Englevakt.

I går var det noen som postet et blogginnlegg etter et besøk ved Utøya-kaia hvor det er satt opp et minnesmerke etter den tragiske terroren 22 juli 2011. Jeg husker den dagen som brent på minnet. Jeg pratet i mobilen med en venninne som var på besøk i Oslo da, hun var på Karl Johan, plutselig smalt det. Resten av historien kjenner de fleste. Regjeringskvartalet ble bombet, og senere på dagen kom det telefoner inn til nødsentralen, flere ungdommer melde inn om at flere personer hadde begynt å skyte på Utøya. Skjøt på ungdommer, drepte dem med kaldt blod. 77 mennesker ble drept den dagen.

Hele landet, hele verden var i sjokk. Terror i Norge!! Er det mulig?? Vi tente lys, og snuppen min og jeg sammen med ei venninne gikk i rosetog her i Drammen og i Oslo. Det var utrolig sterkt, man var preget av det hele i lang lang tid etterpå, man vil vel for alltid være preget av hva som skjedde den dagen. Ihvertfall er jeg det, og vil nok forbli det.

I ettertid har det blitt laget filmer og tv-serie om Utøya, men da med handling basert på hendelsene den dagen. Og mange tror at det er slik filmene/serien beskriver det det var, faktiske hendelser som blir blandet med oppdiktede hendelser.

Da Jens Stoltenberg var gjest i tv-programmet Lindmo i 2018 uttalte han «det var før de begynte å skyte på Utøya». Ingen politi eller sådan løsnet et eneste skudd den dagen, så hvem var så de? Det var ikke så veldig mange som reagerte på uttalelsene til Jens Stoltenberg som var statsminister den gang terroren skjedde. Likevel, vi alle hørte hva Stoltenberg sa, men tekstingen til NRK ble omgjort til «det var før skytingen på Utøya». Ingen journalister eller media stilte spørsmål.

Ingen har alle fakta om terroren som skjedde den gang, og det er fakta. Vi vet hva de vil vi skal vite. Utøya-rapportene ble kneblet og taushetsbelagte i 70 år fram i tid. Det vi vet er at Anders Behring Breivik var der, han laget bomben, han kledde seg som en offentlig tjenestemann og han var på Utøya og drepte ungdommer med kaldt blod. Bare synet av mannen gjør meg kvalm.

Snuppen min og jeg jobbet på sykehuset i Drammen, rett ved Drammen kirkegård. Ungdommer ble gravlagt, vi måtte passere hver dag, dette bare noen meter fra barnehagen jeg jobbet. Vi må komme oss videre, men vi må ikke glemme. Jeg kommer heller ikke til å glemme.

Noen år etter ble jeg kjent med en gutt som var på Utøya da terroren skjedde. Han var leder i Landsforeningen for lesbiske og homofile i sitt fylke, jeg var nestleder i Buskerud. Vi var en gang sammen på et seminar ei helg og delte rom. Han kledde av seg, og skulderen hans hadde et enormt arr foran og bak. Det så ut som om noe hadde eksplodert innenfra og revnet gutten utover. Anders Behring Breivik hadde skutt han, han var den siste som ble skutt. Breivik hadde sett at han enda levde, og siktet på han, men lot han leve.

Det er noe med å se døden i hvitøyet, Breivik blir omtalt som høyreekstrem, han er innelåst, der håper jeg han blir. Jeg selv ble overfalt av fem islamister med kniv. Det vil prege meg for all tid, kanskje mer enn Utøya, fordi det var meg, jeg opplevde dette. De fem ble aldri tatt, de går fritt blant oss, eller hva vet jeg. I natt kunne jeg lese om knivstikking i Oslo, ikke noe nytt, det skjer nesten hver dag nå, og det brer seg utover landet.. men akkurat denne knivstikkingen skjedde på samme sted hvor jeg ble overfalt.

Offeret denne gang har stikkskader i en skulder, heldigvis ikke kritisk skadet, der var flere personer involvert som hadde rømt stedet, muligens på en trikk. Politiet jobber med avhør av vitner og innhenting av spor. Om disse blir tatt, så er de ute i gatene like raskt, det betviler jeg ikke et sekund.

Jeg glemmer heller ikke terroren i Oslo natt til 25. juni sist sommer hvor to personer ble drept og 23 personer skadet av en islamist. Dette var planlagt av flere islamister, og der var flere hundre som kunne blitt skutt. Så tragisk som det var kunne jeg ikke slippe følelsen av å nok en gang ha hatt englevakt, for hadde det ikke vært for mangel på barnevakt til jentene, så hadde nok snuppen min og jeg også vært der.

Dagen derpå dro vi inn til Oslo, vi var helt numene og prøvde finne ut av om venner og bekjente var trygge. Vi hadde flere venner som var der, heldigvis hverken skadet eller drept.

Er de som planla dette terrorangrepet arresterte tror dere?

For noen år tilbake siden brukte homo/prideparaden starte i Oslo sentrum. Dette ble endret til bydelen Grønland etter flere overfall mot homofile, man ble slått til blods og nesten drept der, muslimene erklærte at Grønland var en «muslimsk bydel», homofile måtte holde seg unna. Dette var ikke greit, derfor ble paraden flyttet dit. En tid, noen år etter, ble det opprettet en gruppe på Facebook hvor femsifret antall muslimer planla overfall på homofile under paraden. Gruppen ble klaget inn og klaget inn, men Facebook ville ikke fjerne gruppen. Det tok vel over en uke, to uker, å få den fjernet. Da vi gikk i paraden var vi skremte, trodde noe ville skje. Heldigvis gikk det bra.

Stadig økende islamisering i Norge og vi lever under stadige angrep, ikke bare homofile, men enhver kafir, alle som ikke er muslimer er kafir, og blant muslimene er det mange islamister, personer som følger koranen. Det som skjedde i sommer visste mange av oss ville komme til å skje en dag, politiet visste om dette, og vi vet alle at det kommer mer. Dessverre kan man ikke si så mye om det, da vil heller blodrød voldsvenstre prate om Anders Behring Breivik som sitter bak lås og slå.

Hvor mange ganger kan man ha englevakt?

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#terror #islam #bunny #bunnytrash

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg