Jeg tar meg den freidige frihet til å delvis kopiere deler av min til tider ‘partner in crime’ og medblogger «Gryende» sin meningsytring som hun kommer med i sitt blogginnlegg «Den store skrekken».

Russland har gått til angrep på Ukraina i natt. Det heter seg i media nå at det meldes fra Ukraina at flyalarmen har gått i flere byer, at ukrainske myndigheter har innført krigsrett og at befolkningen oppfordres til å ikke få panikk. Ukraina hevder at de har skutt ned fem russiske fly og et helikopter, mens det russiske forsvaret hevder at de ikke angriper byer, bare militære mål i Ukraina. I natt kom en kunngjøring fra Putin i en TV-sendt tale og han visstnok truet andre land med at ethvert forsøk på å hindre invasjonen vil medføre konsekvenser som man aldri før har opplevd. Jeg har ikke til nå sett TV-sendingen selv.

Her i Norge sitter folk, nødvendigvis ikke alle, men en hel del og er redde for at dette skal ramme Norge, jeg leser tydelig skrekk hos medbloggere, venner, bekjente og ukjente på sosiale media. Jeg personlig tenker, ikke for å være ufin, at flesteparten har ene og alene mer seg selv i tankene, enn hva de har av medfølelse og omtanke for sine medmennesker. I media står det at NATO-sjef Jens Stoltenberg fordømmer angrepet på det sterkeste. Folk har nå begynt å fornye profilbildene sine på Facebook med det Ukrainske flagg og sympatiserer med Ukraina ut fra de gitte opplysninger.

Jeg personlig har litt tilbakevendende tanker og reagerer på det faktum at Putin og Russland har terrorisert minoritetsgrupper og ødelagt tusenvis av liv i en årrekke uten at noen har gått ut og fordømt det i særlig grad. Nå virker alle til å involvere å bry seg, nå snakker vi om hvor grusom Putin er, en Hitler nummer 2. For her er man i en situasjon som kan ramme en selv.

Alle disse tusenvis av uskyldige mennesker i Russland som har blitt fengslet og torturert, drevet til selvmord og blitt drept, uten at dét har vært noen issue her til lands. Man tilhørte ikke selv gruppen som ble utsatt og hardt rammet, og da bryr folk flest seg ikke. Men nå frykter altså folk å bli rammet selv av Putins vrede. «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv». Hmm.. medmenneskeligheten og nestekjærligheten er til å ta og føle på.

Er det noe som kan måle seg med de skrekkbølger som har ridd befolkningen de siste to årene, så er det uten tvil russernes president, Vladimir Putin, og hans pågående angrep på Ukraina. Som seg hør og bør, så stiller jo vesten generelt og NATO spesielt seg helt og fullt på Ukrainas side i konflikten, hvorpå vi gis et bilde av presidenten som en fullstendig gal krigshisser som det i stadig økende grad fryktes kan stå for opptakten av 3 verdenskrig. Jeg følger «Gryende» her og må si jeg har imidlertid en mistanke om at ting og tang heller ikke i dette anliggendet er helt sånn som det bildet vi får servert i media..

Jeg slutter meg også til å si at nå vet jeg svært lite og ingenting om disse bakenforliggende årsaker til den mildt sagt spente situasjonen mellom Russland og Ukraina ut over det jeg har fått med meg igjennom skumlesinger av nyheter hist og her, så det hverken kan- eller skal jeg snakke så høyt om. Men at vi trygt kan gå ut i fra at det bildet vi sitter igjen med her i Norge ut i fra de nyheter vi får servert, neppe er helt i tråd med de faktiske forhold.

Jeg siterer «Gryende»: «Som vi har vært inne på så uendelig mange ganger i forbindelse med pandemien, så formes vårt virkelighetsbilde, og derav våre meninger og oppfatninger i vesentlig grad av pressen. For ikke bare utformes ordlyden slik at innholdet skal oppfattes på en gitt måte, men de velger også hvilke sider av en sak som skal belyses, og hvilke som mer eller mindre utelukkes. Og når det kommer til saker som denne, så får vi også mye av informasjonen fra USA, hvilket da innebefatter deres vridninger. Og det er jo viden kjent hvilken oppfatning vesten generelt, og USA spesielt har av Russland og Vladimir Putin, hvilket selvsagt vil prege den informasjonen vi mottar betraktelig».

Men så kommer vi til et punkt hvor jeg stiller meg som delvis meningsmotstander til «Gryende», og det er hvor hun ytrer at hun tror «vi kan ta det helt med ro når det kommer til vår egen situasjon oppe i dette her da Norge faktisk her et svært godt naboforhold med russerne». Hun mener at Norge har et bedre forhold til Russland enn de øvrige nasjonene de grenser mot, og hun presiserer at Norge, i kraft av vårt medlemskap i NATO er beskyttet mot angrep fra alle bauger og kanter. Så dermed tror hun at «vi kan ta det helt med ro når det kommer til krigstilstander her på berget».

Da tenker jeg, er dette en oppfatning som også kommer fra de vridninger som eventuelt måtte ha blitt gjort i media? Kan det være at det er skapt et annet inntrykk om Norges forhold til Russland? Eller har Norge «rævsleiket» Putin såpass at man faktisk kan forholde seg trygge? Kan man virkelig tro det ene eller det andre? Jeg kan tro på at Norge har «rævsleiket» Putin og Russland ja, da særlig mtp alle de grusomheter som er blitt begått i Russland uten at våre norske toppolitikere har hevet et øyebryn og fordømt noe som helst. Med media og myndigheter på én side, som konstruerer virkeligheter og fremstiller mangt og mye med egne vinklinger, og president Vladimir Putin(!!) på den andre siden. Da tenker jeg det er naivt og tro noe som helst!