Da jeg var barn ble min farmor og farfar sint på meg da jeg fortalte dem hvordan pappaen min var hjemme. De tålte ikke høre det. Han var ikke snill, og det ble slik at mammaen min tok ut skilsmisse på grunn av det. Pappa endret seg ikke, han ble bare verre. Jeg ble utsatt for mye stygt og vondt, og jeg fortalte noe av det til mine besteforeldre. De ble fremdeles sint når jeg fortalte. Ikke på pappa, på meg. De sa det var ikke sant. Så da ble det slik at jeg kunne ikke snakke med dem om disse problemene.

Jeg har en onkel som ikke var snill mot meg i ungdomsårene mine. Han tydde til vold mot meg og behandlet meg veldig dårlig. Det smittet over på flere av vennene hans, som også behandlet meg dårlig når de for eksempel møtte meg på en fest eller ute på byen. Jeg snakket med en av mine tanter om dette, hans søster, hun min onkel har hatt nærmest forhold til i familien gjennom alle år. Hun ble også sint på meg. Det jeg fortalte gikk ikke hjem hos henne. Jeg begynte i voksen alder å skrive blogg om livet mitt, fordi det var for meg terapeutisk og hjalp meg bearbeide ting, for å kunne legge ting bak meg. Da ble hun enda sintere.

Dette er bare to av mange eksempler i livet mitt. Eksempler på opplevelser hvor mennesker blir konfrontert med en virkelighet som de ikke vil høre om. En virkelighet som en ikke vil tro på, ikke fordi de nødvendigvis mener det ikke er sant, men fordi de ønsker at det ikke skulle være sant. Fordi det er skremmende. Fordi det er ubehagelig. Fordi de ikke skjønner hvorfor. Fordi de tror at hvis man ikke snakker om det, så forsvinner det, eller blir usant? Eller fordi det står utenfor deres makt å gjøre noe med det? Noe av dette måtte de ha trodd.

Dermed vil man ikke vite mer. Man skyver det bort. Man fortrenger det. Man fornekter det. Man benekter det. Hvis man bestemmer seg for å tro på noe annet, skaper seg en egen konstruert virkelighet, så vil man etterhvert la seg overbevise om den.

Nylig ble jeg utestengt fra Facebook en uke for å ha gjengitt sitatet til Joseph Goebbles, som var en fremstående nasjonalsosialist og propagandaminister i Tyskland fra 1933 til 1945. Han var altså Adolf Hitlers minister og styrte tysk presse, radio og filmproduksjon, han var selveste strategen bak Det tredje riket!

Goebbels var beryktet for sine retoriske evner, sin fanatisme og brennende antisemittisme. Han er et glimrende eksempel når det gjelder å kunne overbevise andre, det å kunne fremstille en løgn som en sannhet, det å få folk til å tro på løgner. Det å manipulere.

Joseph Goebbles har blitt tillagt sitatet om at «hvis en løgn blir repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet».

Så det er kanskje hva vi ser mer og masse av i dag? Folk som har blitt fortalt løgner, overbevist om løgner, manipulert til å tro på løgner? Villedet til å tro at løgner er sannheter?

Det er ubehagelig, særlig når løgnene er så store. Særlig når det kommer så nært innpå en. Når det angår livet du lever, samfunnet du lever i, liv og helse for alle du kjenner og deg selv. Det er veldig ubehagelig. Særlig når du er helt maktesløs. Når det har gått så langt at du tror du er maktesløs. Når du tror du ikke kan gjøre noe.

Det blir som med mine besteforeldre, min tante, som mange av erfaringene ikke bare jeg, men vi, har fått her i livet. Opplevelsen av at de som trenger å høre blir sinte når du sier noe, når du stikker hodet frem og forteller hva som skjer. De vil ikke høre. De vil heller benekte, fortrenge og fornekte. De vil ikke være med på den virkeligheten. Det er ubehagelig og skremmende. De feiger ut, blir sinte, avfeier og avviser deg fullstendig.

Står du på ditt, ikke gir deg, men heller prøver om og om igjen å nå frem. Da kan du oppleve at denne avvisningen kan gjøre at de begynner å fordømme deg i et og alt du sier og gjør, prøver å påføre deg skyld og skam, prøver å usynliggjøre deg, harselere deg og latterliggjøre deg.

Er det riktig?

Mange som har opplevd overgrep vil kjenne seg igjen i dette.

Det er mye som har skjedd i samfunnet siste året. Mye rart som vi egentlig ikke evner helt å skjønne. Det er ikke bare her i vårt lokale samfunn. Det er overalt. Det blir kalt for en pandemi. Et annet ord på et overgrep på hele menneskeheten, våre liv, vår frihet.

En organisert elite bestående av myndigheter, presse og såkalte helseinstitutter har gitt oss en udokumentert versjon av alt som skjer, og vi nikker og tror på dette og gjør alt vi blir bedt om. Vi er helt overbevist om denne sannheten. På samme måte som Joseph Goebbler overbeviste millioner av mennesker for noen tiår tilbake siden.

Selvfølgelig ikke alle blir overbevist. Ikke alle mennesker tror på alt de blir fortalt. Ikke alle mennesker tror på konstruerte virkeligheter og/eller udokumenterte «sannheter». Det er ganske mange som ikke tror på dette, men de velger å være stille om det. For når man ser seg rundt så ser man hva som skjer hvis man sier noe. Som jeg skrev litt lengre opp, man blir avvist, folk begynner å fordømme deg i et og alt du sier og gjør, påstår du er gal, prøver å påføre deg skyld og skam, prøver å usynliggjøre deg, harselere deg og latterliggjøre deg.

I dag blir dette veldig stort og intenst, de fleste takler ikke å møte en slik avvisning, bli latterliggjort og harselert. Voksne mennesker som poster stygge bilder og utsagn, karikaturer, latterliggjøringer og diagnostiserer, mobber og harselerer. I noen måneder nå er det ei dame som ikke gir seg, som har fått mye oppmerksomhet, negativ oppmerksomhet. Hun poster videoer, linker og utsagn på sosiale media. Hun sier hva hun tenker, mener og føler, og deler linker og kilder, men det er ting vi ikke vil høre. Ikke fordi vi kan motbevise det hun sier, ikke fordi hva hun sier er usant, for det vet vi egentlig ikke, men fordi det hun sier er ubehagelig og skremmende.

Responsen fra folk, fra voksne mennesker, er nettopp de reaksjonene jeg beskriver. Hat, mobbing og sinne!

Og jeg sitter her og tenker. Er det hva som skjer her? At folk blir sint fordi noen forteller sannheten?

Ikke vet jeg, jeg har bare mine egne erfaringer. Min erfaring er at ofte blir folk veldig sinte når de hører sannheten. De samme erfaringene innebærer også mye smerte og elendighet. Ikke bare for meg, men for alle rundt. Nettopp fordi ingen ville høre.

En liten video til slutt, se den, og takk for at du leste hele innlegget ❤️

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#samfunn #theview #corona #overgrep