Hvil i fred svigermor.

Før påske døde mammaen til snuppen min. Hun hadde vært syk noen år, og siste halve året ble det bare verre.

Dagen hun døde snakket snuppen min med henne bare en time før hun gikk bort. Hun var tydelig dårlig, men fortalte at hun hadde det ikke vondt, ingen smerter. Hun sa hun var veldig sliten. Med det forlot hun oss.

Akkurat dét at hun forlot smertefritt ga i hvert fall meg en god følelse. At man bare kan sovne stille inn uten å lide. Jeg unnet henne virkelig en omsynsfull avslutning, etter alt. Hun var ikke spesielt gammel, så skulle gjerne ønske at hun levde meget lengre. Men når situasjonen var som den var, at hun var så syk som hun var, så var det nok godt at hun fikk fred nå.

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

Bisettelsen var fin og verdig. Pyntet med masse blomster som hun elsket. Svelvik kirke er også en fantastisk flott kirke med en varm og trygg atmosfære. Alle hennes nærmeste var tilstede.

Snuppen min har to eldre søsken. En bror og en søster. Søsteren som er eldst hadde skrevet en hilsen som hun fremførte. Det er tøft å stå fremme der, så det står det respekt av, og det gjør en bisettelse sterkere og vakrere når en av de nærmeste deler sine personlige følelser.

En venninne av snuppen min og meg, Henriette Rojahn, stilte opp som solist og fremførte «Eg ser» av Bjørn Eidsvåg og «The Rose» av Bette Midler. Henriette skapte en utrolig god følelse til en familie i sorg. Det verdsettes.

Det er veldig surrealistisk i disse dager hvor man ikke kan gi hverandre klemmer, vise omtanke, omsorg og kjærlighet på den måten. Det er som om man lever i en merkelig kultfilm. Da blir det også ekstra spesielt å ha en begravelse, eller bisettelse, i disse tider. Men tross alt ble det en vakker, fin og verdig bisettelse.

Hvil i fred Wenche, takk for alt, og takk for sønnen din, jeg lover å ta godt vare på han ❤️

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!