Det jeg skrev i går beklager jeg ikke!

Insektene svirrer rundt i kommentarfeltene i andres blogger her inne, nettopp fordi enkelte bloggere har skapt et hjem for dem her hvor de kan trolle og være ekle uansett tema som bringes på bane. Det nytter ikke å slette en og annen kommentar når en likevel ellers lar dem holde på som dem gjør med sine ondsinnede kommentarer.

Med det sagt, nei jeg beklager ikke mitt innlegg i går som ga et lite, bittelite glimt av min barndom og oppvekst. Jeg leste et innlegg om tema, det bragte fram tanker og jeg følte det passende å dele. Enkelt og greit. At folk der ute og lesere av bloggen får vite om min bakgrunn og hvor jeg kommer fra, det gjør meg ingenting. Tro meg det var langt verre å fortelle min egen mor om overgrepene og voldtektene jeg ble utsatt for over flere år.

Den tid jeg startet bloggen så skrev jeg ganske mye om volden, overgrepene, voldtektene, rusmisbruk og det helvetet jeg gikk gjennom. Jeg fikk bearbeidet mye som jeg ikke fikk utløp for via for eksempel ppt, ppd og barnevern (som faktisk utsatte meg for flere overgrep). I voksen alder satt jeg flere år i møter med psykiatere, politi, advokater og så videre da det ble rullet opp en sak i Harstad. Jeg hadde skrevet to innlegg om denne mannen som utsatte meg for utallige grove overgrep ingen skal måtte oppleve. Det medførte at noen som var utsatt for samme mannen kjente igjen fremgangsmåten, og bragte anmeldelse inn til politiet, da med utskrifter av blogginnleggene mine. Jeg ble kontaktet, og derfra sto flere og flere gutter og menn fram med sine historier. Overgrep begått i flere tiår i Harstad, Finnsnes, Tromsø og steder rundt. Vi ble rundt 40 stykker.

Saken ble en skandale. Da jeg som barn opplevde dette satt denne mannen samtidig i rettsak og ble dømt for overgrep mot en gutt. Altså noen få dager fengsel og en liten bot. Familien hans merket ikke at han var borte engang (han var gift og har to barn selv). Dette fikk jeg ikke vite før under møter med advokaten min. Det er hårreisende at politi ikke fulgte med mannen, overvåket han. De lot det skje. I møtene med advokaten min fikk jeg også detaljer fra fremgangsmåter og andre overgrep mannen hadde gjort, gutter han hadde ødelagt helt som satt igjen med ptsd, depresjoner, var suicidale og ikke fungerte i samfunnet. Det ble en gjennopplevelse av grusomheter, oppslag i lokalavisen, jeg måtte fortelle mine nærmeste om ting som jeg helst ville spare dem ubehaget om å vite. En annen ting, mannen på dette tidspunktet hadde innyndet seg ved ungdommens hus (fra alder 13 år) og fungerte som støttekontakt for innvandrerbarn, tok dem med på turer og denslags. Nå vet flere hvem han er, noe jeg tenker er veldig bra oppi dette råtne norske korrupte systemet hvor barneovergripere blir tilrettelagt for å begå overgrep om og om igjen.

Jeg leser på blogg i dag at innlegget mitt var før å få klikk til bloggen. Javisst, skulle gjerne fått mye mer klikk, skulle ønske flere delte disse innleggene. Jeg har opplevd dette før, innlegg som når frem og skaffer hjelp til andre utsatte for overgrep som har trengt både hjelp og omtanke. Jo flere klikk og delinger så er det større sjanse for at jeg kan bidra til noe. Jeg sitter ikke her og daglig maner frem, dveler ved og lager dramatiske overskrifter til innlegg som ikke forteller mer enn overskriften, for oppmerksomhet og medlidenhet. Jeg prater like lett om disse tingene som alt annet her i livet, fisketurer og hopping i zipliner. Jeg har overlevd alt dette, jeg har kjæreste, jentene mine, bor i landets mest solrike by, og jeg har leilighet som jeg eier, da med lav trygd som plasserer meg under fattigdomsgrensen. Men hva gjør vel det, bak all elendighet, vold og overgrep så vokste jeg opp med en meget kriminell far som var den siste personen som så de 51 millionene som aldri kom til rette igjen etter nokas-ranet. Jeg har ingen uttak fra minibank hittil i år.

I morgen skal snuppen min ut på tur igjen. Ikke så langt, men til en by her i Norge som det er mange år siden både han og jeg har vært. Den byen det er meldt best vær i morgen. Så skal vi kose oss med å tusle rundt og kikke og shoppe litt, spise deilig mat på restaurant og bare nyte. Så kan insektene bare summe her på blogg, hehe.. patetiske små skapninger!

Tusen takk til alle dere som bryr dere og ser viktigheten av å klikke og dele om psykisk helse, overgrep og vold i nære relasjoner. Fortsett slik!! Ha en nydelig dag alle sammen!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#bunnytrash #bunny

24 kommentarer
    1. Vi har alle vår last på livets vei, og det er sorte får i alle flokker. Men om vi deler, sier du er ikke alene, og støtter hverandre, så vil kanskje livets vei være litt lettere å gå.

