Gullfasan (Chrysolophus pictus) oppdaget jeg tilfeldig her om dagen, kommer opp i feeden min pga tidligere søk. Det er noe med disse fuglene og deres spektakulære farger, det er jo faktisk helt utrolig hvordan disse er skapt. Gullfasan er også noen steder kjent som kinesisk fasan og regnbuefasan.
Den voksne hannfasanen er omtrent 100 cm lang, med halen som utgjør to tredjedeler av den totale lengden, og veier rundt 500–700 gram. Fargen kjennetegnes av en gyllen kam og rumpe, og en lys rød kropp. Den har en oransje krage eller «kappe» på ryggen som kan spres ut, og fremstår som en vekslende svart og oransje vifte som dekker hele ansiktet unntatt øynene.
Øyet er lys gult, med en spiss svart pupill. Ansiktet, halsen, haken og sidene av halsen er rustbrune. Hakene og huden i orbita er begge gule. Øvre del av ryggen er grønn, og resten av ryggen og rumpen er gyllengul. Tertiærfjærene på vingene er blå, mens skulderbladene er mørkerøde. De sentrale halefjærene er svartflekket og kanelbrun, mens tuppen av halen er kanelgul.
De øvre haledekslene har samme farge som de sentrale halefjærene. Hannen har også et skarlagenrødt bryst, og skarlagenrøde og lys kastanjebrune flanker og underdel. Underbein og føtter er matt gule. Altså, dette er jo et «fargekart» uten like. Disse hannfuglene er rett og slett praktfulle, mens hunnene derimot.. dere ser en hunn i øverste bildet.
Den voksne hunnen er 60–80 cm lang og veier rundt 350 gram. Halen hennes er proporsjonalt lengre, og utgjør omtrent halvparten av den totale lengden. Hun er mye mindre prangende enn hannen, med en mattere, flekkete brun fjærdrakt som ligner på hannfasanens, men er mørkere og slankere. Hunnens bryst og sider er stripete, brune og svartbrune, og magen er vanlig brun. Hun har et brunt ansikt og en strupe. Noen «unormale» hunner kan senere i livet utvikle noe hannfjærdrakt. En kan trygt si at hunnene er noe kjedeligere enn hannene.. eller hva?
Både hanner og hunner har gule bein og gult nebb.
Gullfasanen er hjemmehørende i skoger i fjellområder i det vestlige Kina, men ville bestander har blitt etablert i Storbritannia, Canada, USA, Mexico, Colombia, Peru, Bolivia, Chile, Argentina, Uruguay, Falklandsøyene, Tyskland, Belgia, Nederland, Frankrike, Irland, Australia og New Zealand.
Gullfasaner spiser korn, blader og virvelløse dyr på bakken, men de sitter i trær om natten. Om vinteren har flokker en tendens til å søke etter mat nær menneskelige bosetninger i skogkanten, og tar hovedsakelig hveteblader og frø. Selv om de kan fly klønete i korte utbrudd, foretrekker de å løpe og tilbringe mesteparten av tiden sin på bakken.
Denne typen klønete flyging er ofte kjent som «flapping flight» og skyldes mangel på et dypt lag av M. pectoralis pars thoracicus og senen som fester seg til den. Denne muskelen tilskrives ofte stabiliseringen av flygingen hos andre fugler og fraværet av dette dype laget fører imidlertid til at denne modusen for «flapsende flukt» rett og slett er en mekanisme den deler med andre bakkefugler for å unnslippe rovdyr. De foretrekker imidlertid å bare løpe vekk og gjemme seg for rovdyrene sine i stedet for å fly.
Gullfasaner bygger reir på bakken, ofte skjult i tett vegetasjon. Hun legger 8 til 12 egg om gangen og ruger deretter på disse i rundt 22–23 dager. Hunnen ruger eggene alene.
I oppdrett kan gullfasaner legge langt flere egg gjennom sesongen, noen ganger opp mot 30 eller flere, da de fortsetter å legge nye egg hvis de første blir tatt bort.
Eggene beskrives som lignende andeegg og har en viss viltsmak («gamey»). De skal være meget smakfulle, en delikatesse blant egg. De er generelt mindre enn vanlige hønseegg. Det sies at ca. 5 fasanegg tilsvarer volumet av 2 hønseegg.
Gullfasaner spiser gjerne bær, larver, frø og andre typer vegetasjon.
Hannen har et metallisk lokk i hekkesesongen.
Gullfasanen finnes ofte i dyreparker og volierer, men ofte som hybrideksemplarer som har den lignende Lady Amherst-fasanen i sin avstamning. Det finnes også forskjellige mutasjoner av gullfasanen kjent fra fugler i fangenskap. I fugleavl omtales villtypen som «rødgyllen» (red-golden) for å skille den fra disse mutasjonene.
Fantastiske fugler, eller hva mener dere?
Les om andre flotte, morsomme og eksotiske dyr her:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
