Det hele er ganske trist egentlig. Ikke egentlig, det ER trist. En jente, eller en dame om dere vil, som sitter og prater med en venn. Forteller om situasjonen hun er i, følelsene hun har, hvor fortvilende hun opplever det.
Nå vet jeg ikke om hun var gift, forlovet eller samboer. Men hun hadde gjennom mange år bodd sammen med denne mannen. Ikke bare sånn, 2-5 år, men enda lengre. Tydelig at hun elsket han, at han var hennes store kjærlighet. Men så hadde det skjedd noe, jeg vet ikke nøyaktig hvor lenge siden. Jeg fikk med meg at det var i fjor, så la oss si at det var for et år siden. Da hadde det kommet fram at han var utro, han holdt på med en annen jente. Og når dét kom fram ble det brudd. Det ble slutt mellom dette paret, og han flyttet sammen med hun han hadde vært utro med.
Det er noe med å sitte å høre på slikt som dette, man får så lyst å bryte inn og si noe, men det er ikke min oppgave, det ville vært respektløst overfor henne. Men jeg hadde lyst å si at den mannen har ikke respekt for kjærlighet, og ethvert forhold som begynner med at man er blitt sammen som følge av utroskap, er fordømt. Altså hun nye damen vil jo aldri kunne stole på denne mannen som hun selv ble sammen med mens han var sammen med en annen. Mest sannsynlig er han vel utro allerede. Det er ihvertfall hva jeg tenker.
Jeg sitter der, ombord i bussen, med ørene på stilk. Ja hvorfor ikke bare lytte ekstra godt når en først ikke kan unngå å høre. Så da kom det plutselig, vendingen i historien. Der hun forteller til sin venn at denne mannen har vært hos henne. Nå vet ikke jeg, men jeg fikk inntrykk av at de «holder på», om dere skjønner hva jeg mener. Så nå er han i bunn og grunn utro mot sin nye dame med henne som han var utro mot i utgangspunktet. Ja nå skal dere høre, dette blir nesten som en episode av såpeserien «Days of our lives»…
Der og da fikk jeg jo på en måte bekreftet min tanke om at forhold som er startet i utroskap vil ikke vare, det er fordømt. Så da ble jeg litt sånn at jeg tenkte at hun som var sammen med han først, som nå holder på med han igjen, faktisk ødelegger seg selv. Psykisk og følelsesmessig. Altså, som jeg skrev i begynnelsen, det fremsto tydelig at hun elsket denne mannen, at han var hennes store kjærlighet.
Vennen hennes som hun betrodde seg til stilte seg forsiktig litt undrende til at hun faktisk vurderer å ta denne mannen tilbake, at hun ønsker å bli sammen med han igjen. Det var da den hårreisende delen kom. Hun fortalte at der denne mannen kommer fra har de jo gjerne flere koner, «det er vanlig der han kommer fra». Trangen min til å si noe ble enda større, men jeg holdt kjeft, det var ikke min sak, ikke noe jeg har noe med å si noe om, jeg var ikke spurt. Men hva jeg tenker, tankene mine, de er mine og de kan ingen, ikke engang jeg råde over..
Det var som om hun unnskyldte mannen for sin utroskap fordi han kom fra en annen kultur, som om hun hadde tvunget seg selv til å vise forståelse for utroskap fordi han kommer fra et sted hvor flerkoneri er vanlig. Jeg ble sånn «hva faen??»
Tenk om det blir slik i Norge at kvinner blir villige til å leve i forhold hvor de ikke er nummer 1, ikke er den eneste ene som blir satt høyest, den mest verdifulle i sin partners liv, men nummer 2, nummer 3? Altså rangert.. jeg nekter å tro på at alle disse konene, elskerinnene eller hva man kaller det, kan bli elsket og verdsatt like mye av samme mann.
Og hva med kvinnen da? Når han er hos en av de andre elskerinnene? Kan hun da hente hjem en elsker, en annen mann? Kan hun ha flere elskere?
