Bevares, det er ikke noe nytt fenomen, alle som leser her nå har sikkert hørt både en og flere historier om folk som har forlatt dyrene sine, satt dem ut i skogen, dratt til dyrelegen for å få dem avlivet og i det hele tatt. Noen kvitter seg med dyret før ferien og skaffer nytt etterpå. Hvor hjerterått er ikke dét?! Dette er mer utbredt blant katteeiere faktisk, at de bare forlater og lar katten bli igjen alene med de konsekvenser det får. Jeg blir så rasende, for jeg hører faktisk om dette hvert år når sommerferien nærmer seg. Er det ikke besynderlig hvor «tilfeldig» dét er.
Når hunden din plasseres bort fordi du er lei av ham, fordi du ikke har tid, du kan ikke dra på ferie, koronaperioden er over … falske bedritne unnskyldninger.
Denne godhjertede lojale kjærlighetsfulle firbeinte setter seg ned og venter på deg. Han venter på at du skal hente ham. Han venter på deg. Et minutt, en time, en dag, et år? Han vet ikke hvorfor, men venter på deg fordi han stoler på deg. For han elsker deg!!
Eldste jenta vår, Ella, hun ble ti år nylig. Vi har aldri satt henne på kennel eller på et fremmed sted, vi har aldri satt henne til fremmede. Vi kunne aldri, og kommer aldri til å gjøre slikt noe. Ariel på syv har heller aldri opplevd å bli bortplassert til ukjente. Snuppen min og jeg har vært på mange turer, men vi har aldri hatt samvittighet til å samtidig være borte fra dem mer enn en uke, og da er det jommen vondt i hjertet når vi reiser. De er med venner, vi vet dem har det bra. Men likevel.. vi vet at for en hund er det verste når man går ut døra uten dem.
Så ja jeg blir forbanna av slike historier. Jeg får vondt i meg når jeg hører at folk reiser fra dyra sine. Plasserer dem bort som om dem er gjenstander. Folk som velger bort familiemedlemmer på denne måten velger jeg ut av livet mitt. Jeg vil ikke kjenne slike, så grusom er jeg, bare fuck you liksom!
Folkens, lytt til dere selv, dyr er ikke leketøy! Vær så snill og tenk dere om mer enn to ganger før dere skaffer kjæledyr.. Dere har ansvaret til et familiemedlem akkurat som et barn!
Takk for at dere leste 🥰
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#hund #katt #forlatt #ferie #bunny #bunnytrash
Jeg har aldri hatt dyr, men har fryktelig lyst på hund. Selv om flere av naboene mine har hund, syns jeg det er for lite plass så jeg venter (utålmodig) til jeg får bedre plass. Tid også, jeg vil ha litt bedre tid før jeg skaffer meg hund så jeg vet at jeg har nok tid til å ta meg ordentlig av den 💚
Fint at du tenker gjennom, ikke alle som gjør det 🥰
Så veldig enig med deg! Det bør tenkes grundig igjennom før man skaffer seg dyr.
En ting er at venner og familie kan passe dem, og det er flott. Men å stadig sette dem på kennel e.l. det er ikke bra tenker jeg.
Vi var så heldige å få passe Nemi i går, og hun er jo et prakteksemplar av en hund. Så rolig, og snill og gjorde at vi slappet godt av også. Det bar leit når de kom og hentet henne, og da tenker jeg at det ville være enda værre om det var vår egen hund, og vi skulle bort. Nei, vi får heller låne for gåturer m.m. selv om jeg har veldig lyst på en hund 🥰
Hunder er bare best, så utrolig bra vesener, snille, gode, lojale og fulle av kjærlighet 🥰
Vi er på linje ! Drar aldri fra katten min uten tilsyn, og den kan få være hjemme i kjente omgivelser. Så får ikke jeg reist masse, da – men jeg har et nydelig, levende vesen i livet mitt hver eneste dag ❤️. Jeg kommer aldri til å forstå mennesker som behandler dyr som ting (heldigvis), og de menneskene vil heller aldri være velkommen i mitt liv!