        1. Forbaska gammeldags mentalitet det der med at vi mennesker skal tie om alt. Vi må komme oss videre, og det er vi på god vei til. Vår historie, vår beslutning. Og så er det skikkelig dritt at du har opplevd det du har. Alt det beste for deg videre. ❤

          1. Det har ihvertfall aldri gagnet noen å holde ting inni seg, ikke kunne prate med noen, bli skambelagt for noe som en ikke har skyld i. Takk, og samme til deg 🥰🐰

    2. Takk for at du deler den grusomme historien din. Det er veldig viktig at flest mulig får lese og høre om dette forferdelige som du og mange andre har opplevd. Og at noen visstnok kommer med stygge kommentarer til det du skriver, er jo bare helt forferdelig. Jeg lot være å kommentere det forrige innlegget om din far, for ble helt matt og målløs. Så at mange andre hadde uttalt seg positivt, så tenkte at da fikk du i hvert fall god respons🥰

      1. Jeg er veldig glad for de fleste kommentarer, at folk bryr deg om tematikken her, leser og deler videre. Som skrevet, jeg har opplevd før at å bringe frem tema som dette kan gjøre liv bedre for andre. Jeg savnet det før i tiden, da var tema som dette tabu, særlig vold i nære relasjoner og overgrep mot gutter.

    3. Kjære deg, Bunny! Jeg er imponert over deg, over at du tør å dele, at du tør fortelle og være åpen. Det er helt utrolig og ikke minst uhørt at enkelte mener du skriver slike innlegg for å få klikk. Det sier mye om de menneskene. Jeg vet ikke hvem det er, for jeg er ikke på noen SoMe. Etter alt du har opplevd synes jeg det er utrolig at du er oppegående og velfungerende. Det står stor respekt av den jobben du har gjort for å komme dit du er i dag. Jeg unner deg glede, kjærlighet og lykke i bøtter og spann. Du er et stort og godt forbilde (og burde være for mange flere). God reise til deg og han du er aller mest glad i. Ta vare på deg selv. God og varm (pt 29 grader) klem fra Birgitte

    4. Selvfølgelig skal du ikke det. Jeg er sikker på at de fleste har sett, eller vil se det – hva en fortelling kan gjøre for det enkeltmennesket som opplever gjenkjennelse. Som plutselig ser at de ikke er aleine om sine følelser – som endelig får en pause fra å føle seg annerledes.

      I går klarte jeg ikke skrive mer. Historia var så sterk, og i røska i tillegg opp gamle sår.

      Jeg ville gjerne ha sagt noe vettugt om verdien det har å normalisere en umerket grav ingen vil oppsøke (eller velge å slette en grav). Om at å bryte kontakt ikke er egoisme – men nødvendig egenomsorg. Om hvorfor noen føler lettelse over andres bortgang, og har all mulig rett til den følelsen. Men orda mine vil seg visst ikke helt i dag heller 😔.

      Tvil aldri på at du gjør noe viktig, Bunny❤️.

      For insektet sin del, nåja – jeg har en fornemmelse av at fler og fler gjennomskuer. Vedkommende klarer selv å grave sin egen grav.

      1. Kjenner igjen det du skriver. Da jeg satt hos advokaten og fikk opplest forklaringene og opplevelsene til disse andre som var blitt utsatt for overgrep, så kom det til en persons opplevelser under opplesningen at jeg måtte ut fra advokatkontorene, heisen ned og helt ut av bygget. Der ble jeg stående og kaste opp.

        Håper dine sår kan bli til arr. Arrene, hvis sårene får bli til arr, er ikke så ille. Et arr er en påminnelse om at det som ikke ødelegger en, faktisk gjør en sterkere.

        Jeg ble ikke bare lettet da min far døde. Hun presten eller hva hun var som kom på døren min reagerte med vantro på min reaksjon. Flere har kommentert hvor feil min glede var. Det får bare være. Akkurat den følelsen jeg hadde kunne jeg ikke kontrollere, og de som ikke skjønte, eller ikke skjønner mine reaksjoner, hvorfor jeg er som jeg er, de prøver ikke engang. De får bare seile sin egen sjø. I dag er jeg likegyldig over den mannens bortgang.

        Når det kommer til insektet, så skjønner jeg veldig godt hvorfor hun ønsker å være anonym. Det vi ser her på blogg er garantert ingenting ift irl. Jeg er ganske sikker på at vedkommende blir nok enda en i rekken i en umerket grav.

        1. Takk kjære deg. Jeg er medlem av arr-klanen, og håper det som gjenstår også kan bli arr. Inntil da, så har jeg valgt å akseptere tingenes tilstand. Jeg har heller lært meg å håndtere at et fåtall sår åpner seg igjen nå og da, og kan sørge for at de lukkes på en måte som er hensiktsmessig for meg 😊.

    5. Jeg håper virkelig du får mange klikk, bøtter med visninger på disse innleggene. Du er en sterk stemme som bør bli hørt. Du gjør en forskjell. Du er en stemme som bør høres. Ønsker noen å vri dette til at du ønsker oppmerksomhet. Herrejeremia, da har de et problem. Ett stort et og ! Du har en stemme jeg vil høre. Du brøyter vei. Jeg heier på deg. Du er gullegod…og nei er ikke enig med alt du skriver 😊

      1. Jeg liker veldig godt mennesker som er uenig, de jeg ikke liker er de som forsøker forsure hverdagen til de dem er uenige med. Takk kjære deg, takk takk 🥰🐰

    6. Det er jammen godt at du tok steget og delte historien din – og også denne i dette innlegget! Nett-troll er det nok av – vi får heve oss over det! Det koster å dele en slik historie. Klikk meg her og klikk meg der lissom – det er innlegga som er viktigst. Stå på! 🙂

      1. Uten klikk så er det ingen som leser, hva er poenget med å dele hvis ingen leser. Blir for dumt! Har delt dette før jeg, men jeg baler ikke om det hver dag. Tenker det er greit at leserne vet hvor jeg er og hvor jeg kommer fra, og å være åpen om ting som dette VET jeg kan bety noe for andre. Det koster å dele, fint at noen skjønner akkurat det.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg