Som jeg lovet i går her på bloggen så vil det komme noen skryteinnlegg om de fantastiske opplevelsene og presangene jeg har fått i anledning min bursdag i år. For min del er dette «mindblowing», og det har ikke helt gått opp for meg at dette faktisk er virkeligheten, at det ikke er en drøm jeg ikke har våknet fra enda. Det er så utrolig surrealistisk, men det er realitet!

For noen år tilbake siden ble jeg invitert med av noen venner til en utstilling hvor Tor Rafael Raael verk ble utstilt. Tor Rafael var fantastisk kunstner som laget i hovedsak bilder og rakufigurer. Bildene hans gikk rett inn hos meg, og jeg kjente i hele kroppen at jeg gjerne skulle hatt noe av han hjemme på egen vegg. Slikt koster, så det ble ikke noe den gang.

Etter å ha vært på denne første utstillingen skrev jeg om dette i bloggen min, og plutselig fikk jeg melding fra Tor Rafael, han syntes det var veldig stas at jeg likte bildene hans og syntes det var morsomt at jeg plutselig skrev om han i bloggen. Det viste seg at han faktisk brukte lese innleggene mine og var ganske så politisk enig med meg. Han engasjerte seg også i innlegg jeg skrev om hendelser fra livet mitt fra den gang jeg var rusmisbruker og i systemet. Slik startet det hele, han fulgte bloggen min, og jeg fulgte siden hans, og vi hadde litt kontakt. 15. februar 2024 endte han sitt liv.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Noen dager før bursdagen min i år ble jeg kontaktet av Yvonne Raael som var gift med Tor Rafael. Hun spurte etter adressen min og om jeg var hjemme eller på ferie. Hun hadde noe til meg fra Tor og ville gjerne komme på et lite besøk og levere. Jeg ble selvsagt helt satt ut og måtte sjekke at det faktisk var henne som sendte meg melding, at det ikke var et insekt eller troll som har lest bloggen og ville kødde med meg. Det var Yvonne, og jeg svarte henne, og hun kom på besøk til meg.

Det var veldig hyggelig, og en ære for meg, at Yvonne kom på besøk. Det føltes litt rart, men samtidig godt. Jeg er ganske sikker på at en sterkere kraft banet veien for at dette møtet skulle bli til. Dette er altså cirka halvannet år etter Tor Rafael gikk bort. Yvonne fortalte at det har vært en veldig tung tid etter mannen hennes gikk bort, og at hun har slitt, og ikke klart helt å ta tak i ting etter den gang. Det skulle egentlig ha blitt lettere og bedre, når man tar tiden til hjelp. Tiden leger alle sår. Det er hva man sier, men Yvonne fortalte at i år har vært tyngre enn i fjor. Dessverre.

Hun delte med meg hva som skjedde den dagen Tor Rafael endte sitt liv. Vi snakket om psykisk helse, vi snakket om helsevesenet og systemet her til lands. Hvor håpløst mye av dette er. Dette ble et utrolig sterkt møte og det har påvirket meg i høy grad. Mange tanker og refleksjoner om livet, hva som betyr noe og hvilke krefter som er iblant oss. Det ble ikke et mindre sterkt møte når hun tok fram denne rullen, innpakket i gråpapir, og fortalte at hun litt sånn i det små har begynt å gå gjennom sin ektemanns papirer og denslags.

Hun fortalte at Tor Rafael hadde fortalt om og vist henne bloggen min, og da hun fant dette bildet så visste hun å finne meg. For liggende iblant sakene hans var dette bildet som han ville gi meg. Dette er et av de første trykkene av «Soppslukeren», nummerert og signert. Av kun 150 trykk. Og det var da hårene på kroppen min reiste seg. For som jeg fortalte så brukte Tor Rafael lese innleggene mine om min forhistorie, han visste litt om meg. Og de av dere som kjenner den historien skjønner sikkert hvorfor hårene på kroppen min reiste seg da jeg så bildet.

Dette bildet kunne jeg ikke bare ramme inn i en hvilken som helst ramme fra IKEA eller sådan, dermed måtte jeg sjekke ut rammeverksteder i byen her, for å få gjort dette ordentlig. Og plutselig ble denne historien enda mer merkelig og rar. Historien er helt magisk. Som jeg nevnte tidligere, så tror jeg at en sterkere kraft har styrt alle disse hendelsene. For det jeg møtte på det jeg trodde var et vanlig rammeverksted, viste seg å være noe mer. Det første jeg så da jeg kom inn på galleriet var et bilde av Tor Rafael Raael. Bildet heter «Mus» og nettopp dét bildet, sammen med «Blå lengselsfugl» var bildene som jeg hadde mest lyst på da jeg var på den første Raael-utstillingen. Dette var bildet som startet det hele. Og her var det, det aller første trykket av kun 50, signert og liggende klart til meg.

Videre viste det seg at de som drifter galleriet kjenner Yvonne og kjente jo da selvfølgelig Tor Rafael. Akkurat dét kunne en nesten forvente da dette er et galleri, men alt annet som skjedde disse dagene hvor den ene hendelsen ledet til den nest, det er meget spesielt. De var veldig hyggelige på galleriet og vi inngikk en avtale.

På bursdagen min faktisk, så kontaktet galleristene meg, og mine nå plutselig to Rafael-Raael-bilder var innrammet i ordentlige rammer med passepartout, rammer med lilla effekter og AR/UV70-glass. Dette er fremdeles ganske surrealistisk. Jeg har den perfekte vegg her hjemme til disse to kunstverkene. Dette er ikke små postkortstørrelser som det kanskje ser ut til på bildene mine, legg merke til det nederste bildet, der sitter en Labubu mellom bildene. Skjønner dere nå størrelsen på disse?

I dag skulle jeg egentlig henge bildene opp på den planlagte veggen. Jeg målte ovenfra og ned og nedenfra og opp og fra høyre til venstre og motsatt for å få det perfekt. Da jeg skulle slå spikeren inn med hammeren så viste det seg at denne historien ender ikke her. Noe jeg hadde glemt er at dette er en betongvegg, så her må jeg ha drill. Er det noen som leser dette som kan komme innom med en drill??!!

Det er spennende hva livet tilbyr av magi og surrealisme, en kan bli overveldet av mindre. Men dette er altså historien om disse bildene som kom til meg «fra det blå» på bursdagen min i år. Det er ganske fantastisk ikke sant? Nå skal jeg sende en melding til Yvonne og vise henne innrammingene også. Riktig fin kveld til dere alle som er innom. Ja til livet, kjærligheten og magien 🐰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#torrafaelraael #kunst #kunstner #bunnytrash #bunny