Jeg elsker å reise, men her har vi tatt et valg med det ansvaret som følger med, jentene kommer først, slik er det bare, og jeg kommer aldri til å skjønne disse folka som beskrevet i innlegget.
Kjenner huden krølle seg i harme og avsky over de her folka, samtidig så kan det i det minste få et heldig utkomme for meg personlig. Men det er som med Knerten; Selv om jeg er overlykkelig han kom til oss, vil jeg like fullt kvalt de som plasserte ham på den søppelplassen mens jeg så de rett i øynene om jeg fikk muligheten..
Klem til deg 🥰
Der er ein grunn til at me ikkje har dyr.
Me skulle ikkje ha dyr då me budde i Stavanger heller, men då kom Pjusken, og gav beskjed at her vil eg bu, så versegod og ta dykk av meg.
Det var sikkert ein katt som nokon berre hadde satt i frå seg.
Me hadde den på kennel ein gong, og aldrig meir. Det gjekk to veker før den var normal igjen. Etter det måtte den vera med oss på tur, så den fekk oppleve både fjellturar med telt, campingturar, og bilturar til slekt og vener.
Ein gong me fylde diesel på Høydalsmo, hadde han klart å snike seg ut av bilen, og det oppdaga me ikkje før me hadde køyrt 10,5 mil. Då var det berre å snu, og køyre attende. Når me hadde ropt på den ei tid, og rista på boksen med tørrfisksnack, kom han ut av skogen på hi sida av vegen. O jubel og fryd ♥️. Den natta vart det overnatting i bilen, på baksida av ein fabrikk i Dalen i Telemark, i staden for heime i eiga seng.
Folk trudde me var galne. Køyra 21 mil ekstra for ein katt, liksom.
Men hallo, det var jo Pjusken.
Elsket denne historien, takk 🥰
Er så enig som det bare er mulig å bli 💖
🥰🥰🥰
Det er bare tragisk!
Den forrige hunden vi hadde ble i høyden passet en dag av andre og var aldri på kennel. Vi la heller feriene slik at vi kunne ha hunden med. Et dyr har man i mange år og slikt må man tenke over før man anskaffer seg dyr.
Helt klart 🥰
uffa rett og slett ….
Eg hadde aldri reist ifra våre dyr uten tilsyn. Ferdig snakka
smil fra ho monika
Smil tilbake 🥰
Helt enig i at man ikke bare forlater kjæledyret sitt, avliver det eller lignende bare for at det er sommer. Vi tilpasser ferien vår etter hunden, slik at hun kan være med.
Men, noen ganger kan det være nødvendig å reise bort uten hunden, eller du kan bli syk å ute av stand til å ta deg av vennen din en periode.
Da tror jeg det er sunt at hunden din er vant med å bli passet av en trygg annen person.
For oss så har vi gjensidig avtale med pappaen min om å passe hverandres hunder av å til, da vet jeg at jeg levner henne i trygge omgivelser, og jeg gjør mitt aller beste for at pappa sin hund skal trives hos meg på ferie.
Ikke noe problem å reise bort, enten om en må, eller om det er ferie, bare en tar ansvar for dyrene sine 🥰
Hei igjen 😊🌹🇳🇴
Grusomme ting skjer med dyr,eg vil helst ikke tenke på det,hvorfor forstår ikke folk at måten de behandler dyr på gjenspeiler deres egen personlighet – som er avskyelig,feig og ynkelig.
Eg var fosterhjem for katter,var medlem i en omplasseringsorganisasjon for katter og må bare si at alle medlemmene her i bergensområdet gjorde en utrolig flott innsats for kattene.På et tidspunkt var eg fostermor til 16 katter hjemme hos meg samtidig,det var både en glede og sorg,eg visste jo at de bare var på besøk,eg kan med stolthet si at før det var gått tre måneder hadde vi funnet gode hjem til alle «mine 16» noen av eierne har eg kontakt med den dag i dag.