Og hva med følelser oppi dette? Hva med kjærligheten? Er ikke dette selvplageri å frivillig være med på? Altså, i andre land, andre kulturer hvor dette er vanlig, så er det vel mer slik at det er arrangerte ekteskap og andre faktorer som ligger til grunn, andre faktorer enn kjærlighet. Men når kvinner, i den fri verden, kvinner i «vår» kultur, som er forelsket, som inngår forhold og gifter seg av og for kjærlighet, så er vel ikke dette det mest fornuftige? Dette må jo berøre den mentale helse, denne kvinnens selvfølelse og selvverdi?
Jeg fikk lyst til å sette meg inntil denne jenta, gi henne en klem, hviske i øret hennes «hør på meg, løp, løp alt du kan og se deg aldri tilbake! Løp, løp og bli aldri sammen med en mann som ikke elsker deg og setter deg først»!!
Folkens, hva mener dere om dette, noen innspill?
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#fremmedkultur #frihet #kjærlighet #mentalhelse #psykiskhelse #bunnytrash #bunny
Jeg blir provosert, så fordi det er vanlig i en annen kultur så er det dermed ok?
Hvem har latt dette bli ok?
Dette er ikke ok!
Hva er det som gjør at en person ikke kan holde seg til en og ikke en milliard andre?
Jeg tolker det dithen at du ble provosert. Sånn utenom det så fikk jeg flere spørsmål i retur, fremfor hva som provoserer og meninger rundt tema.. majoriteten i Norge ønsker jo å bringe mer av andre kulturer hit til lands. Men dét til side.. jeg tror ikke hun jenta synes dette er ok, men at hun prøver å rasjonalisere, finne måter å unnskylde han, for å kunne være sammen med han? Kan det være?
Forstår det, at hun forsøker å rasjonalisere.
Bare utrolig trist at det har blitt sånn, at man ser på et forhold som noe bruk og kast.
Utroskap er jo ikke noe nytt fenomen. Men jeg trodde kvinnekampen hadde økt kvinners selvbilde til å ikke prøve rasjonalisere utroskap, til å ikke la seg undertrykke et cetera.. bare det å rasjonaliser med bakgrunn i flerkoneri og ukulturer fra andre steder for meg til å tenke at det går i motsatt retning. Er dette nok en konsekvens av berikelse og multikultur importert hit?
På bussen kan man høre mye rart hvis man er heldig. Noen prater i vei om ting som andre hadde holdt kjeft om. Ikke så ofte jeg tar buss men man kan oppleve det samme på toget. Det kan bli veldig artig så det er bare og ha ørene våkne.
Joda hvis tema er interessant. Men nå var ikke tema her om det er artig eller ikke å «tyvlytte» til andres samtaler, hehe..
Hvis man sitter foran/bak eller ved siden av noe som skravler villig og det er umulig å ikkje høre hva som blir sagt er det vel ikkje tyvlytting? Men altså, tema? Vel, eg hadde nok også ønsket eg kunne sagt “Spring som F`n” til hun som fortalte. At man selv skal sette seg i en slik situasjon er uforståelig, hun kan ikkje tro særlig om seg selv og det er trist. Håper noen klasker henne i bakhodet slik at hun våkner.
Det er vel ikke tyvlytting, men.. jeg vet at brudd er tøft, jeg befant meg selv på et virkelig mørkt sted selv under skilsmissetiden, man kan gjøre mye rart for kjærlighet, men jeg synes det er skummelt når kvinner er inne på å rasjonalisere utroskap med flerkoneri, som i mine øyne er mer ukultur enn kultur. For meg er det kvinneundertrykkelse og psykisk overgrep. Det hadde ikke blitt godtatt hvis det var hun som holdt på med flere menn, det får jeg meg ikke til å tro. En klask i bakhodet.. hjelper det på kvinner? 🤔
I noen kulturer har det visst nok en effekt…har eg hørt 😉
Hmm.. sjelden kultur, i de fleste jeg vet om så får man en ørtæving tilbake 🤔
Dette er berre trist 😢.
