Det gikk flere rykter om unge frøken Størseth som vokte opp i fattigdom på Selby i Sør-Trøndelag. Et av ryktene var at hun ble gravid med en av sønnene på en storgård i nærheten. Klasseskillet mellom dem gjorde at han ikke ville vite av henne. Han brukte henne for sex, og da hun ble gravid utsatte han henne for grusom vold slik at hun aborterte.

Livet i Trønderlag var ikke lett. Etter å ha jobbet noen få år som tjenestepike i Stjørdal, dro hun i til USA med store drømmer og et ønske om et liv i rikdom. Frøken Størseth havnet i storbyen Chicago hvor livet som småkårsjente ble byttet ut med noe helt annet, og langt mer eksplosivt.

I Chicago giftet unge frøken Størseth med en ung herre fra Drammen. Altså en norsk mann som også hadde emigrert til Chicago, ble da hennes ektemann. Og navnet til frøken Størseth ble Fru Sørensen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

De to åpnet et konditori som brant ned etter et par år. Med forsikringspengene kjøpte de seg et nytt hus. Det tok ikke lang tid før også dette huset brant ned til grunnen, og nye forsikringspenger kom inn på konto.

Ekteparet Sørensen ble så fosterforeldre for flere barn. De adopterte først en liten jente som het Jennie, deretter Caroline, så adopterte de gutten Alexander, og til slutt ytterligere to jenter, Lucy og Myrtle.

Ekteparet hadde ikke livsforsikring på den tiden, noe fru Sørensen hele tiden var en pådriver for at de skulle få. To av barna, Caroline og Alexander, døde etter kort tid etter de ble adopterte av familien, begge visstnok av kolikk, da lot herr Sørensen seg overbevise av sin om å tegne forsikring.

To dager senere døde han brått, og enkefru Sørensen satt igjen med forsikringspremien som hun nøt godt av da hun tok med seg sine gjenlevende døtre og flyttet til La Porte i Indiana. Her ble hun gift på ny med med en ung enkemann og tobarnsfar fra Kongsberg.

Fra unge frøken Størseth i Sør-Trøndelag, til fru Sørensen i Chicago var det nå fru Gunnes i Indiana. Med tre adoptivbarn fra før hadde nå denne unge damen fra Norge opprettet storfamilie. Hun hadde utvidet med ny ektemann og ble også stemor til to barn på åtte måneder og syv år i tillegg.

Kort tid etter ekteskapet ble inngått ble familien nok en gang rammet av mystisk dødsfall. Denne gangen var det hennes nye ektemanns yngste barn som døde. Hans datter. Visstnok også av kolikk.

Derfra tok det ikke lange tiden før herr Gunnes ble funnet med knust hodeskalle på kjøkkenet i familiens hjem. Ifølge hans kone, nå fru Gunnes, skal kjøttkvernen ha falt i hodet hans, noe både myndighetene og leger synes var en skjør forklaring. Forsikringselskapet bet på og alt gikk igjen i den sorte enkes favør.

Etter kort tid fikk hun nok en gang en betydelig sum forsikringspenger inn på sin konto.

Etter å ha mistet sine to ektefeller, satt tidligere frøken Størseth inn annonser i flere skandinaviske aviser, og holdt kontakt med titalls menn gjennom hemmelig brevveksling. Flere av disse mennene lot seg forføre av disse brevene som visstnok skal ha vært meget erotiske, og da latt seg overtale til å bryte all kontakt med familiene sine, selge sine eiendeler og flytte til henne på gården i La Porte.

I brevene beskrev den to ganger enkefruen seg selv som en ensom og rik enke med seksuell apetitt. Og det var med erotikk og løfter om god trøndersk mat hun fikk mannfolka på kroken. Én etter én forlot disse mennene sine familier og hjem for å flytte til kvinnen på gården i La Porte, Indiana. Og én etter én forsvant de sporløst.

Da frierne ankom gården skal enkefruen ha forført dem med sex for så å ha forgiftet dem om natta, slått dem i hjel med hammer og gravd ned likene i hagen.

Så ble det en vending i historien, og det som ble det siste kjente drapet begått av selbukvinnen fra Trønderlag. Nordmannen med etternavnet Helgelien var en av alle frierne som hadde latt seg forføre, og etter han hadde vært savnet i en periode ble broren, også Helgelien, urolig. Han bestemte seg derfor for å undersøke om det var spor etter broren, og kom over 80 kjærlighetsbrev. Alle skrevet over en 19 måneders periode, og alle fra samme kvinne i La Porta, Indiana.

Helgelien oppsøkte enkerfru Gunnes som bekreftet at hans bror hadde vært på besøk hos henne, men hun fortalte videre at han hadde reist videre til Chicago etter et par dager. Helgerud kjøpte ikke historien hennes og kontaktet da myndighetene og la frem saken for sheriffen i La Porte.

Da sheriffen begynte å snoke gikk det ikke mange dagene før gården i La Porte stod i full brann og hele åstedet gikk fullstendig opp i aske. I etterforskningen og opprydningen av brannen, fant politiet liket av den savnede Helgerud sammen med enkefruens eldste datter. Begge kastet som kompost på en søppelfylling på eiendommen.

Politiet startet en grundig etterforskning, og i brannruinene ble det gjort grusomme funn. Tre skjeletter som de mente mest sannsynlig var enkefruens fosterbarn og stedatter. Det ble også i tillegg funnet et skjelett av en hodeløs kvinne som ble obdusert. De antok dette var enken, men det visste seg at det var det ikke.

I en massegrav på gården dukket det opp det som viste seg å være ytterligere 10 lik. Noen av disse lettlurte mennene som hadde latt seg forføre av erotikk og hjemmelagede trøndernorske måltider.

I jakten etter et bedre liv heter det seg at Belle Gunness, som var født Brynhild Paulsdatter Størseth tok med seg mellom 15–100 mennesker i graven.

Hun skal ha vært horemamma i Chicago, og under sin ferd, forgiftet, slaktet og brukt menneskekjøtt av sine ofre til å lage pølser. Ekte trønderpølser kan man påstå. Og slik ble hun en av verdens mest omtalte og berømte kvinnelige seriemordere. For så å bare forsvinne sporløst.

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#seriemorder #mord #mysterie #usa #norge