Først tar vedkommende for seg definisjonen av mobbing, kort fortalt er mobbing ‘når en gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer som vedkommende har vanskelig for å forsvare seg mot, hvor mobberen prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag. Altså, de respektive negative handlinger er nødt til å gjentas over tid og det er nødt til å foreligge en ubalanse i makt- eller styrkeforhold om det skal være snakk om mobbing’.
Så skriver vedkommende at ‘hatkommentarer, hets og personangrep er vitterlig ikke noe mer akseptabelt selv om det ikke nødvendigvis foregår på et slikt vis at det kan defineres som mobbing’. Allerede her begynner det å klø under huden på meg og innlegget blir ubehagelig. Hatkommentarer i flertall, hets og personangrep kan nødvendigvis ikke defineres som mobbing? Ikke? Hva er det da om ikke mobbing? For å gjennomføre dette så må det jo gjøres gjentatte ganger og over tid, og intensjonen er jo ikke god, altså ønsker en å påføre noen skade eller ubehag.
I neste avsnitt hevdes det at ‘hvor belastende det enn måtte være å være den i utgangspunktet uskyldige part av dette, så har jeg enda til gode å høre om et tilfelle der en som er i stand til å svare tilbake med samme mynt har endt opp med å ta sitt eget liv som følge av et personangrep mot en. Et mobbeoffer, derimot’.. Ehh.. HÆ??
Dette får meg til å tenke at vedkommende mener at en ikke er utsatt for mobbing før en har forsøkt å ta eget liv, eller faktisk har gjennomført det. De fleste som utsettes for mobbing vil jo på et eller annet tidspunkt forsøke ta igjen, konfrontere mobberen, be andre om hjelp til å få en slutt på dette. Det være venner, kolleger, medbloggere, politi, konfliktråd etc. Men at tanken skal være at det ikke defineres som mobbing før en faktisk har tatt eget liv, eller ille nok, forsøkt. At en skal føle seg så utenfor og maktesløs at det er eneste utvei før det klareres som mobbing.. da er det jo intet håp da.
Til slutt skriver vedkommende noe sånt som at ‘en som stikker hodet lenger frem i det offentlige rom (skriver meningsytringer i blogg) og lar slike handlinger, kommentarer og blogginnlegg gå inn på seg, så er man simpelthen ferdig som blogger, og derav nødt til å finne på noe annet å gjøre’.
Da saken kom i media hadde Kasper jobbet halvannet år på Deli de Luca i Drammen. Han fortalte til Drammens Tidende at det aldri hadde vært tyngre å gå på jobb enn nå/da og at han levde med en frykt for at noe ville komme til å skje. Han hadde levert anmeldelser til politiet, altså bedt om hjelp, men hos politiet var det ingen hjelp å få.
Mens Drammens Tidende intervjuet Kasper på jobb dukket det opp to gutter utenfor. Det fremkom som tydelig at Kasper følte ubehag da han så dem, og han fortalte at det tar knekken på han å være så utsatt som han er. Han ønsket at de skulle få besøksforbud da de har plaget han så mye at han har fått anfall av panikkangst.
Kasper var ikke alene. Flere i sentrum fortalte til Drammens Tidende at de opplever dette. En av dem valgte å slutte i jobben han hadde, i en butikk på Bragernes torg. Han orket rett og slett ikke mer. Kasper kunne også slutte i jobben sin, han kunne lett få jobb et annet sted, men han trivdes med å jobbe for kjeden, han hadde en real sjef og han kjente rutinene. En bra arbeidsplass, utenom disse guttene som kommer innom for å ødelegge hverdagen hans.
Uansett om det ikke hadde vært hans jobb så ville han ikke sluttet på grunn av andre menneskers negative adferd. Det ville forverret problemet, da ville han jo ikke kunne bevege seg offentlig mer. Et nederlag som ville hindre han å gå med hevet hode. Kasper valgte å fortsette i jobben, men tok saken til media. Han uttalte at han var klar over at angstanfallene kunne komme tilbake. Likevel ble han.
Det siste som sto skrevet om Kasper i lokalavisen var hans utsagn: «Jeg vet at noen av dem vil ha meg vekk herfra. Hvis de vil ha meg vekk skal jeg lage et helvete for dem først. Jeg prøver å ikke gjøre som de vil jeg skal gjøre, men det er vanskelig».
En kan trekke paralleller til blogg, flere bloggere har takket for seg og forlatt plattformen etter å ha uttalt at de har fått nok av mobbing fra «giftige» medbloggere og denslags. Jeg vil påstå at noen har et vrangsyn og tar for lett på mobbing når en kan si at hatkommentarer, hets og personangrep i noen tilfeller ikke kan defineres som mobbing. For denslags handlinger i flertall ER mobbing. Forfølgelse ER mobbing. At man ikke ender eget liv, eller forsøker ende det, er virkelig et på kanten utsagn.
Skal det virkelig gå så langt?
Jeg vet ikke hvordan det går med Kasper i dag. Han ble plutselig bare borte. Om han sluttet og tok seg en annen jobb, eller om han tok eget liv. Det vil jeg liksom ikke vite. Jeg vet bare at uansett hvor det måtte være, om noen blir mobbet på skole, arbeidsplass, fritidsklubb, sosiale plattformer på internett, så vil jeg alltid stå på slike som Kaspers side, jeg vil alltid være den som sier til gjerningspersonene «slutt». Det vil alltid være noen som vil lage hysteriske overskrifter om mobbing, dramatiserer for klikk og oppmerksomhet, dikter opp hendelser som ikke har skjedd. Dét er noe annet, da vil man se mønsteret, disse vil alltid lage drama rundt seg om et eller annet, det være mobbing eller rus, psykiske diagnoser, psykotiske tilstander og whatever. Men når noen ber om hjelp, eller en ser at noen trenger hjelp, så blir det for dumt å ignorere, og det blir for dumt å poste blogginnlegg som at «jeg har nok drama i mitt liv» eller «hakk i plata»..
Til sist vil jeg si at jeg vil aldri kunne mene at den som blir utsatt for mobbing skal måtte flytte eller trekke seg fra offentlige rom på grunn av andres negative oppførsel. Om det er på skole, fritidsklubb, jobb, blogg, McDonalds, på bussen, TiKTok eller whatever, så er det ikke den utsatte som skal måtte gå, men den andre part, definitivt!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#mobbing #bunnytrash #bunny
Jeg grøsser. Innlegget du sikter til må jo være skrevet av en ondsindig person eller tomhjernet høns.( huff, der var jeg ikke snill i ordvalget) Nei den mobbede skal ikke flytte, men mobberene. Det er vel de fleste enige om, men dessverre funker det ikke slik. Å hjelpe en som blir mobbet på skolen er nesten fulltidsjobb for å beholde den i live. Har erfaring fra en av mine. Startet som misunnelse i barnehagen og fortsatte gjennom hele barneskolen. Er i dag en trygg 40 åring som står støtt i seg selv.
Men ser jo at ordet mobbing også misbrukes da mange tror en enkel episode med erting er mobbing. Da tenker jeg på hva barnebarnet mitt forteller, og hvordan de unge opplever ting. Ord og handlinger.
Vedkommede som har skrevet det er en person jeg ellers liker godt, så jeg ble overrasket her, veldig overrasket for å si det mildt. Det er kanskje et ønske om å fremstå som over gjennomsnittet tykkhudet, hva vet jeg, men det mangler empati synes jeg. Som du beskriver kan mennesker bli utsatt for mobbing over flere år, så det blir på kanten å ytre at en har tilgode å høre om noen som er i stand til å svare med samme mynt (på nett) som har forsøkt å ta eget liv. Det er faktisk personer som har tatt eget liv på grunn av nettmobbing, og jeg vil tørre å påstå at de har gjort forsøk på å stanse det hele, men mislyktes, og dermed knekket sammen. En skal uansett ikke sitte passiv og vente på at det skjer. Begrepet mobbing misbrukes som nevnt lett, for oppmerksomhet, en sinnstilstand, men da ser man gjerne et mønster. Jeg tenker at en skal være temmelig sikker i sin sak om at det er misbruk av begrepet før en fraskriver noen som oppmerksomhetssøkende, fremfor noen som faktisk er utsatt for mobbing. Takk for at du kommenterte og kom med innspill.