Å unnskylde han med at han kjem frå ein annan kultur, held ikkje. Han syner inga respekt, hverken for henne eller andre damer, og skulle sjølvsagt hatt ein tupp i ræva, og ut døra.
Nå er det jo slik, at den menakulturen han kjem frå, der er kvinnene mindre verd enn mennene, så i utgongspunktet burde hu tenkt seg om, både to og tre gonger.
Når det gjeld fleirkoneri, så er det ikkje berre kultur, men ei praktisk løysing på eitt samfunnsproblem.
Dei er ustanseleg i krig, og difor er der stor manko på mannfolk. Sidan det er vanskeleg for kvinnene å brødfø seg, utan å prostituere seg, har dei ordninga med fleirkoneri, slik at alle skal kunne brødføs på ein “anstendeg” måte.
På den måten fekk dei og fleire unge menn, som dei kunne senda ut i krigen.
At dette har glede ut i seinare tid, og gjordt til religiøst kulturell ordning, med undertrykking av kvinner, er ei anna sida av saka, og er heilt forkasteleg.
Nå vet ikke jeg hvor han er fra, om han er muslim, mormoner, eller muligens fra et land der polygami og bigami er vanlig, men nødvendigvis ikke legalt. Det er jo så mye rart hist og her. Men uansett å forsøke seg på å kunne bedrive, eller unnskylde utroskap, med å si at det er vanlig hvor han kommer fra, tenker jeg er noe han har påvirket henne til. Og da er det mer enn forkastelig i mine øyne. Men mest trist, om kvinner i Norge lar seg manipulere inn i en sådan verden hvor det går på bekostning av følelser og psykisk helse, så har vi et større problem her til lands enn «bare» selve ukulturen.
Jeg vil vel gå så langt som å si større mulighet, -betydelig større, faktisk, for at det er HAN som vil sitte igjen med ‘svarteper’ i dette trekantdramaet..
Det er nemlig så at for x-antall av oss, er en betydelig del av en kjærlighetssorg snarere snakk om tap av ære enn av personen. I utgangspunktet er det ofte ubevisst, slik at en genuint tror en handler av kjærlighet for vedkommende, men så snart en har fått den som forlot oss på kroken, er det som om all interesse feies vekk. – En har nemlig fått rettet opp i uretten i det det er en selv som er den som ender med å gå..
Selv skjønte jeg ikke en dritt av hva som gikk av meg da dette skjedde meg som 16 åring. Men etter å ha fått noen tiår ekstra på baken, syntes jo psykologien i egen adferd den gang åpenbar.. – For dette har ikke bare inntrådt i form av et par ‘light-utgaver’ i eget liv i etterkant, men har fremkommet mer tydelig i form av at det har gjentatt seg hos andre..
– En annen interessant faktor, er at det ut i fra de enkeltepisoder som kommer en for øret, syntes å være klart flest menn som er utro. Men realiteten er at det faktisk er minst like mange kvinner! Disse fremkommer imidlertid i stor grad først på anonyme spørreundersøkelser! Og grunnen til det, er helt enkelt at kvinner generelt er så forbannet mye bedre på å sikre at det aldri vil komme for en dag! Mens mannen gjerne skryter til min. en kompis, letter hun på sløret først når det kan gjøres med 100% anonymitet. -Mens han gjerne ‘driter i eget reir, -altså i fylla når han er ute på byen med gutta, med en kollega på jobben, osv, så gjør hun sitt i en fremmed by der ingen kjenner henne. – Mens han kommer med lovnader til en elskerinne som gjerne er singel, har hun gjerne sitt eventyr med en som er like interessert i at dette skal forbli i det skjulte som det hun er, -og hun lover ikke en dritt.. 🙂 😛
En betydelig del muligens, men i dette tilfellet er det nok ikke for hennes del snakk om tap av ære, men faktisk vond reell hjertesorg som gjør henne så forblindet at hun da risikerer å gjøre virkelig dumme valg. Jeg merket på hele henne at her var det snakk om virkelig vond hjertesorg!! Det du forteller om kvinner er interessant, for det vil jo si at veldig mange kvinner er falskere og frekkere enn flatlusa!