nå er jeg nettopp kommet hjem fra begravelsen din. Det var en fin minnestund. For meg er det likevel slik at det tar en stund før det synker inn at du faktisk er forlatt din fysiske form. At jeg ikke får se deg mer.

Det blir mye tanker og følelser. Jeg kjenner fortvilelse over at verden er blitt som den har blitt. Vi som skulle ut å spise sammen, en plan vi la på bursdagen min, sommeren i fjor. Vi skulle spise hamburgertallerken og kose oss med noen øl og «svartinger» etterpå. Det hele ble bare utsatt og utsatt. Det ble aldri til.

Nære og kjære har hatt mindre kontakt med hverandre. Vennskap har blitt satt på vent, venner forblir man, men det fineste med vennskap, det å tilbringe tid sammen og skape gode minner har blitt fjernere og fjernere. Det gode og sosiale har blitt tatt fra oss. Det å leve livet har blitt «lagt på hylla». Vi ser livet passere, og nå ser vi det ende uten å engang hatt mulighetene til å gjennomføre.


Jeg kjenner inni meg at jeg er litt sint. Det hele føles urettferdig. At vi eksisterer og likevel ikke får leve. De gode klemmene, nærkontakten, det er blitt noen få meldinger på Facebook og en klapp på skulderen i forbifarten på torget eller butikken. Siste tiden har man knapt nok kunne gitt hverandre et smil. Gjemt bak et stykke tøy. Det gode smilet ditt Erik. Det skulle jeg så gjerne sett mye mer til. Men takk for de gangene det faktisk ble noe av. Siste gangen vi møttes så ble det, om ikke annet, så ble det glimt i øyet og et godt smil. Takk for dét.

Du blir ikke glemt, det skjer ikke. Jeg bare håper at vi som er igjen snart får livene våre tilbake, og kan være sammen, leve livene våre og være mer tilstede for hverandre. Ord kan ikke beskrive hvor urettferdig det er at vi har mistet, og fremdeles mister, så mange muligheter. At du skulle oppleve at din siste tid skulle være på denne måten. Du gikk gjennom sykdom og hjerteoperasjon og tok kampen med godt mot. Kjøpt deg leilighet du ikke fikk flytte inn i engang. For så og forlate denne fysiske verdenen i din beste alder.

Det er alltid vondt når nære og kjære går bort, ekstra sårt er det når det er brått og uventet. Vondt er det at der skulle være tid, men den ble som sagt stjålet, stjålet av en grusom verden. Men vi som er igjen har vært heldige, alle som kjente deg synes du var en fantastisk mann, en utrolig god sjel, vi er veldig takknemelige for å ha hatt den æren og kjenne deg, og minnene kan ingen ta fra oss. Veldig glad for at du hadde nevøen din som du var stolt av. Eksen din hvor kjærligheten ble bevart for alltid. Og Blakstvedt-jentene som du holdt en stor plass for i ditt fine hjerte. Glad i deg Erik. Hvil i fred min venn ❤️




Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#venn #vennskap #livet #døden #minner #minnestund #kjærlighet

14 kommentarer

Siste innlegg