Da finner man at 1. mai ble innført som internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen etter forslag fra fagorganiserte fra USA og markert første gang i 1890, da også i Norge. Arbeidernes internasjonale kampdag har for mange i den norske arbeiderklassen vært viktigere enn grunnlovsdagen 17. mai. Yupp.. kort sagt det er rød dag i dag for å markere arbeidernes (kamp)dag.
Vi hører i dag om 17.mai taler og 1.mai taler. Det snakkes om solidaritet, samhold, likestilling, verdier og denslags. Og arbeidernes situasjon og hvordan få flere i jobb, bedre lønninger og så videre og så videre… 8.mai som er frigjøringsdagen til Norge er av en eller annen grunn mindre i fokus. Den er litt i bakgrunnen. Faktisk mer og mer i bakgrunnen.
Ytringsfrihet, og frihet i seg selv blir tatt for gitt. Vi som lever i Norge nå har liksom alltid hatt disse frihetene og vi er kommet til et punkt hvor vi tar disse for gitt. Mistet forståelsen av hvor viktig disse har vært for å bygge det samfunn vi kjenner og har vokst opp i. Et ganske velfungerende samfunn, stort sett.
Nå over en tid har samfunnet utviklet seg til å bli gradvis mer diktatorisk og styresmakter overkjører befolkningen, den samme befolkningen de er ansatt av. Tar avgjørelser uten samtykke, bedriver frihetsberøvelser, ødelegger næringer, påfører befolkningen store utgifter som ødelegger for friheten. Mindre til befolkningen, mer til staten. Stortingspolitikere som innvilger bedre økonomi og mer valgfrihet til seg selv, og mindre til de øvrige. Folkehelsa blir verre og verre, dårlig psykisk helse blir det mer og mer av, økt fattigdom, eldre og uføre blir ignorerte, sykehjem blir nedlagte. Listen er lang og matkøene utenfor frivillighetssentraler er enda lengre. En skulle tro at det jobbes iherdig for å gjøre folk syke, og forkorte levetid her til lands. Andre vil påstå det er en del av planen om befolkningsutskifting.
Ytringsfriheten står på prøve, det jobbes hardt for å kneble de som ikke ansees som «politisk korrekte». Ukultur i form av religiøs fanatisme og voldsideologier importeres. En skal ha mangfold med all elendighet det innebærer, men forledes til å tro at dette er bra. Det sensureres og tilrettelegges for den nye verdensordenen, hvor eliten sitter på toppen og styrer, med Klaus Schwab som arbeidende styreformann for Verdens økonomiske forum (WEF). Det overordnede mål har blitt lagt frem «vi ikke skal eie noenting, og være lykkelige med det».
Etterhvert vil ikke vanlige folk kunne reise. Det vil man ikke ha råd til, man skal ikke eie egen bolig, man skal ikke kunne spise maten man ønsker, kjøtt blir erstattet med insekter. Majoriteten tillater dette, for de evner ikke se de kaotiske tilstander som kommer, tilstandene før man slutter å leve og deretter bare er, eksisterer, det på tross av at det hele allerede er godt i gang. Samfunnet blir mindre og mindre trygt. Det hele er ganske interessant og fascinerende på mange måter, hvordan det gjøres småting hele tiden for å nå de overordnede mål satt på dagsordenen av globalistiske traktatfestede statsforbund, såkalte konføderasjoner. Dagens virkelighet viser at man er mindre og mindre siviliserte, medmenneskeligheten forsvinner gradvis. The Great Reset Initiative er noe langt mer enn bare en økonomisk gjenopprettingsplan.
Denne helga har vært sterkt preget av vold og knivstikkinger i byene. Intet uvanlig med det lengre, annet enn at nå kan det også skje på åpen gate på dagtid. I helga ble også en mann her i Drammen videresendt fra akutten i Drammen til Ullevål. De fikk ikke liv i han. Flere er mistenkte. Folk trekker på skuldrene..jaja, sånt skjer.. i dag gratulerer man hverandre med dagen. Arbeidernes dag, javel, hva er det disse arbeider for og mot da? Ikke fortell meg at det er for kommende generasjoner og egen barns framtid, den er oppbrukt.
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#arbeiderne #bunny #bunnytrash
Vel, jeg kan ikke nekte for at det er veldig enkelt å bli apatisk, ikke si noe fordi det føles ikke som om det blir hørt (eller at folk ikke tror på en del ting) eller andre lignende ting… Dessuten lurer jeg litt på det med ytringsfrihet – den virker til å ha blitt mer snever enn den var for tjue år siden (og det er ikke noe jeg har tenkt så mye på før de siste par årene…). Jeg har likevel et håp om at stadig flere blir mer oppmerksomme på hva som skjer rundt dem og kanskje tenker tanker i litt andre baner enn de har gjort når de lekte sauer… 🙂
Det kan virke som majoriteten ikke reagerer før det er kommet til nettopp det punktet da man slutter å leve, man bare eksisterer. Som jeg skriver er vi jo allerede der hvor maten vår blir byttet ut, vi skal ikke ha råd til å spise kjøtt, insekter blir innført. Det å bevege seg, reise noen steder, se hva det koster med bensin og strøm, fra året før pandemien til nå har reiser med fly som vi den gang brukte foreta mer enn doblet seg nå. Stadig fler må velge mellom å betale boutgifter og mat. Alt dette begrenser jo friheten mer og mer. Når det kommer til ytringsfriheten, den er jo så begrenset nå at en risikerer jo bli lynsjet bare en ordlegger seg litt feil.