«Dette sa vi til hverandre som småunger. «Juksemaker pipelort». Og det var når noen virkelig hadde trådd over streken og jukset i en lek eller noe» – Frodith.

Dette leste jeg i en blogg nylig, og jeg har i ettertid sittet og tenkt på hvordan folks holdninger har endret seg i forhold til rett og galt.

Da jeg var barn lærte jeg tidlig at juksing var ikke greit. Det var ikke slik at jeg var en sånn at jeg ikke jukset, at jeg aldri jukset i noen sammenhenger. Jeg husker mine besteforeldre hadde en slik rubiks kube. En kube som fungerer som et slags puslespill. Målet med puslespillet er å flytte på sidene, slik at hver side kun består av ruter med én farge.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Jeg husker jeg satt med den kuben og forsøkte få til at hver side kun bestod av ruter med én farge. Jeg fikk det bare ikke til. Når ingen så meg, så plukket jeg av farger, byttet på dem, slik at det så ut som om jeg hadde greid det. Etterhvert løsnet fargene fordi jeg hadde ødelagt limet under. Bestefar var «morsk» på meg og lot meg få vite at det jeg hadde gjort, gjorde man bare ikke. For det første tok jeg ære for å ha klart noe, og det var ikke moralsk riktig. For det andre så var kuben blitt ødelagt, så da kunne ikke andre gjøre forsøk for å klare løse puslespillet.

Tenk om du skulle bygge et hus, sa min bestefar. Og jukse slik. Da kan taket falle ned og skade noen. Jeg tror ikke jeg har tatt i en slik kube etter det.

En jul min søster og meg var hos våre besteforeldre så skulle det serveres julegrøt. En stor marsipangris var premie til den som fikk mandelen i grøten, så vi måtte være flinke og spise. Den marsipangrisen ville JEG ha. Jeg fant en mandel og puttet i munnen. Selvfølgelig ble jeg avslørt da en annen mandel dukket opp hos min søster. Ikke bare jukset jeg, men jeg løy også. Sa jeg ikke hadde jukset. Ergo, det ble ingen marsipangris, jeg måtte se på at min søster fikk den, og enda verre, jeg måtte se på at alle de andre fikk en smak. Jeg fikk ingenting, jeg hadde jukset og løyet.

I dag vil sikkert mange mene at jeg burde fått av marsipangrisen, slik er det blitt. Men jeg mener likevel selv, i dag, at mine besteforeldre gjorde riktig. Det skal ikke belønnes at noen jukser, lyver og stjeler. Det skal straffe seg. Noe annet ville ikke bare vært demoraliserende. Det ville potensielt medvirket til at jeg ville fått mindre forståelse av rett og galt, dermed ødelagt for, og skadet andre.

Å gå gjennom livet med å jukse, lyve og stjele, vil vokse til svindel og bedrag. Ødelegge for andre. Være en person som man ikke kan stole på. I lengden ville nok det ha blitt svært ødeleggende for meg, om de voksne ikke hadde lært meg at det var galt. Det ville nok medført kanskje fengsel og andre straffer om de voksne i livet mitt ikke hatt god moral og lært meg om dette. Som voksen hadde jeg nok blitt ganske alene. Hvordan skulle jeg fungert i noen forhold om jeg var en som jukset og bedro? Ville jeg fått en kjæreste, samboer? Ville jeg sittet her i dag med min lille familie og hatt det så bra som jeg har det?

Gode forhold bygges faktisk på tillit.

I dag er det ganske annerledes. Voksne folk jukser og bedrar og viderefører sine holdninger til barna sine. Moralen er senket. Folk skiller seg, kan ikke stole på hverandre. Fra mine besteforeldre giftet seg, til i dag, så har andel skilsmisser i prosent økt noen hundre ganger. I dag er det visst greit å bedra hverandre, ødelegge hverandres liv og livsgrunnlag. Et klapp på skulderen, dette var trist, så går man videre.

Jeg skal ikke blande meg med andres privatliv, det er ikke hva jeg grubler på her. Det jeg sitter og filosoferer over er hvordan mennesker faktisk underbygger umoral og ødeleggende handlinger. Noen ganger sitter man faktisk igjen som svarteper, blir hengt ut for å ha påpekt at det skjer noe som ikke er riktig.

Folk forteller meg, la dem jukse, lyve, svindle og bedra. La dem ødelegge for andre, til faens med konsekvensene. Og jeg lurer litt på hvor folk har dette fra, for jeg får uansett vond følelse av det, jeg sliter veldig med å se urett begås, noe av det verste jeg vet er urettferdighet.. det er ødeleggende, og det tærer på meg at det er blitt slik aksept for å ødelegge for andre.

Jeg mener mine besteforeldres moral er riktig vei å gå, den moralen vi ser blant voksne i dag, den orker jeg ikke være en del av. Jeg vil ikke ha slike venner, for det er ikke venner, jeg ønsker heller, rett og slett holde slike personer på lang avstand! Det må jeg få lov til å være ærlig om, dere må gjerne ta meg på det, det får jeg ikke dårlig samvittighet av.

Juksemaker pipelort,

juksemaker pipelort,

juksemaker pipelort!

Er du en av dem som mener jeg burde fått marsipangrisen?

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#moral #bunnytrash #bunny