Du har sikkert sett en del bilder av den uten å vite at de heter Quokka? For noen få år siden var det en viral trend på internett hvor kjendiser tok selfier sammen med hva som ble omtalt som «verdens lykkeligste dyr». Videre ble det delt bilder av Quokka som symboler på positivitet, ettersom bilder av ansiktene deres får dem til å se ut som de smiler.

Derav ble det hele veldig misforstått, de smiler faktisk ikke. Likheten med et menneskelig smil skyldes en tilfeldig ansiktsstruktur. Mange bilder av «smilende» quokkaer gikk viralt, og «quokka-selfier» var en superpopulær trend på sosiale medier, med kjendiser som Chris Hemsworth, Shawn Mendes, Margot Robbie, og Roger Federer som ble avbildet sammen med disse fascinerende søte små.

Bildene ble gjerne tatt på Rottnest Island, og medførte til stor økning av turister dit.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Quokkaen (Setonix brachyurus) er en liten Macropodidae (pungdyr) på størrelse med en huskatt. Den er det eneste medlemmet av slekten Setonix. I likhet med andre pungdyr i Macropodidae-familien (som kenguruer og wallabyer), er quokkaen planteetende og hovedsakelig nattaktiv.

Quokkaens utbredelsesområde er et lite område i sørvestlige Australia. De holder til på noen mindre øyer utenfor kysten av Vest-Australia, spesielt Rottnest Island like utenfor Perth (som jeg nevnte øverst her i forbindelse med kjendis-selfier og økt turisme). Og det er noen quokkaer på Bald Island nær Albany. Isolerte, spredte bestander finnes også i skog og kystlynghei mellom Perth og Albany.

En quokka veier 2,5 – 5,0 kg og er 40 – 54 cm lang med en 25 – 30 cm lang hale, noe som er ganske kort for en Macropodidae. Den har en tettbygd kroppsbygning, velutviklede bakbein, avrundede ører og et kort, bredt hode. Selv om den ligner litt på en veldig liten kenguru, kan den klatre i små trær og busker opptil 1,5 meter.

Den grove pelsen har en gråbrun farge som falmer til en brunfarge under. Quokkaen er kjent for å leve i gjennomsnitt 10 år. Quokkaer er nattdyr; de sover om dagen iblant Prikleliljer (Acanthocarpus preissii) og bruker plantenes pigger for beskyttelse og gjemmested.

Quokkaer har et promiskuøst paringssystem. Etter en måneds drektighet føder hunnene én enkelt unge kalt en joey. Hunnene kan føde to ganger i året og produsere 17 joeyer i gjennomsnitt i løpet av levetiden. Joeyen lever i morens pung i seks måneder. Når den forlater pungen, er joeyen avhengig av moren for melk i to måneder til og er helt avvennet rundt åtte måneder etter fødselen. Hunnene blir kjønnsmodne etter omtrent 18 måneder. Når en hunnquokka med en joey i pungen blir forfulgt av et rovdyr, kan hun slippe ungen sin på bakken. Joeyen lager lyder som kan tiltrekke seg rovdyrets oppmerksomhet, mens moren rømmer. Huffameg… trist, men ja..

På fastlandet foretrekker quokkaer områder med mer vegetasjon, både for et bredere utvalg av mat og også for å finne dekning for rovdyr som dingoer, røde rever og villkatter. I naturen er quokkaens utbredelse begrenset til et svært lite område sørvest i Vest-Australia, med en rekke små spredte bestander.

Til tross for at den er tallrik på de små øyene utenfor kysten, er quokkaen klassifisert som sårbar. På fastlandet, hvor den er truet av introduserte rovdyrarter som rødrev, katter og hunder, krever den tett bunndekke for å beskytte seg. Hogst, jordbruksutvikling og boligutvidelse har redusert habitatet deres, noe som bidrar til artens tilbakegang, i likhet med rydding og brenning av de gjenværende sumpområdene. Dessuten har quokkaer vanligvis ett kull og oppfostrer med hell én unge hvert år. Selv om de stadig parer seg, vanligvis én dag etter at ungene er født, bidrar den lille kullstørrelsen, sammen med den begrensede plassen og truende rovdyr, til artens knapphet på fastlandet.

Anslagsvis 4000 quokkaer lever på fastlandet, på Rottnest Island er det anslått til mellom 8000 og 12 000 (2007). Bald Island har cirka 1000. Sent i 2024 ble en ny quokkabestand oppdaget i Perth Hills. Det er første gang at quokkaer har blitt fotografert av allmennheten i Perth Hills, og det er et viktig funn for bevaring av arten. Deres nøyaktige plassering vil forbli konfidensiell. Quokkaen er ikke i fullstendig fare for å dø ut, men regnes som truet.

Etter hvert som klimaet fortsetter å endre seg, endrer også det australske landskapet seg. Som planteetere er quokkaen avhengig av mange innfødte planter for kosthold og beskyttelse. Quokkaer spiser mange typer vegetasjon, inkludert gress, starr og blader. En studie fant at «Bluebells» også kalt «Pink Paper Bells» (Guichenotia ledifolia), en liten buskart i familien Malvaceae, er en av quokkaenes favorittføde. På grunn av faktorer som skogbranner og menneskeskapt påvirkning har plasseringen av den naturlige floraen endret seg, noe som gjør det vanskeligere for dem å få tilgang.

Quokkaer har liten frykt for mennesker og nærmer seg ofte mennesker tett, spesielt på Rottnest Island, hvor de er rikelig. Selv om quokkaer er vennlige, er det noen dusin tilfeller årlig der quokkaer biter mennesker, spesielt barn. Fysisk interaksjon er ikke tillatt, og det er ikke lov å mate dem, menneskemat skader dem.

Og igjen, de er vennlige, men de smiler ikke, dette er ville dyr, at de er de vennligste av ville dyr, endrer ikke at de kan bli redde, føle seg truet, og bite – fordi mange mennesker viser ikke vett og forstand!

Les om andre flotte, morsomme og eksotiske dyr her: «Eksotiske dyr i Bunnys Zoo».

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#quokka #bunnytrash #bunny