I går skjedde det noe som beveget meg. Jeg ble rørt. Litt sånn glad inni meg fordi jeg fikk en telefon som var helt utenom det vanlige. Det er godt å vite at der ute så finnes det noen mennesker som har hjertet på rette plassen. So to speak.

Jeg lufter jo ganske mye på bloggen. Forteller hva jeg tenker, mener og føler. Forteller om ting som skjer i hverdagen og whatever. Jeg er åpen og ærlig og føler ikke at jeg har noe jeg trenger å skjule. Når man må skjule ting så er det for meg som om man har noe man skammer seg over. Hva skulle jeg skamme meg over? Hvor jeg er fra? At jeg er homo? At jeg ønsker en bedre verden? At jeg mener vi burde ta bedre vare på landet vårt? At jeg har flere diagnoser og er hundre prosent uføre? At jeg er ateist? At jeg ikke ønsker et islamisert samfunn? At jeg har vært med i pornofilm? At jeg har vært rusmisbruker? Hvem faren min er? At jeg har onanert? At jeg har vært representant for MDG og stemt FRP? At jeg banner i kirka? At jeg mang en gang har kranglet med NAV? At jeg spiser beluga, eier et balltre og kan skyte?

Jeg finner ingenting med dette noe å skamme seg over, men jeg vet at mange der ute gjerne tar info dem får om enkeltmennesker og prøver påføre skyld og skam. Den slags biter ikke på meg. Jeg kan bli veldig irritert, ganske forbannet faktisk over at folk bedriver den slags. Men ingen greier å påføre meg skam over disse tingene. Jeg er gjennom årene, helt fra jeg ble født faktisk, blitt vant til at mennesker prøver påføre meg skam for hvem jeg er. Folk kan kalle meg hva dem måtte ønske, det er de som kommer med disse utidige og slemme karakteristikkene, fordommene og den slags, som er de virkelige dritsekkene. Jeg vet hvem jeg er, og når folk er dritsekk, så får jeg påminnelsen om at jeg er bedre enn så utrolig mange. Så jeg må jo innimellom benytte anledningen til å takke disse nevnte. Tusen takk!!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er jo en greie vi folk har. Vi skal tråkke på hverandre, i patetiske forsøk på å hevde oss selv. Som om vi er noe bedre enn andre da. Haha.. vel, slik er verden. Det er flere mennesker som jobber for å dra sine medmennesker ned, fremfor å løfte hverandre opp. Det er et faktum. Altså, se hvilken statsminister folket i Norge har valgt frem. Gratulerer sier jeg bare, godhetsposørene får det til. Nå er det vanlige folks tur. Bra jobba!

Så tilbake til overskriften, til poenget med innlegget, det jeg ville fortelle. Som nevnt så deler jeg mye her i bloggen, og skammer meg ikke over hva jeg deler, at jeg forteller hvem jeg er og hva jeg opplever. Og i det siste har jeg fortalt om at vi har hatt, for oss, enorme utgifter. Uforutsette utgifter. Først flere titusen i elektriske regninger, så økte boutgifter, så måtte Ella, eldstejenta vår opereres, og nå har vi hatt det gående ned yngstejenta vår Ariel noen uker. Vi har enda ikke fått klarhet i hva som feiler, og skal til en ny dyreklinikk neste uke. Jeg har fortalt at denne jula blir en annerledes jul, at det ville bli dårlig med julemat og julefeiring her på berget. At ting går ikke rundt.

I går ble jeg oppringt. Ei dame som har vært en bekjent nesten alle disse årene snuppen min og jeg har bodd her i Drammen. I det siste har vi hatt litt voksende kontakt, og hun har begynt å lese litt i bloggen min. Jeg hjalp henne med hunden hennes for en tid siden da hun var syk. Vi har liksom hatt litt lengre samtaler enn før da vi stort sett bare hilste på gaten og vekslet noen få ord. Nå har jeg nærmest adoptert henne som en tante. Hun er jo bare god da. Ringte meg å tilbydde seg å låne oss penger, så kunne vi handle julemat og lage jul.

Det er så vakkert når folk finner det i sitt hjerte å gjøre den slags. Tilby seg. For vanligvis er det jo motsatt. Folk tar kontakt når de trenger noe, når de skal ha noe. Ellers hører man lite og ingenting. Jeg takket for omtanken, den verdsetter jeg virkelig, det var den som betydde noe for meg.

Nå er det jo slik at jeg låner aldri penger av noen, jeg har vel lånt noen kroner av noen i mitt «forrige liv», før jeg flytta fra nord til sør. Men jeg tenker det er safe to say at på 20 år har jeg aldri lånt ei krone av noen. Det kommer jeg ei aldri til å gjøre heller. Jeg flyttet for meg selv da jeg var 15 og har klart meg selv siden. Jeg har vært bostedsløs, hjemløs, spist suppe på frelsern og sovet i søppelcontainer. Jeg har klart meg selv fra jeg var barn. Jeg har slitt med studielån og nå boliglån. Jeg har måttet funnet løsninger i mørket. Og her er jeg, ingenting drar meg ned til bunns mer, for der har jeg vært. Alt hva jeg har opplevd har gjort meg til hvem jeg er, jeg kunne ikke vært foruten noe.

I dag har jeg like mange kredittkort som jeg eier par sko, så uansett hvor tøffe tider det blir fremover så har jeg melk og brød. Mat skal man alltids greie å få til bords uansett hvor trange kår det blir. Nylig var vi i Sverige. Der kjøpte vi juleribbe til 29;90 pr kilo, 100 kr for litt over 2 kilo medisterdeig. Vi har lutefisk og bacon, mandelpoteter og diverse tilbehør. Julematen er i hus, vi har også invitert to stykker til middag og after-ribbe på julaften. Dette blir bra!

Det som heller har vært lite av i mitt liv, det som er lite av i vårt samfunn, det er omtanke og kjærlighet. Vi liker å tro at det er mye omtanke og kjærlighet iblant oss, øyet som ser, men de fleste lurer seg selv. Jeg har min lille familie, det er snuppen min, jentene våre og meg. Thats it. En liten knippe venner. Vi har ikke annen familie, ingen foreldre eller søsken rundt oss. Ingen som sender noen oppmerksomhet til burdager, jul eller whatever ellers. Ikke noen søster eller bror som spør hvordan det går. Men om du skulle misforstå, så er det ditt valg, for jeg anser meg som heldig. Det er mange mennesker som er helt alene. Vi liker ikke å tenke på dem, man glemmer dem med vilje. Når man hører en historie så sier man «går det an? Nei så trist!», kort etter er det glemt igjen. De fleste ignorerer virkeligheten, det er heller få som gjør noe med det.

Det er utrolig mange godhetsposører, kvalmt mange, det er heller virkelig få som oppriktig bryr seg med sin velmenende posering i sosiale media og den slags. Altså, «se på meg jeg mener noe om problemet, jeg deler en artikkel, fordi jeg bryr meg. Problem solved!!» Det moderne og woke inkluderingssamfunnet. Skuespillet. Hellige kaninmåne.. Så da den telefonen kom, da jeg ble oppringt i går ble jeg der ig da øyeblikkelig mye rikere. Ekte, ærlig og oppriktig omtanke og kjærlighet fikk jeg. Tusen takk, jeg er glad i deg «tante»!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#omtanke #kjærlighet #bunny #bunnytrash