Imamens to steiner.

Jeg leste en historie nylig som jeg tenkte kunne være passende å gjenfortelle i dag før jeg starter på resten av dagen min. Snuppen min og jeg skal ut på tur med en kar vi kjenner, så får vi se hvordan det går. Uansett, tilbake til historien.

Dette hendte i en liten arabisk landsby hvor en ung gift mann med to døtre havnet i en «situasjon» kan man si, med en imam. Det hadde seg slik at denne unge mannen var eier av en liten bedrift som han hadde utviklet etter å ha lånt en betydelig, ganske stor sum penger faktisk, av denne imamen. Imamen var en veldig gammel, lite attraktiv, rett og slett en stygg fyr, jeg orker ikke være politisk korrekt om dette. Politisk korrekt suger. Denne imamen var tilfeldigvis veldig kåt på og hadde lyst denne unge bedriftseierens yngste datter.

Imamen bestemte seg for å tilby den unge faren, bedriftseieren han hadde lånt penger til, en avtale som fullstendig ville slette gjelden. Haken var at imamen kun ville slette gjelden hvis han fikk gifte seg med denne mannens datter. Et avskyelig forslag, men helt vanlig den gang, og nå, i den islamske verden.

Som dette utspilte det hele seg. Imamen sa at han ville legge to små steiner i en liten pose, en hvit stein og en svart stein. Datteren måtte da stikke sin hand, uten å se, ned i posen og plukke ut en av de to steinene. Hvis steinen var svart, ville gjelden bli slettet, men imamen kunne da gifte seg med datteren. Hun ville da ansees å være kjøpt og betalt til odel og eie, for imamen å gjøre hva han måtte ønske med. Men hvis steinen var hvit, så ville gjelden også bli slettet, men datteren ville da ikke bli tvangsgiftet bort til den ekle imamen.

Det hele foregikk utenfor den lokale moskeen hvor der var en fin og velstelt hage med små blomsterbed og dammer pyntet med småstein rundt. Imamen bøyde seg ned til et slikt bed og plukket opp to småstein. Mens imamen plukket dem opp, la bedriftsdatteren merke til at imamen faktisk plukket opp to svarte småstein og la dem i posen, så ba han den unge jenta om å stikke hånden sin i posen og velge en av steinene.

Der var tre åpenbare valg for datteren om hvordan hun skulle håndtere denne bedritne situasjonen hun var havnet i, de valgene var som følgende:

01). Hun kunne selvfølgelig nekte å plukke en stein fra posen, med de konsekvenser det ville medføre.

02). Hun kunne ta begge steinene ut av posen og avsløre imamens juks og bedrageri, med de konsekvenser det ville medføre.

03). Hun kunne velge en stein fra posen vel vitende om at den var svart, og ofre seg for farens frihet.

Den unge jenta stakk neven i posen og hentet frem en av steinene, raskt, før hun så på steinen så mistet hun den «tilfeldigvis» midt mellom de andre småsteinenene som lå der rundt blomsterbed og små dammer. Hun sa så til imamen: «Ååå.. så klønete av meg, men det går bra, hvis du ser i posen på den steinen som er igjen, vil du kunne fortelle hvilken stein jeg plukket, om den var svart eller hvit.»

Steinen som var igjen i posen var jo åpenbart svart, og siden imamen ikke ønsket å bli avslørt, måtte han spille med som om den lille steinen den unge datteren «mistet» var hvit, og han måtte slette gjelden til hennes far.

Moralen i historien må jo være at det er alltid mulig å overvinne en tøff situasjon, vinne en kamp som virker uvinnelig, en må bare ikke gi etter for de eneste alternativene en tror en har å velge mellom.

Leser dere hva jeg skriver??!!!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#islam #imam #moral #bunny #bunnytrash

15 kommentarer

Siste innlegg