Jeg får så vondt langt inni hjerteroten at jeg blir så sint når jeg tenker på hvor grusomt mobbing er 😢
På skolen var jeg den som stod opp og forsvarte den som ble mobbet, for jeg ble så lei meg at jeg begynte å gråte når de gangene jeg så noen som ble mobbet.
Jeg kommer aldri til å sitte passivt å se på at noen blir mobbet. Da jeg jobbet som lærer på ungdomsskolen var det faktisk krav om at vi lærere hadde plikt til å melde i fra hvis vi så mobbing blant elevene. Hvis vi ikke gjorde det kunne vi risikere å miste jobbene våre!
Mobberne er totalt tomme for empati og medfølelse!
Takk for at du tar opp dette ❤
Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke ❤😊
Purr, purr, fra Toril og kattene
Vedkommende som tok opp dette er også blogger på plattformen her. I innlegget bemerkes det også at det er mye mobbing på blogg.no. Noe jeg har tatt opp ved flere anledninger. Alle sier de står opp mot mobbing, men ingen konfrontererer mobberne. Hva de da mener med å stå opp mot mobbing skjønner ikke jeg. Purr purr.
Det er kjempetrist at slikt skjer på blogg.no. Trist det skal være slik 😢
Jeg hadde virkelig stått opp for en bloggvenn hvis jeg hadde sett mobbing her inne. Hadde ikke gjort meg noe å sette en mobber på plass.
Selv så blogger jeg max 3 ganger i uka, og da legger jeg kanskje ikke merke til den/de bloggerne som holder på med mobbing.
Enten må jeg være blind, eller så har jeg ikke vært innom den/de bloggerne det gjelder.
En ting skal du vite, og slike bloggere som deg trenger blogg.no flere av, for du tar opp ting vi alle har godt av å få opp øynene for!
Tror de fleste her inne er «blinde», særlig tatt i betraktning at veldig mange bloggere kommenterer de aktuelle innleggene som er ment som stikk (og det som verre er) til andre bloggere. Nå har det vært rolig en stund nå. Var skikkelig ille før jul.
Mobbing er en syk kultur – uansett! Det er stort frævær av ‘jeget’ her, og det blir dessverre ikke bedre; vi kan prøve å snakke, oppdra og vise holdninger. Har dessverre ikke troa på menneskeheten
Menneskeheten opphører nok snart å eksistere, for det meste blir bare dummere og dummere. Godt er det for de av oss som har gode mennesker i våre liv.
Slik du beskriver det, synes vedkomande bloggar noko kunnskapslaus om mobbing, og har nok ikkje satt seg godt nok inn i temaet.
Ellers er det jo tydeleg at mobbing på nett er fullt ut akseptert i dag 😢. Spesielt når det er politisk ukorrekte som verte mobba.
Kor mykje ser me ikkje i kommentarfelta, og i innlegg på sosiale media, om tinnfoliehattar og liknande mot oss som ikkje blindt godtek og trur på det som MSM og myndegheiter kjem med.
Eg har enda til gode å høyra/sjå ei beklaging for dette, sjølv om det er til fulle bevist at me har hatt rett heile tida.
Slik jeg beskriver det er slik jeg tolker det, og jeg leste som nevnt med vantro, for dette var ikke forventet fra den kanten. Innlegget inneholder også andre påstander som ikke samsvarer med virkeligheten slik jeg oppfatter den, og da om ting som man vanskelig kan ha forskjellige oppfatninger om. Liksom gresset er grønt og himmelen blå. Tinnfoliehatt ja.. skjønner jo nå at slike hatter er en bra ting 😜
Hei
kan du ta for deg også de gangene du har mobbet folk ? eller skrevet om på din blogg ? det er ikkje få vet jeg…. du er en STor mobber på utseendet, om folks psykiske helse og om hvordan DU oppfatter det. du har jo alltid ret, ikke sant ???
Er det meg du snakker til? Utdyp gjerne. Jeg vil gjerne bli et bedre menneske, kanskje du kan hjelpe meg i riktig retning?