Dette var i 2006 og samme året fikk vi ikke mer støtte fra staten og det blei da bestemt at katt og hundeorganisasjonene skulle slå seg sammen,noe som i grunnen var helt naturlig ettersom vi egentlig alltid hadde samarbeidet.
Og det var da ei lita vettskremt,syk og underernært jente kom å banket på hjertedøren min og ba meg om hjelp,hun var da ni måneder og hadde navnet «Mushi».Eg kunne ikke si nei,så hun kom hjem til meg,vi forsto straks at hun måtte til veterinær,men hvordan skulle vi få henne opp i bilen,hun var livredd oss og vi fikk ikke komme i nærheten av henne,men min datter ordnet opp,løftet den lille jenta bestemt opp,bar henne opp i bilen og vi kjørte strake veien til veterinæren vår.Da vi kom til veterinæren var det som om alle slapp alt de hadde i hendene,det hastet ! Det viste seg at det sto mye verre til med henne enn vi kunne forestille oss,hun hadde en alvorlig øyebetennelse,hun var døden nær av underernæring,hun hadde store problemer med å spise og drikke på grunn av betennelser i hele munnen,klørne hennes hadde vokst seg inn i huden så hun hadde betennelser og store smerter når hun gikk,Det var helt forferdelig å se hvordan denne lille jenta hadde lidd i umenneskelig smertehelvete,veterinæren vår sa at hun neppe hadde overlevd en uke til.
Vi gjorde alt vi kunne for å hjelpe henne til et bedre liv og etter syv uker blei hun fysisk friskmeldt og da begynte den psykiske delen,å prøve å bygge henne opp igjen psykisk,det var min jobb og det gikk over all forventning,vi blei et godt team den lille jenta mi og eg og samarbeidet godt.
Det første hun fikk fra meg var et nytt navn,så nye ting,halsbånd,matskåler,leker,seng osv.for nå skulle hun starte et nytt liv sammen med meg.
Det er vel unødvendig å si at den lille jenta var helt spesiell for meg,og eg for henne,men dessverre gikk hun bort i oktober 2017 etter lengre tids sykdom,eg savner henne fremdeles hver dag,men trøsten er at eg har både en sønn og en datter fra hennes siste kull her hos meg ❤️
Eg ville fortalt litt om de forrige eierne hennes,hvordan hun hadde hatt det hos dem,men det er for trist,kan bare si at det var folk med stort flott hus,to biler i garasjen og ellers ingenting å si på fasaden,bortsett fra at de hadde en vettskremt liten hund innestengt på et rom i huset,blei ikke sosialisert,fikk ikke lufteturer,fikk knapt nok en skive med leverpostei slengt inn til seg innimellom,denne jenta på ni måneder måtte lære alt,til og med å lære å gå i bånd,men det viktigste av alt,hun måtte lære seg å stole på mennesker.
Hun var en glad,tillitsfull og lykkelig hund sammen med meg og navnet hennes er Luca ❤️🌹Hun er dypt savnet ❤️
Hilsen synskepeggy.
Takk for at du delte dette, det gir tanken om at en bør være ekstra oppmerksom, for det er faktisk ganske mange der ute som aldri skulle hatt dyr 🥰
Akkurat i kveld har jeg prøvd å få tak i noen som har dratt fra katt si her vi bor. Det er ingen respons.
Katta mjauer og vil inn, men er sky og redd når man kisser på den. Noen andre naboer så den har skadet bakpoten sin, og jeg vet ikke om jeg er mest lei meg eller forbannet!
Det er minusgrader ute, den er kanskje skadet og sulten. Vi får håpe dyrebeskyttelsen kan hjelpe.
Huff.. 🥰