Nå er det jo slik at jeg selv er i den oppfatning at det er ingen toppbloggere lengre i dag, men bare bloggere som skriver og legger ut bilder på en plattform. På samme måte som man poster statuser og oppdateringer på Facebook. Denne berømte topplisten består av forskjellige mennesker, men det er ikke den type oppmerksomhet rundt som det en gang var. Om jeg skriver om palmeolje og påskeegg så vil det ikke bli oppstandelse i media av den grunn. Selv når en skriver om særdeles alvorlige ting, så medfører ikke det at saken får den oppmerksomheten den fortjener. Bloggere har gitt fra seg den makten, plattformen er blitt i hovedsak et sted for mennesker midt i livet (and then some) som fører dagbøker for hverandre å lese.
Det er lite og ingenting kommersielt annet enn et par rosabloggere som er tilbake på plattformen for å bedrive reklame, der er noen matbloggere som deler inntil 20 oppskrifter daglig i sosiale media for å promotere bloggen sin, et par strikkeblogger, og det kontroversielle er nærmest ikke-eksisterende. Men blant alle disse, og høyt på listen, innimellom omtalt av andre bloggere som en toppblogger ligger Bunny, altså meg.
Så da tenkte jeg at jeg kunne intervjue meg selv med samme spørsmål som denne toppbloggeren ble stilt i Dagbladet, eller var det Dagsavisen, den gang!?
Er livet på topp uforutsigbart?
Det vil jeg ikke påstå. Etter den gang rosabloggerne forsvant og plattformen endret seg, og jeg fikk min første topplassering, så fikk jeg jo en type oppmerksomhet fra andre bloggere som ikke var hyggelig. Slik har det fortsatt disse årene, og slik er det enda den dag i dag. Sjalusi. En skulle tro at når blogg er blitt et så lite samfunn som det er blitt, så ville bloggere samarbeide mer for å få mer fokus på å dra inn lesere til bloggarenaen igjen. Istedet for er det heller intern hakking på hverandre, bloggere som gjør narr av hverandre, noen har det som fast konsept, og det blir vel både kjedelig og uinteressant for lesere som ikke blogger selv. Så fremfor å bygge opp blogg, så har man laget en «mur» rundt plattformen, og da er det hele veldig lite uforutsigbart, men heller totalt det motsatte.
Gjennom tiden har du delt både hjerteskjærende og gledelige nyheter fra livet ditt på bloggen. Hvorfor har du valgt å blottlegge deg på den måte?
Jeg ønsker å være åpen, ærlig og rett fra levra. Hvis man leser seg tilbake fra jeg begynte å blogge for over 12 år siden så kan man kalle det blottlegging. Man kan også kalle det å være med på en reise. Hva jeg skriver om har endret seg veldig mye gjennom tiden. Påstår også at blottlegging blir litt feil da veldig mange lesere analyserer seg frem til noe helt annet enn hva man mente å si med det aktuelle innlegget. I dag er det blitt slik at en er som rasist å regne hvis en er kritisk til religion, så hvis jeg skriver at jeg tror ikke Jesus gikk på vannet, så finnes det lesere som vil kalle meg rasist.. eller er det bare når en er kritisk til hva som står skrevet i koranen? Da er man ihvertfall rasist! Og hvis man sier man liker å se gamle filmer, klassikere.. dét er rasistisk!
Det har kommet en del kritiske kommentarer også, om at du skriver for personlig. Hva tenker du om det?
At jeg skriver personlige ting er ikke det som får kritikk. Men heller samfunnsaktuelle temaer, og kritikken er da usaklig. Har vært et par stykker gjennom tiden som ikke liker innleggene mine, men de går ikke på sak, kommentarene er da rettet mot meg som person, bare for å trolle, være ekkel. Irriterende der og da, men alltid ved ettertanke som gir det meg påminnelsen at jeg er bedre. Rasshøl har en tendens til å påminne en om at en er bedre menneske enn dem er. Jeg må lære meg å verdsette rasshølene mer, de viser meg at jeg er på rett vei.
