Jeg ligger på sofaen her og slapper av etter morgenkaffe og røyk, holder meg stille da snuppen min enda sover etter nattevakt i natt. Jeg har nettopp lest siste innlegget i Norges beste blogg Mamma på hjul og jeg kjenner sterke følelser komme. Ikke bare sympati og medfølelse for Mamma på hjuls situasjon, men fordi jeg kjenner meg igjen i hva hun forteller, jeg opplever noe lignende.

Jeg siterer:

«Jeg har alltid vært en privat person, ihvertfall når det kommer til følelser. Skrive ned følelsene mine og dele de med dere er derimot ingen problem, men å la følelsene få fritt utløp fremfor andre liker jeg ikke.
Spesielt ikke etter jeg ble syk, for nå har jeg ikke kontroll lenger. Jeg klarer ikke lenger kontrollere min egen gråt, der jeg før klarte å begrense hva som skulle komme ut må jeg nå gi tapt».

Innlegget handler om noe helt annet og er overhodet ikke sammenlignbart, men akkurat det avsnittet kunnet jeg skrevet selv. Det er selve årsaken til at bloggen min oppsto, et sted å faktisk få utløp for for egne følelser og nå ut til andre som også føler det slik. Det å la hverandre vite at man ikke er alene.

Overskriften til Mamma på hjul er «Fanget i egen kropp», og det trigget jo med en gang følelsene jeg sitter med i dag, som har vart noen uker nå. En frykt for å føle seg som en fange i eget hjem. At hjemmet vårt skal føles mer som en celle i et fengsel, og en skal måtte høre fengselsalarmen gå, utropene som skal fortelle oss hvor mindreverdige vi er;

«Allah er større, Allah er større. Jeg vitner at det ikke finnes noen annen guddom enn Allah. Jeg vitner om at Muhammed er Allahs sendebud. Kom til bønn. Kom til fremgang. Allah er større (enn alt), Allah er større (enn alt). Det finnes ingen annen guddom enn Allah!!».

Igjen dette er ikke sammenlignbart med overnevnte bloggers situasjon, men denne uvissheten tar på, det er faktisk en reell frykt. Å være nabo med Fjell moské. Utfordringene er store nok fra før, tilropene og hetsen. Våpene. At det skal bli verre er tanker og følelser hver dag for tiden. Resten av livet i fangeskap. Hvor skal man flytte? Livet vårt er her, nettverk, jobb. Rundt 90 kommuner i Norge i dag innehar moskeer, og islamiseringen øker i et raskt tempo. Stadig er det utspill fra islamske følgere.

Link: Slått ned på åpen gate av ungdomsgjeng på Strømsø, Drammen (Drm24)

Ta det som skjer i Frankrike nå as we speak, islam overtar i rekordfart. Franskmennene er fullstendig overrumplet. Da snakker jeg ikke om de bestialske islamske halshuggingene av blant annet læreren Samuel Paty, kirketjeneren Vincent Loquès og den unge moren hvis siste ord var «si til barna mine at jeg elsker dem».

Nei, her snakker jeg om at for 20 år siden hadde Frankrike 200 moskeer. Nå er der over 2.500 moskeer. Annenhver uke blir det en ny moské i landet, mens annenhver uke legges en kirke ned.

Éric Zemmour Frankrikes presidentkandidat har uttalt: «I 2050 vil vi være et halvt islamsk land, i 2100 vil vi være en islamsk republikk.»

Frankrike anslås å ha rundt 500 «sensitive» områder. 150 områder sies å være underlagt totalitær islam. Det man ser i slike områder er narkotikahandel, aggresjon, vold, og spenninger, stadig flere ofre, homofile og kvinner er mest utsatt.

Dette er det samme som skjer her i lille Norge. Dette ligger i nær fremtid, for folk tror det ikke, mange evner hverken å se realitetene av hva som skjer i verden, eller konsekvensene, det er bare nyheter «slikt skjer ikke i Norge». Neivel, hva er det som skjer her da? Følger dere med…? Nei dette skal ikke snakkes om, en slik debatt vil man ikke ta del i, det ser jeg jo bare her i bloggen. Berøringsangsten..

I Frankrike forventer nesten halve befolkningen at islamiseringen av landet vil ende i borgerkrig. Det er helt ubegripelig for meg at folk er villige til å la dette skje også her i Norge, at berøringsangsten er så stor, ignoransen så bred at man er villige til å ødelegge egne samfunn og eget land.

Til slutt vil jeg si siden jeg nevnte Mamma på hjul i begynnelsen av innlegget her. Vivian Brosvik heter hun i virkeligheten. Det foregår en Spleis for henne, en Spleis for at hun skal kunne betale advokat til å hjelpe seg få litt verdighet i sitt liv, hun er på sett og vis fange i egen kropp, la henne slippe være fange i eget hjem. Jeg ser at flere av mine lesere har bidratt til saken for at hun skal få hjelp, hun trenger blant annet noen som kan være hennes hender og føtter som kan gi henne litt mer frihet, la henne få leve litt den tiden hun har. Så tusen takk for det folkens, fra hjerterota!

Det er noen timer igjen av spleisen, den finner dere her: Hjelp Vivian Brosvik med advokathjelp mot Bergen kommune.

Og her er link til underskriftskampanjen mot bønnerop fra islamske moskeer i Norge: Nei til islamske bønnerop i Norge!

La oss stille opp for hverandre og gjøre vårt beste for at mennesker skal kunne leve trygt i sine egne hjem, ha det godt i samfunnet, og bevare våre verdier som har gjort landet vårt til Norge.

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#islamisme #moske #islamisering #bønnerop #jihad #sharia #islamisering #allah #hjemløs #vivianbrosvik #manmapaahjul #spleis #als #frankrike #bergen #bergenkommune #drammenkommune #fjell #drammen #norge #bunnytrash