Har du et mål med bloggen?
Jeg brukte skrive dagbok på et nettsted hvor den funksjonen opphørte, så jeg måtte flytte på meg, og da laget jeg blogg. Så først var det hele ment som et sted å bare få tanker og følelser ut, etterhvert har ting endret seg, og i dag er målet med bloggen å få enda flere lesere, og oppmuntre dem til å tenke. Ting er ikke alltid som en tror, vi lever i en verden med konstruerte virkeligheter. Ikke ta noe for gitt!!
Du har tidligere sagt at du hadde som mål å komme på topplisten, hva skjer når målet er nådd?
Jeg har vel aldri sagt det! Jeg har alltid vært på topplisten, men fremfor plassering har jeg heller vært opptatt av antall lesere. Leserne er jo viktigst når en skriver blogg. Jeg ser stadig andre bloggere som sutrer over plassering. Helt idiotisk! Om man ligger på 21.plass med 1200 lesere, så må jo det være bedre enn 12.plass med 1100 lesere?
Hva synes resten av familien om suksessen?
Min suksess her i livet er ikke bloggen. Jeg liker å blogge, men min suksess er min lille familie.
Leser du noen andre blogger?
Gjennom pandemien leste jeg masse blogg, og ble kjent med flere bloggere. Det var hyggelig, men ikke alle er så ekte som dem liker å fremstille seg som. Jeg leser mest de bloggene som ikke bare er i sin egen boble, men som også bryr seg om hva som skjer utenfor. I det siste har jeg begynt å lese blogger som er uavhengige av plattform, altså de tilhører ikke en «stall» som blogg.no er, mer substans.
Jeg har inntrykk av at å være på topplisten, er litt som å havne i en sekt. Har du hatt noe kontakt med de andre på topplisten siden du trådte inn i rekkene?
Ja mange, og noen få har jeg vært heldig å møte i virkeligheten. Kule folk. Jeg tenker jeg har møtt de kuleste bloggerne. Selvfølgelig noen få stykker til jeg faktisk kunne tenkt meg å treffe, men som du sier en sekt, og jeg liker ikke sekter. Det er noen som virkelig vet å gå inn for å bedrive okkultisme, altså har en fjern virkelighetsforståelse, og liker spre usannheter om andre som ikke lar seg indoktrinere av deres virkelighetsforståelse. Det er rart å se, men det er vel slik sekter blir til, svake mennesker samles rundt en slags leder. I en sekt er det heller ikke rom for utenforstående, så det gagner jo ikke blogg som plattform akkurat. Jeg vil ikke ha medlemskap i den sekten, jeg verdsetter de tøffe som står utenfor mest..
Du er jo kokk i tillegg til blogger. Hvis du kunne gitt ett råd til matlaging, hva ville det vært?
Eksperimenter, kos deg med matlagingen. Drit i matblogger, skap noe selv ikke vær en som følger bjellekua.
Hva er yndlingsmaten din?
Det indiske og japanske kjøkken appellerer mest til meg akkurat nå. Indiske sauser og sushi..
Hva gjør deg lykkelig?
Min lille familie. Å reise. Musikk.
Er det noe du angrer på?
Ikke over tid nei.
Hva misliker du mest ved deg selv?
Hvis jeg skal si noe så er det vel at jeg er blitt bløtere siste årene. Jeg var mer tykkhudet før. Jeg vil ikke si at jeg misliker det, for det er jo et resultat av at jeg bryr meg. Det er alt for mange mennesker der ute som ikke bryr seg, og jeg vil ikke være som dem heller.
Siste spørsmål. Hvem ville du helst ha stått fast i heisen med?
Madonna og Beau Butler. Ikke samtidig, da det er helt vidt forskjellige årsaker til at jeg ville stått fast i en heis med akkurat dem, bare gode årsaker da, hehe..
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#toppblogger #blogg #bunnytrash #bunny
veldig spennende innlegg:)
Jeg er en spennende person 😜🐰